Sv: Hvor mye plass skal barn få ta?
Det er jo helt klart aldersbetinget, men også situasjonsbetinget.
I et fly er det liksom litt lost og det er ikke så mye en kan gjøre for å skjerme andre. Jeg er typen som synes det er greit å tulle med fremmede toåringer som vil underholdes på et fly også, men det gir jeg da såpass tydelig utrykk for at er greit at foreldrene vet det. I de fleste slike situasjoner har foreldrene prøvd å stagge barnet og fått beskjed om at jeg ikke plages, men heller underholdes.
Samtidig er jeg av de som ikke mener en alltid skal dra med barn inn i arenaer som ikke er tilrettelagt for barn og forvente at andre skal ta hensyn. Husker godt at fra perioden 1 år til ca 3 år var å gå på kafe ikke noe positivt for Mazungen, hvorfor i all verden skulle jeg da ta med henne dit. Da ble det kjappe måltider eller et sted med underholdning. Selv som 5 åring er det hennes tålmodighet som ofte avgjør når vi spiser ute. Når du selv tar hensyn til barnets behov er det ikke så sansynlig at barne er til sjenanse for andre. Men jeg forstår og aksepterer at ikke alle andre synes mitt barn er like sjarmerende som meg.
Om jeg har kjøpt biletter til en forestilling der det er en aldershenvisning så forventer jeg at dersom barnet ikke er modent nok til å la andre nyte forestillingen, så går man ut. Hele verden kan ikke dreie seg om meg og mine barn. (utrolig nok).
Kanskje ikke direkte relatert men jeg kom til å tenke på den tragiske saken med jenta som døde på en kirkegård. Når hun klatret på en gravstein. For meg var det konseptet helt snodig. Å la barna klatre på andres gravminner virker for meg som helt absurd å la barna gjøre. Likeledes virker det absurd å ikke forlate en teatersal om ungen storgråter, eller springer foran lerretet på kino.
|