Spinnoff av juletråden: Gifter folk seg i kirken fordi det er fint der?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Men er det ikke også en forpliktelse overfor Gud? Og det vil i alle fall føles unatrlig å inngå en slik forpliktelse med en gud som vitne, når man overhode ikke tror?

Sånn tenker jeg også. (På den annen side, fryktelig praktisk å ha et vitne som man egentlig ikke mener er der, i tilfelle second thoughts.)

[noen]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Den skjønner jeg ikke. Er ikke dåp egentlig en av de Ultimate Kristne Handlingene?

sammen med aC.

[Benmurphy]

(Nå ser jeg at tråden har løpt fra meg mens jeg satt i telefon, men siden det meste var skrevet allerede poster jeg den likevel).

Jeg ville nok ønsket det samme selv om sermonirommene ble byttet om. Min viktigste motivasjon for å gifte meg i en kirke var at jeg syns den obligatoriske delen av ritualet på rådhuset var platt og dårlig, mens jeg syns den obligatoriske delen i Den norske kirke var ganske god. (Jeg har ikke fulgt med på disse greiene siden, mulig noe av det er endret nå). Jeg tror jo dette henger sammen med at kirken har lange tradisjoner, mye øvelse og dyktige folk til å forfatte slikt, noe regjeringens komiteer og høringsinstanser så ut til å ha vært totalt blottet for på 90-tallet iallefall. Jeg kjente dessuten presten godt, hvilket gjorde det greiere å tilpasse resten av innholdet til noe vi var fornøyd med også. Men det gjorde naturligvis ikke noe at Nidarosdomen er kulere enn rådhuset i Trondheim heller da.

Jeg hadde helst sett at det var mulig å gifte seg på Posten ved å sende inn et skjema, da jeg tror denne muligheten ville ha en verdifull opplysende effekt for mange i forhold til hva å gifte seg er, men når man er lovpålagt en sermoni så syns jeg kvaliteten og innholdet i denne er viktig. Og selve ekteskapsinngåelsen er en juridisk handling også om den blir utført av en prest i Den norske kirke; de religiøse delene av sermonien er plassert før og etter denne.

Ben "mail order groom" Murphy

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Må det det? Det er vel det jeg har motforestillinger mot, at teksten skal tilpasses de som ikke-kristne som vil gifte seg i kirken fordi det er pent der. Jeg synes at mange «shopper åndelighet» (ikke veldig godt uttrykk, men jeg mangler noe bedre) og bruker kirkens sermonier når det passer dem selv fordi det er pent/noe alle gjør/fordi svigermor forventer det osv. For meg blir det veldig feil, og hvis jeg var prest ville jeg ha motforestillinger mot å vie noen som egentlig ikke ønsket det kristne budskapet.

Slik jeg har oppfattet det, "forlanger" ikke den norske kirken at man skal la det kristne budskapet forkynnes i en bryllupsseremoni. Talen presten holdes i et bryllup er ikke en preken, men en tale til brudeparet, og jeg synes det er rimelig at presten da prøver å si noe som gjelder det aktuelle brudeparet. Dersom hverken brud eller brudgom er kristne, kan vel presten nekte å vie dem dersom han/hun ønsker det - det ville jeg i alle fall synes var helt greit - men å nekte å vie dem fordi de har bestemte ønsker om hvordan talen skal utformes og hva det skal legges vekt på, det ville jeg synes var ganske urimelig.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Den skjønner jeg ikke. Er ikke dåp egentlig en av de Ultimate Kristne Handlingene?

Jeg ville ikke hatt noe problem med det dersom mannen min ønsket at barnet vårt skulle døpes, mente jeg. Jeg ville ikke tatt initiativ til det selv, og ville ikke båret barnet til dåpen selv, men jeg ville ikke hatt noe problem med handlingen, eller med å delta i feiringen, eller noe sånt.

[Blå]

Interessante problemstillinger.

Jeg ser at det er mange som gifter seg i kirken uten å ha et aktivt forhold til den fordi det er pent og hyggelig og tradisjon. Dem om det, tenker jeg. Selv kunne jeg ha giftet meg i kirken dersom det betydde mye for min mann, men det gjorde det heldigvis ikke og jeg synes at den borgerlige seremonien var pen (og rommet var pent) og seremonien var akkurat passe lang.

Når det gjelder dåp så tenker jeg helt motsatt av Skilpadda. For meg ville det vært vanskelig å døpe mine barn. Jeg er ikke medlem av kirken og jeg er kritisk til veldig mye av det kristendomspresset som det har vært i norsk skole. Ettersom mye av det begrunnes med at det er så mange som er medlem av kirken ville jeg syntes det var vanskelig å melde mine barn inn i den, både for dem individuelt og fordi jeg ville vært med på å bygge opp under et press jeg ikke liker. Jeg ville derimot ikke hatt problemer med å være fadder i en dåp. Jeg har riktignok bare vært fadder ved navnefest, men jeg mener at det er foreldrene som definerer hva fadderen er og skal gjøre og bety overfor deres familie og ville takket ja om jeg ble spurt, også ved en kirkelig dåp.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Sånn tenker jeg også. (På den annen side, fryktelig praktisk å ha et vitne som man egentlig ikke mener er der, i tilfelle second thoughts.)

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

sammen med aC.

Ja, og det lurer jeg og på.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Men er det ikke også en forpliktelse overfor Gud? Og det vil i alle fall føles unatrlig å inngå en slik forpliktelse med en gud som vitne, når man overhode ikke tror?

Nei, når man er ateist så er det ingen gud som vitne.

[Tertit]

Jeg gifta meg i "rettssal nr 1" (byfogden) og det selv om kirka her er veldig flott. Det føltes riktig for 17,5 år siden og føles fortsatt riktig.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Å la barnet sitt bli døpt innebærer at man ønsker at barnet skal bli døpt, men man trenger ikke påta seg noen forpliktelse i den sammenheng.

I følge teksten som blir lest, gjør du som forelder det. Fra dåpsliturgien:

Sitat:

{L} Vil foreldre og faddere reise seg.
{L} Dere som i dag bringer dette barnet til Kristus, skal være vitner om at han er døpt til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Sammen med denne menighet og hele vår kirke får dere del i et hellig ansvar: å be for barnet, lære ham selv å be, og hjelpe ham til å bruke Guds ord og Herrens nattverd, for at han kan bli hos Kristus når han vokser opp, likesom han ved dåpen blir forenet med ham.
Foreldre og faddere blir stående.

[Tjorven]

Vi giftet oss i kirke; uten at det at det skjedde i en kirke var et viktig poeng for oss. Vi ville gifte oss i utlandet, så vi gikk gjennom aktuelle ambassader og sjømannskirker. Valget falt på en skjømannskirke fordi den lå i en by vi synes det var fint å gifte seg i (New York). Så for vår del var lokalisering viktigere enn selve lokalet.

Vi er begge medlem av statskirken og har døpt begge ungene, så det var heller ikke noe problem for oss at det var en kirke som var sted for sermonien.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nei, når man er ateist så er det ingen gud som vitne.

Nei, det sier seg jo selv. Men blir det ikke da som å sverge ved Julenissen (for å trekke inn en tidligere nevnt sammenligning ).

Hatifnatten forklarer det jo greit. Jeg ville ikke ha følt meg hyklersk om jeg giftet meg i kriken dersom brudgommen var kristen, nei. Da ville jeg jo ha visst at "Gud" betydde noe for oss, gjennom hans tro.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Nei, det sier seg jo selv. Men blir det ikke da som å sverge ved Julenissen (for å trekke inn en tidligere nevnt sammenligning ).

Man sverger jo ikke ved Gud/Julenissen. Man kommer med en erklæring mens Julenissen ser på. Og Julenissen ser som kjent alt, så det må jo være greit, synes jeg (og tror man ikke selv på Julenissen, så gjør det vel ikke noe om andre tilstedeværende likevel tror at han ser alt).

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Jeg ville ikke ha følt meg hyklersk om jeg giftet meg i kriken dersom brudgommen var kristen, nei. Da ville jeg jo ha visst at "Gud" betydde noe for oss, gjennom hans tro.

Det står til og med i Det nye testamente at det er greit for kristne å gifte seg med hedninger, fordi de da blir helliggjort gjennom sin ektefelle, eller noe slikt. (Det står også at det er greit å skille seg fra slike, dersom man skulle komme på bedre tanker etter hvert. )

[Røverdatter]

Jeg kjenner mange som gifter seg i kirken fordi de vil ha en tradisjonell ramme rundt bryllupet og fordi kirken er finere enn tinghuset. Ofte følger stort selskap og mye festivitas, og oftest har ikke brudeparet satt sine ben i en kirke siden de ble konfirmert. Jeg tror ikke det er uvanlig at mennesker som ikke er kristne velger kirkebryllup fordi de syns det er finest.

Personlig liker jeg meg svært dårlig i kirker og ville aldri valgt å gifte meg eller gjøre noe som helst tradisjonelt rituale som vedkommer meg i en kirke. Det blir helt feil og jeg ville følt meg hyklersk. Også når jeg er i andres kirkebryllup som gjest så føler jeg at det er ubehagelig å være tilstede i kirken, høre på prestens tale osv.

[Maverick]

Morsomt å se hvor forskjellig man definerer sitt syn på tro, kirke og denslags. Er det rart det blir krig i væla, dere!

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Da er vi jo enige. Hm. Kjedelig.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det står til og med i Det nye testamente at det er greit for kristne å gifte seg med hedninger, fordi de da blir helliggjort gjennom sin ektefelle, eller noe slikt. (Det står også at det er greit å skille seg fra slike, dersom man skulle komme på bedre tanker etter hvert. )

Så praktisk, da. Alle burde gifte seg med en hedning, så man slipper kvalene ved en evt skilsmisse.

[Maverick]

Det står mye festlig i Det Nye Testamentet.

Menn får ikke ligge med menn. Kvinner skal ikke overdrive hårfletningsfrisyrer og stas.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

(..)
Personlig liker jeg meg svært dårlig i kirker og ville aldri valgt å gifte meg eller gjøre noe som helst tradisjonelt rituale som vedkommer meg i en kirke. Det blir helt feil og jeg ville følt meg hyklersk. Også når jeg er i andres kirkebryllup som gjest så føler jeg at det er ubehagelig å være tilstede i kirken, høre på prestens tale osv.

Åh, det er godt å høre at vi er fler, jeg trodde det bare var meg.