Det siste tabu?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg tror det er mange flere damer som altoppslukende ønsker seg barn enn det er menn. Jeg tror foreldrebiten ligger sterkere i damen enn i mannen før barnet er der.

Dette tror jeg også, selv om så klart unntak bekrefter regelen, og dette tror jeg også gjennspeiler seg videre i permisjonsfordeling hos det norske folk. At for mange er dama drivkraften i det, uten at det betyr at mannfolka er noen dårlige fedre av den grunn. De lar bare kona organisere litt. Hvis så kona ikke ønsker barn, så kan også det i større grad være greit, enn når det er motsatt.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Dette tror jeg også, selv om så klart unntak bekrefter regelen, og dette tror jeg også gjennspeiler seg videre i permisjonsfordeling hos det norske folk. At for mange er dama drivkraften i det, uten at det betyr at mannfolka er noen dårlige fedre av den grunn. De lar bare kona organisere litt. Hvis så kona ikke ønsker barn, så kan også det i større grad være greit, enn når det er motsatt.

Jepp. Sånn tenker jeg på det.
Selvsagt finnes det unntak.

[Maverick]

Jeg er litt med Esme der, tror jeg. Jeg kjenner flere menn som virkelig ønsker seg barn, men det er en helt annen sak å finne en dame som faktisk ser på deg som en som hun kan og vil få barn med, og så tror jeg mange barnløse menn har en pussig idé om at de ikke hadde vært gode fedre. Det er nok sårt, men kanskje litt vanskeligere å snakke om, siden det, etter avlevering av sædcelle, er mindre håndfaste ting for en kommende far å snakke om, ergo mer følelser. Og følelser er vanskelig. Vi damer kan greit mikse sammen samtaler om The Motherhood med gørrete detaljer om ammespreng, psycho fødsler og denslags.

[Che]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Og følelser er vanskelig. Vi damer kan greit mikse sammen samtaler om The Motherhood med gørrete detaljer om ammespreng, psycho fødsler og denslags.

Nå leste jeg fort og dyslektisk og leste "robin hood". Likevel gav setningen mening. *imponert over hvor lett enkelte har for å blande inn fødselsrelaterte opplysningen i hvilken som helst setting*

Jeg fikk barn sent, og var innstilt på at jeg ikke skulle ha noen før mitt vakre lille "uhell" kom som julekvelden på kjerringa. Og takk og pris for det! Fikk masse dumme spørsmål og teite kommentarer om at å leve livet uten barn var meningsløst osv. Javel. Jeg skulle ha bare storebror, og fikk så masse kommentarer på hvor ufyselige enebarn kunne bli, og at det var egoistisk av meg å ikke gi han søsken.
Som om det var grunnen til at jeg valgte å få en til. Sånne ting kan man bare bestemme selv.
Hadde noen kommet med kommentarer om barnløshet i dag, om et familiemedlem eller venn/venninne, så hadde jeg nok satt øynene hardt i dem og spurt om de visste akkurat hvorfor vedkommende ikke ville ha barn? Det kan være mange grunner til det, og man skal være forsiktig med å si så mye når man ikke vet årsak. En annen ting er at man må respektere at andre ikke er lik en selv.