Ultimatum

[Kirsebær]

På en måte så vil jeg jo tro at alle som har vært igjennom et samlivsbrudd har stilt ultimatum før de tok steget å avsluttet forholdet sitt.
Selv om det ikke ble sagt.

"Hvis du ikke kan være sånn eller sånn så funker ikke dette og jeg må gå"
Eller man stiller kanskje ultimatet til seg selv fordi man vet at man ikke kan forandre en annen :
"Enten må jeg lære å leve med at mannen min har den og den siden, eller så må jeg gå".

[nolo]

Kloke bær!

[turi]

Tror ikke jeg noen gang kommer til å stille ultimatium, jeg sier heller ifra hvordan jeg må ha det. "Det røykes ikke inne her!".

Jeg har aldri hatt noe ønske om å gifte meg, og hvertfall ikke i kirke med marshmellows-kjole m.m. Mannen sa med en gang at han ønsket å gifte seg, helst kirke med bryllup på hotell og full pakke. Uten å stille noe ultimatium, så kom vi frem til en grei løsning for oss begge.

[Søster]

På den seriøse siden, Allium og Kirsebær sier mye klokt her.

Jeg ville krevd å gå til ekteskapsrådgivning, samlivskurs, psykolog eller noe i den gata, hvis vi nærmet oss et brudd. Særlig siden mannen min er verdt å samle på men til tider like vanskelig å leve med som meg. (banker hardt i bordet). Men noe godt ultimatum er det jo ikke.

Hvis noen i nær omgangskrets/familie utsatte barna mine for noe jeg ikke ville at de skulle utsettes for, så ville vedkommende få beskjed om å slutte umiddelbart/ikke gjenta det igjen, eller holde seg langt unna til de kom på bedre tanker.
Ellers sier jo bæret mye lurt.

Ting som at mannen min plutselig skulle finne på at han ville krysskle seg, så hadde jeg ikke stilt noe ultimatum der. Eller forresten - han måtte lagt på seg noen kilo, og handle klær i butikker jeg sa at han kunne handle i. Og kun i en størrelse som også jeg kan bruke. Ellers hadde det jaggu vært på hue ut :raus:

[Fibi]

Jeg stilte mannen et ultimatum for et par måneder siden. Bytt jobb, eller bytt kone. Heldigvis valgte han å få seg ny jobb. Da hadde jeg bitt tenna sammen lenge nok, og kom til den konklusjonen at enten så fikk han få seg en jobb med mer hjemmetid, eller så fikk jeg bli alenemor på ordentlig. Det er temmelig kjipt å være gift, men samtidig være like mye alene, eller kanskje mer, enn om jeg var alenemor.

Opprinnelig lagt inn av Fibi, her.

Jeg stilte mannen et ultimatum for et par måneder siden. Bytt jobb, eller bytt kone. Heldigvis valgte han å få seg ny jobb. Da hadde jeg bitt tenna sammen lenge nok, og kom til den konklusjonen at enten så fikk han få seg en jobb med mer hjemmetid, eller så fikk jeg bli alenemor på ordentlig. Det er temmelig kjipt å være gift, men samtidig være like mye alene, eller kanskje mer, enn om jeg var alenemor.

Det ultimatumet har sambo fått også. Finn deg en annen jobb hvor du er litt mer hjemme, eller du kan jobbe hele tiden. Alltid. Vi har ikke bruk for deg slik du jobber nå. :kynisk:

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Det ultimatumet har sambo fått også. Finn deg en annen jobb hvor du er litt mer hjemme, eller du kan jobbe hele tiden. Alltid. Vi har ikke bruk for deg slik du jobber nå. :kynisk:

Jeg tror nok det er et ultiamtium jeg kunne stilt og.

[Anne C]

Jeg vil ikke under noen omstendigheter ha flere barn, så hvis mannen veldig gjerne hatt fler måtte han faktisk velge mellom meg og en evt ny dame som ville gi han fler barn.

[Inagh]

Nå har jeg takk og lov nesten aldri vært i situasjoner hvor jeg har måttet stille et ultimatum, så det blir hypotetisk her. Men utroskap, vold, nazisme/rasisme og slikt ville pent havnet i ultimatum-kategorien min, ja.

Jeg slipper å stille ultimatum om at ingen får røyke inne hos oss, fordi vi faktisk ikke har familie eller venner som røyker. Min mor, som røyket seg til døde, måtte pent stå ute på trappa og suge i seg dritten sin, sjuk hun enn var. Jeg vil heller aldri finne på å ta barna mine med meg inn på besøk til folk som røyker inne, men igjen, takk og lov, kjenner vi ikke noen det ville være aktuelt å besøke som bedriver en slik ufyselig hobby.

En eneste gang har jeg stilt et beinhardt ultimatum. Da satte jeg øynene i en overlege og bestemte at Lillemann absolutt ikke skulle ha den medisinen legen ville pumpe ham full av. Jeg visste hva jeg mente, hvorfor jeg mente det, og kunne begrunne det så vel at etter to dager ga legen opp.

[Musemus]

Joda, har stilt ultimatum til en eks-samboer. "Slutt å drikk, få deg en jobb - ellers flytter jeg!" Og heldigvis ville han ikke det, og derfor er jeg gift med verdens fineste mann nå.
(Det er faktisk noe av det jeg er mest glad for i hele livet mitt - at eks ikke ville skjerpe seg)

[Skremmern]

Jeg har til dags dato aldri stilt ultimatum, håper jeg slipper for all fremtid også. Jeg kan egentlig ikke tenke meg en situasjon hvor jeg kunne stilt et ultimatum til noen jeg kjenner.

[Irma]

Hm. Temaer jeg kunne funnet på å stille ultimatum i forhold til er:

- frp eller meg
- røyking innendørs
- dersom jobb ble prioritert foran et velfungerende familieliv
- dersom interesse og ansvarsfølelse overfor felles barn uteble

Jeg er fristet til å dra inn dåp og kirkebryllup også, men vet ikke om jeg ville vært like bastant dersom jeg hadde falt for en som var kristen. Når det gjelder etikk, livssyn, rasisme, Frp osv. så har jeg en følelse av at det ikke ville måtte komme så langt som til et ultimatum. Rett og slett fordi jeg tror det ville stoppet seg litt tidligere. Jeg klarer ikke se for meg at jeg kan tenne på noen jeg vet har rasistiske holdninger.

Dette gjaldt i hovedsak samliv da. Med unntak av røykingen. Jeg ville ikke "sagt opp" bestemora mi om hun stemte Frp liksom.

[Irma]

Jeg kan forresten heller ikke huske å ha stilt et ultimatum noen gang.

[allium]

Når jeg tenker meg om, så har jeg stilt et ultimatum.

Hvis vi skal fortsette sammen, må du slutte å lyve for meg.

Han sluttet ikke.

Mulige ultimatumssaker for meg ville vært:
-dersom Mannen TM ville ha barn
-dersom jeg ble løyet for

Det skal sies at jeg har stilt ultimatum, det endte med at jeg gikk gitt. Når alt det er sagt håper jeg at jeg aldri kommer til det igjen hverken i forhold til Mannen TM eller i andre sosiale relasjoner.

[Kate]

1. Jeg tillater ikke røyking inne.
2. Min kjæreste må like friluftsliv. Hater han teltliv og fysisk aktivitet, passer vi nok ikke sammen.
3. Pga allergi hos barnet mitt kan han ikke ha dyr.
4. Jeg skal ikke ha flere barn, så han må også være ferdig med barn.
5. Han må elske meg fordi jeg er meg, og ikke ønske å forandre meg.
6. Han må være seg selv.

[Poku]

Jeg har ikke stilt ett ultimatum rett ut til noen, men tenkt i mitt stille sinn og så valgt å dra har jeg jo gjort
Men jeg kunne nok stilt noen nå om jeg skulle ende opp i ett forhold, i forhold til livssyn og flere barn bl.a.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg kan forresten heller ikke huske å ha stilt et ultimatum noen gang.

Jeg har stilt et ultimatum en gang. Det var ikke noe kult, for selv om vedkommende valgte meg, så gikk jeg i mange år og lurte på om jeg hindret vedkommende i å gjøre noe som egentlig var viktig for ham, og var redd for at det ble gjort bak min rygg. Det var ingen god følelse, og jeg lurte mange ganger på om jeg heller burde ha tatt ansvaret selv og gått selv enn å la det være opp til ham.

[Susse]

Jeg har måttet be mannen velge mellom kona si og wow.
Han valgte meg, til en viss grad. Dvs. han trappet grundig ned på spilletiden.