Karitas abortuttalelse

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg syns Karita svarte godt for seg. Jeg har full forståelse for at man tar abort hvis man får greie på at barnet har misdannelser som vil føre til at livet vil bli en kamp for dem som allerede er født.

Downs, altså.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Downs, altså.

Jeg har ikke nevnt noen spesiell diagnose. Mennesker født med Downs kan få et riktig så godt liv, og fungere tilnærmet normalt. Jeg tror ikke jeg selv hadde klart å ta abort dersom jeg fikk vite at barnet jeg bar hadde akkurat det syndromet.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg har ikke nevnt noen spesiell diagnose. Mennesker født med Downs kan få et riktig så godt liv, og fungere tilnærmet normalt. Jeg tror ikke jeg selv hadde klart å ta abort dersom jeg fikk vite at barnet jeg bar hadde akkurat det syndromet.

Det var det som var Karitas eksempel. Jeg antok dette var utgangspunktet for din uttalelse.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det var det som var Karitas eksempel. Jeg antok dette var utgangspunktet for din uttalelse.

Nei, det var faktisk ikke det. Spørsmålet gjaldt kromosomfeil. Downs er bare en av flere muligheter da.

[Myrsnipa]

Nå rakk du å quote meg før jeg fikk slettet. Jeg var redd jeg hadde spissformulert meg på en ufin måte, men ser at du svarer uten å være fornærmet, så la det bare stå.

[Vimsen]

Jeg har ingen problemer med den uttalelsen.

[Sitron]

Ikke fra meg. Jeg syns ikke Downs er et gyldig abortgrunnlag. Da går det innunder bekvemmlighetsaborter.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Ikke fra meg. Jeg syns ikke Downs er et gyldig abortgrunnlag. Da går det innunder bekvemmlighetsaborter.

Bekvemmelighetsabort. Da har jeg hørt det også.

[Sitron]

Noen ganger er grunnene, om ikke gode, så uunngåelige.

[Inagh]

Jeg kjenner det rører meg så personlig denne diskusjonen her...

Selv har min mann valgt å sterilisere seg, fordi vi rett og slett ikke orker å være redd for å skulle komme i en situasjon hvor jeg ble gravid igjen...

Jeg har vært gravid fire ganger... En gang har jeg mistet i spontanabort -min andre graviditet endte opp med at veslejenta vår døde i magen min...
Storebror har sine fysiske plager - og Lillebror er sterkt psykisk- og fysisk utviklingshemmet.

Jeg elsker Lillebror som han er! Han er snart to år - men kan ikke gå, kan ikke snakke - kan ikke snu hodet sitt en gang... På en god dag smiler han - og vi som kjenner ham godt vet at han kommuniserer via øynene... Han stråler når han er blid - han gråter når han er lei...

Lillebror er IKKE et mindreverdig menneske - han er like mye verdt som Storebror og alle andre verdens barn til sammen!

Likevel... Med to barn som har spesielle behov - en i mindre grad - en i enorm grad...
Skulle jeg blitt gravid igjen ville dette være en katastrofe - enkelt og greit!

Jeg hadde ikke hatt overskudd - hverken fysisk eller psykisk - til å bære fram et barn til... Redselen for at noe skulle være galt med det... redselen for ikke å orke å følge barnet opp på det viset denne personen ville hatt krav på - det være seg friskt eller sykt...

Skulle jeg blitt gravid igjen, ville jeg, med tungt hjerte tatt fostervannsprøve - og hadde noe vært galt med fosteret, ville jeg - med enda tyngre hjerte - valgt å fjerne fosteret...

Jeg er i mot abort... det er det paradoksale... men jeg vil alltid kjempe for en kvinnes rett til fri abort - innenfor 12. svangerskapsuke.

Vi har valgt å ikke sette oss i den klemma - og har, som sagt, valgt at min mann lot seg sterilisere.
Ikke alle gjør dette av en eller annen grunn...

Noen velger å stole på prevansjonsmidler, så går det "galt" og man blir gravid.
Andre vil gjerne bli gravide - men finner ut at noe er galt med fosteret -
man kan ha tusen og en årsak til at det "ikke passer" å få et barn med fysiske- og psykiske utviklingshemminger.

For meg er det totalt uaktuelt å dømme en kvinne fordi hun fjernet et foster - for ingen vet hva hjertet hennes bærer.

[Polyanna]

Inagh:

Jeg prøver å ha for eksempel deg og din situasjon i tankene når jeg skriver om dette. For jeg vet jo godt at hverdagen med et sykt barn ikke er noe Dissimilis-tilværelse.

Jeg håper likevel det er greit å diskutere dette spørsmålet prinsippielt, uten at det dermed leses som fordømmelse av enkelte menneskers vanskelige valg.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg håper likevel det er greit å diskutere dette spørsmålet prinsippielt, uten at det dermed leses som fordømmelse av enkelte menneskers vanskelige valg.

Ja - det er på dette planet jeg også skulle ønske det gikk an å diskutere slike spørsmål.

Det er så utrolig lett å dømme mennesker når de mener- og gjør noe som strir i mot hva en selv mener, spesielt i ømtålige temaer som dette -
og jeg tror nok det er veldig lett å tolke mange som dømmende, uten at de nødvendigvis er det...

Du nevner så mye riktig i innleggene dine - og det er viktig å sette ting i perspektiv.

[Sitron]

Det viser seg jo at folk drar utenlands for å abortere bort babyer sent i svangerskapet. Hvorfor skulle alle her inne være unntatt fra å kunne være i en slik situasjon? Antyder du at alle her er bedre enn det?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det viser seg jo at folk drar utenlands for å abortere bort babyer sent i svangerskapet. Hvorfor skulle alle her inne være unntatt fra å kunne være i en slik situasjon? Antyder du at alle her er bedre enn det?

Det Hattifnatten spurte om, var om "dere" ville adoptert bort et barn som fikk funksjonshemninger under fødselen, fordi dette ellers ville forringe den "perfekte" familien. Og jeg "antyder" at jeg tror de aller fleste her er bedre enn det, ja.

[Sitron]

Jeg er usikker på om man kan påstå at man kjenner folk via nett så godt at man kan komme med en slik påstand. Påstår du det fordi du ønsker at det skal være slik, eller fordi du tror du kjenner alle her inne såpass godt at du vet hvordan de tenker?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg er usikker på om man kan påstå at man kjenner folk via nett så godt at man kan komme med en slik påstand. Påstår du det fordi du ønsker at det skal være slik, eller fordi du tror du kjenner alle her inne såpass godt at du vet hvordan de tenker?

Jeg påstår forsåvidt ingenting - i første omgang spurte jeg Hattifnatten om hun virkelig tror at noen her vil gjøre noe slikt, og i mitt svar til deg sa jeg at jeg "antyder" at jeg ikke tror noen her ville gjøre det. Naturligvis vet jeg ikke, og naturligvis kjenner jeg ikke alle her.

Men jeg synes det er en ganske grusom ting å antyde at noen andre ville komme til å gjøre, og selv om jeg ikke vet hvordan alle her på forumet ville oppføre seg, så vil utgangspunktet mitt være å ikke tro at noen av dem ville gjøre det.

[Sitron]

Jeg mener at leger bør kjenne sin begrensning ovenfor for tidlig fødte barn og innse at livreddende tiltak ikke alltid er det beste.

[Harriet Vane]

Før abortloven var det til enhver tid mellom 5000 og 18000 barn på barnehjem i Norge. Enda flere var plassert på institusjon for såkalt vanføre og åndssvake. Flere tusen med såkalte "tilpasningsvansker" var plassert på institusjonspesialskoler. På toppen av dette hadde man samebarn-internatene, såkalte friluftsskoler (internatskoler for etnisk norske), årskolonier (også en slags internatskole) og barnepensjonater.

Godt over halvparten av disse var plassert av mor/far/begge foreldrene, ikke av barnevernet. De var plassert på institusjon fordi det ikke passet å ha dem hjemme, fordi mor var syk, fordi foredlrene skulle misjonere i utlandet, reiste i utenrikshandel, skulle jobbe på ambassade, fordi man hadde så mange barn, at et til fikk kabalen til å gå i ball, fordi det ikke var vanlig å ha barn med spesielle behov hjemme, fordi man plutselig fikk så dårlig økonomi at man ikke var i stand til å ta seg av ungene, fordi huset brant, fordi far døde og man ikke lenger hadde inntekt, fordi man var alenemor og ikke ville at noen skulle vite om det, fordi man var alenemor og ikke hadde mulighet på grunn av manglende barnahager til å ta vare på ungene på dagtid osv.

Jeg synes virkelig det er verre at samfunnet tvinger en til å institusjonalisere ungene sine, enn at man kan ta abort. Det er mye verre å ha et samfunn som ikke legger til rette for at man kan ta vare på ungene sine i alle situasjoner så lenge man er frisk, sterk og ikke gal. Det er ikke mange år siden det var slik jeg beskriver, som sagt raste behovet for barnehjemsplasser da abortloven ble innført. Salget av katetere brukt til illegale aborter likeså.

Det er langt bedre at man kan ta abort, både sent og tidlig, enn at man har mange mange tusen uønskede barn på barnehjem og andre typer institusjoner. Og tro meg, disse ungene VISSTE at de var uønsket, at de ikke passet inn, at de hadde gjort det vanskelig for sine foreldre ved å bli født. Hva tror dere det gjør med et menneske å være født uønsket? Hvordan tror dere livet til et uønsket barn blir?

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det er langt bedre at man kan ta abort, både sent og tidlig, enn at man har mange mange tusen uønskede barn på barnehjem og andre typer institusjoner. Og tro meg, disse ungene VISSTE at de var uønsket, at de ikke passet inn, at de hadde gjort det vanskelig for sine foreldre ved å bli født. Hva tror dere det gjør med et menneske å være født uønsket? Hvordan tror dere livet til et uønsket barn blir?

Hvis man mener at et foster har rett til liv, og abort er drap, er ikke dette et gyldig argument.

For hvem har rett til å vurdere at et annet menneskes liv ikke er verd å leve, og å handle deretter?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Hvis man mener at et foster har rett til liv, og abort er drap, er ikke dette et gyldig argument.

For hvem har rett til å vurdere at et annet menneskes liv ikke er verd å leve, og å handle deretter?

Nei, hvem har det.

Jeg ser i hvertfall at hundrevis av godt voksne mennesker har vokst opp som uønsket av foreldre og samfunn, og livene deres har vært så grusomt vonde at de selv ofte forteller at de skulle ønske de aldri var født. mange av dem har store psykiske problemer, har mange selvmordsforsøk bak seg og senest i forrige uke var det 3 stykker som lyktes i forsøket.

Å være uønsket er ikke et godt liv.