Spørsmål om skikk og bruk i barnedåp

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

:yaiks: Så mange som mener at man bør. Bør er et ord som skulle vært tatt med på trappen og forvist fra språket og hodet vårt.
Man bør absolutt ingenting. Man bør ikke gå i kirken om man ikke har lyst. Og man kan likevel takke ja til invitasjonen om man ønsker det.

Man kan alt.
Man kan også være hyggelig å dukke opp i kirken selv om man ikke har lyst. Men man bør ikke. :grøsse:

Kudos for fantastisk kul kjepphest! På alvor, jeg er ikke ironisk altså.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

:yaiks: Så mange som mener at man bør. Bør er et ord som skulle vært tatt med på trappen og forvist fra språket og hodet vårt.
Man bør absolutt ingenting. Man bør ikke gå i kirken om man ikke har lyst. Og man kan likevel takke ja til invitasjonen om man ønsker det.

Man kan alt.
Man kan også være hyggelig å dukke opp i kirken selv om man ikke har lyst. Men man bør ikke. :grøsse:

Ja, selvfølgelig kan man alt. Men man risikerer jo å skuffe eller støte andre mennesker. Jeg syns dette handler om respekt for de som har invitert til barnedåp. Dropper man kirka uten god grunn syns jeg det er litt respektløst. Jeg har nylig døpt minstesøster. Jeg ville blitt veldig skuffet om noen droppet kirka og kun kom til selskapet etterpå. Det ville forundret meg også. Inviterer man til barnedåp inviterer man til barnedåp, ikke bare til selskapet etterpå.

[Filifjonka]

Jeg syns det er naturlig å delta i hele opplegget når man er bedt i dåp eller navnefest. Jeg har ikke noe personlig forhold til hverken kirkelig dåp eller humanetisk navnefest. Den siste seremonien er vel forsåvidt den som oppleves som mest fremmed og irriterende for meg, men blir jeg invitert så lager jeg selvfølgelig ikke noen sak ut av det. En times blablabla av de fleste slag kan jeg fint leve med, uten å måtte markere mine holdninger på noen som helst måte. Det er ikke de som er viktige ved en sånn anledning.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Man kan alt.
Man kan også være hyggelig å dukke opp i kirken selv om man ikke har lyst. Men man bør ikke. :grøsse:

Jeg liker heller ikke ordet "bør". Men når man bryter med tradisjon, så synes jeg at man skal fortelle de involverte hvorfor man gjør det. Jeg hadde blitt litt satt ut dersom ingen hadde møtt opp i kirka da jeg døpte mine barn, man hadde stilt mannsterke til festen. Dette fordi det ville ha vært en reaksjon overhodet ikke hadde ventet meg. Hadde de snakket med meg på forhånd og forklart hvorfor de ikke stilte i kirka, så hadde jeg nok taklet det mye bedre. Man MÅ ingenting, men kan trenger ikke være UFIN av den grunn.

[Toffskij]

Intrisangt. Jeg har alltid tenkt at det er ganske valgfritt, nettopp fordi en del føler seg utilpass under gudstjenester. Jeg har alltid møtt opp selv, altså, men jeg har pleid å tenke at det måtte være greit å bare komme i selskapet etterpå.

[Veronal]

Jeg vet at jeg ville blitt mer uglesett av Familien hvis jeg hadde droppet både dåpsfeiring og dåpshandlingen enn hvis jeg bare hadde droppet dåpshandlingen som i Familien utelukkende blir gjennomført av hensyn til tradisjon og forventinger. Jeg har droppet begge deler i Familien, faktisk. Av forskjellige grunner (som jeg ikke har tenkt å dele her ).

[September]

Er man invitert og har takket ja, så bør man gå i kirken.

[Mor til 4]

Det er ikke obligatorisk, men jeg synes man bør.

[Divine]

Jeg er enig med ElinM.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg er enig med ElinM.

Nei, det er du ikke. Det er jeg som er enig med deg. Og så bare utdypt litt mer.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Nei, det er du ikke. Det er jeg som er enig med deg. Og så bare utdypt litt mer.

Ok, da.

[Irma]

Hvis det var slik at innholdsbiten av kirkens seremonier var entydige og innholdet "fasiten" i forhold til de som velger disse seremoniene i sitt livsløp, så ville kirken fått mange arbeidsledige tror jeg. Hvis jeg har lest statistikk riktig er det rundt 30% av den norske befolkning som anser seg som kristne i en eller annen grad. Jeg antar at det er et mye større antall som benytter seg av kirkens seremonier.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg tenker at folks begrunnelse for valg av seremoni ikke har noe særlig betydning i forhold til om man møter opp i det man er invitert til eller ikke. Er jeg invitert til barnevelsignelse møter jeg opp i barnevelsignelse. Er jeg invitert med plass til seremoni i HEF-regi så møter jeg opp og jeg tenker at hva de som inviterer har for begrunnelse ikke er så interessant i den sammenheng.

Jeg møter også alltid opp, og tror at det er det vanligste. Det er det prinsippielle jeg diskuterer.

[Divine]

Er det egentlig vanlig å boikotte dåp eller navnefester på grunn av personlig overbevisning?

[Verdande]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Er det egentlig vanlig å boikotte dåp eller navnefester på grunn av personlig overbevisning?

På prinsipielt grunnlag mener jeg at når man velger å døpe, og dermed melde barnet sitt inn i et trossamfunn, så må man også stå for at det er det man gjør. Dette standpunktet har ført til at jeg ved (hittil) to anledninger har takket pent nei til dåpsinvitasjon. :sær:

De gangene jeg faktisk har vært i barnedåp, har jeg selvfølgelig vært til stede i kirken. Jeg ville aldri sagt ja til å være fadder.

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Da jeg ble døpt valgte jeg bevisst å ikke ha selskap fordi det ville være et minefelt.

Hattifnatten begynte tidlig å ta ansvar for eget liv.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Hattifnatten begynte tidlig å ta ansvar for eget liv.

Evt. Hattifnatten ble døpt i ungdom-/voksenalder.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Hattifnatten begynte tidlig å ta ansvar for eget liv.

Man trenger ikke bli døpt som baby.

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Man trenger ikke bli døpt som baby.

Johoho.

[LilleRosin]

Jeg dulter på Divine.