Er gravidmagen allemannseie?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg var ute og shoppet med en venninne da jeg var gravid. Vi møtte noen felles kjente og de kommenterte at det var så koselig at vi var gravide samtidig. Hun var ikke gravid...

Ops.

Opprinnelig lagt inn av Robyn

Har man ikke noe positivt/pent å si får man heller la være å si noe.
Gravide er vel kjent for å være litt mer hårsåre enn de fleste.

Men poenget er vel nettopp det at noen reagerer uansett og anser det meste som kritikk, når det egentlig er ment for å være hyggelige og velmenende bemerkninger. "Oi, så stor du er" anser jeg som positivt - [Dæsken, så flink du er til å gro baby og produsere fostervann.]

[Robyn]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men poenget er vel nettopp det at noen reagerer uansett og anser det meste som kritikk, når det egentlig er ment for å være hyggelige og velmenende bemerkninger. "Oi, så stor du er" anser jeg som positivt - [Dæsken, så flink du er til å gro baby og produsere fostervann.]

Altså, de fleste har vel antenner til å plukke opp det som er ment som en hyggelig kommentar og ta det pent.

Jeg ble ikke såra eller vonbråten over alle kommentarene, men litt irritert og lei.

En kommentar som 'oi, her har det skjedd ting' eller andre ting sagt med latter og smil på en hyggelig måte er noe helt annet enn 'guri så diger magen din er, hvor skal dette ende???' Og gjerne med en kommentar at 'så stor var ikke jeg under noen av mine svangerskap'.
Da forsvinner det positive uansett hvor velvillig man prøver å være.

Før jeg selv ble gravid var jeg litt på linje med HI, men siden jeg visste at dette er sensitivt for mange, lot jeg være å kommentere så mye. Jeg anser imidlertid kommentarer av typen "så fin mage du har fått" som rimelig safe.

Nå er jeg selv høygravid, og i løpet av svangerskapet har min paranoide beredskap dessverre steget jevnt og trutt. I begynnelsen var det bare hyggelig å få mage-kommentarer, men nå som ingen pene klær passer lenger, og jeg sjelden føler meg spesielt flott, setter jeg lite pris på "oi, så diiiger du har blitt!" eller "si meg, hva har du spist for noe?". Som gravid er man jo forberedt på å legge på seg, men man vet samtidig at det beste for både en selv og barnet er en moderat vektøkning (alt ettersom hva slags utgangspunkt en har, selvfølgelig). For min egen del vet jeg at jeg ideelt sett burde lagt på meg litt mindre, spist litt sunnere og bevegd meg litt mer gjennom svangerskapet. Da er det lett for at kommentarer på utseendet treffer samvittighetsnerven min, og ergo sårer meg.

[Nessie]

Jeg er superlat i dag, og sier meg enig i alt Skremmeren sier og mener i denne tråden.

[Candy Darling]

Jeg, for min del, ble først og fremst så inn i hampen lei av alle dustete kommentarer. Nå var jeg stor begge gangene, jeg ser det; jeg bærer veldig langt ute og lavt, så åpenbart ser det ut som jeg skal føde fra sånn ca. 7 mnd. Nå har min søster akkurat født ( ), og hun så helt likedan ut, og jeg ser jo at det er litt ekstremt.

Men jeg gikk altså med den magen 24/7. Når alle mennesker i verden skal sperre opp øynene, oie og akke seg, flire og dulte og komme med presumptivt morsomme kommentarer, så er det rett og slett for mye. Særlig på slutten, når jeg var ganske lei; jeg er ikke spes fan av å være gravid i utgangspunktet. - Oi, når tror du den eksploderer, hvor stor har du tenkt å bli, egentlig, du er myyye større enn jeg var da jeg fødte - 3 mnd igjen, virkelig? Hver dag, gjerne de samme menneskene. Hele føkkings tiden.

Selv sier jeg kun "Oi, så fin du er, for en flott mage, du bærer den så fint" og lignende ting. Bortsett fra med søsteren min, da, for hun var så utrolig irriterende mot meg. :Paybacktime:

[Maverick]

"Åj, så SVÆR du har blitt!"

"No shit, Sherlock?"

Jeg dobla vekta mi. Kommentarer på størrelse ble etterhvert rimelig irriterende.

[Kaija]

Jeg er enig med Skremmern i det meste her.

Selv har jeg vært like gravid i puppene og rumpa som i magen, og har vel heller sett feit enn gravid ut. Jeg elsket uansett kommentarer om gravidmagen min, mens jeg ikke kunne fordra feit og fin-kommentarene som enkelte kunne lire av seg. Frekke folk!

På en og samme dag opplevde jeg forresten først vantro kommentarer over at jeg i det hele tatt var gravid, og så fra noen andre, imponert beundring over hvor svær magen var, og at den enda skulle strekke seg i 7-8 uker til. Jeg satte absolutt mest pris på sistnevnte.

[emm]

I svangerskap nr 1 skulle det mye til for at magen og størrelsen min ikke ble et tema, for å si det mildt. Da husker jeg at jeg kunne bli litt sliten av å måtte forholde meg til det hvor jeg enn gikk og traff kjente. Koselig kommentarer og noen som ville klappe og kjenne synes jeg derimot var veldig hyggelig. I svangerskap nr 2 ble ikke magen gravidestor før helt på slutten, i sum synes jeg det var et finere svangerskap, men på en litt trist måte. For da ble forskjellen så tydelig på det med fleipete kroppskommentarer og utelukkende hyggelig gravidekommentarer så klar for meg.

[Smula]

Kommentarer som går på størrelsen på magen kan sies på så mange måter. Det er ikke alle måtene som er like hyggelige. Jeg har hatt stor mage i alle mine tre svangerskap, og i alle mine tre svangerskap har dette blitt kommentert. Første gang jeg fikk høre "Håhå, du har vel ikke lenge igjen vel?" i dette svangerskapet var jeg ikke halvveis engang. Forsåvidt greit nok det, men når jeg da sier at "joda, det er lenge igjen, jeg får bare veldig stor mage tidlig, jeg", så er det litt unødvendig når samtalen fortsetter i retning "Åj, ja da blir det en 6-kilos! Jeg kjenner ei som var så svær som deg, og hun fødte en rekordfeit unge", eller "fytti katta, det kommer til å bli lettere å hoppe over deg, enn å gå rundt". Jeg har ingen problemer med å takle kommentarer jeg får når det kommer til min gravide mage, men som med det meste annet så går grensa mi ved hånlatter og "mobbing". Jeg foretrekker også at folk spør før de tafser på kroppen min, selv om det er en baby der inne så er det først og fremst MEG som ufrivillig blir offer for skitne, fremmede hender. Jeg føler meg utilpass selv når folk jeg kjenner plutselig begynner ta på magen min uten videre, men jeg er ikke noen utpreget ta-på-person og liker holde folk litt på avstand såfremt jeg ikke selv inviterer dem, eller får muligheten til å bestemme selv om jeg ønsker å bli strøket på.

[Mjau]

Da jeg var gravid sist var det en som tok meg på magen når jeg kanskje var 8 uker på vei. Var jo bare litt flesk der, men jeg syns det var rørende uansett, for det var med omsorg det ble gjort.
Tror og håper jeg klarer å ta alt i positiv mening nå også jeg. Det er jo koselig da
Selv tar jeg sjelden gravide på magen. Bare om jeg eller den gravide spør først. Da syns jeg det er veldig koselig å få lov til å kjenne litt.

[Daisy]

Jeg husker jeg ikke likte så godt å bli tatt på magen i hytt og gevær, men jeg også syntes at gravide på forum i overmåte tok innover seg velmenende kommentarer og gjorde de om til noe negativt. Det virker ofte som om man rett og slett ikke KAN si noe riktig til en gravid
Hadde man latt være å si noe hadde vel det vært feil det også.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Sybil, her.

Jeg husker jeg ikke likte så godt å bli tatt på magen i hytt og gevær, men jeg også syntes at gravide på forum i overmåte tok innover seg velmenende kommentarer og gjorde de om til noe negativt. Det virker ofte som om man rett og slett ikke KAN si noe riktig til en gravid
Hadde man latt være å si noe hadde vel det vært feil det også.

Dette synes jeg var et svært arrogantv innlegg som illustrerer godt noe av poenget mitt. "si noe riktig til en gravid" som om man slutter å være en kvinne med sin personlighet om man blir gravid? Gravide er ikke en ensartet gruppe. En grå mus av en kvinne som ønsker seg mer oppmerksomhet vil antagelig synes det er fabelaktig å få masse oppmerksomhet. En kvinne som meg, som har tydelig kroppsspråk på at jeg ikke ønsker at folk skal føle seg for privat vil høyst sannsynlig hverken like mageklapping eller kommentarer. Folk får rett og slett prøve å bruke litt sunn fornuft og det de har av menneskekunnskap,som ellers i samkvem med andre mennesker.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Dette synes jeg var et svært arrogantv innlegg som illustrerer godt noe av poenget mitt. "si noe riktig til en gravid" som om man slutter å være en kvinne med sin personlighet om man blir gravid? Gravide er ikke en ensartet gruppe. En grå mus av en kvinne som ønsker seg mer oppmerksomhet vil antagelig synes det er fabelaktig å få masse oppmerksomhet. En kvinne som meg, som har tydelig kroppsspråk på at jeg ikke ønsker at folk skal føle seg for privat vil høyst sannsynlig hverken like mageklapping eller kommentarer. Folk får rett og slett prøve å bruke litt sunn fornuft og det de har av menneskekunnskap,som ellers i samkvem med andre mennesker.

Altså nå snakker Sybil om gravide på forum, og der er de så absolutt en ensartet gruppe. (Tittet innom snartmamma i det siste?) Det er uendelig mange tråder om folk som er sure, sinte, såra og pissed off fordi noen sa noe feil til dem, og det går stort sett utelukkende i gravidsnakk. Snakker vi RL er jeg enig med deg.

[LimboLine]

Jeg ble drittlei av at folk sa at magen var så stor, blabla. For den var ikke det, og det er da unødvendig å lyve!
Jeg hadde blitt lei om absolutt alle hadde kommentert at den var for liten også.
At folk ville ta på magen, var stort sett ok, men noen ganger følte jeg litt ubehag.
Jeg klarer ikke dy meg selv, og må borti gravide mager på kjentfolk.

[Trulte]

At guttungen til stadighet sier jeg har stor mage er bare koselig. Men når han trør til med at jeg har stor rompe i samme åndedrag... Ja det er jo en forskjell der.

[Trulte]

Siden jeg har kommentert andres gravide mager, så må jeg tåle at de kommenterer min. SÅ LENGE det ikke er resten av kroppen min! Og folk jeg kjenner kan ta på den ( de jeg liker). Men hvis fremmede gjør det synes jeg det er litt snålt.
Jeg er stolt over gravidemagen min, og liker best når jeg går i ettersittende klær, for da ser jeg gravid ut og ikke brei.
Men jeg blir jo litt lei av den evigvarende kommentaren; nå er du blitt stor. Ja nå kan jeg se det etc.. Men det er jo bare fordi den kommmer daglig, ikke fordi jeg blir fornærmet.

[Agurke]

Jeg blir ikke såra og vonbroten, dersom noen omtaler magen min som stor. Men jeg synes ikke det er kjempegøy heller, spesielt ikke når svangerskapet går mot slutten og man får høre det opptil flere ganger daglig.

Det er helt greit å få kommentarer, det er verre med magetafsinga. Jeg synes det er motbydelig at det kommer mennesker, kjente som ukjente, bort til meg for å stryke på og kjenne spark.
En kollega kom bort og tok skikkelig tak i magen da jeg var to måneder på vei. To måneder!

[Agurke]

Og ang. kommentarer. Da jeg var gravid med jentungen var jeg student og i praksis. Og veilederen min(det må nevnes at han var veldig usikker på seg selv og maks. konestyrt og kuet) lurte på om vi ikke skulle gå på personalrommet og "pule på en tvilling". Han hadde hørt at gravide ble så fryktelig kåte underveis i svangerskapet, nemlig.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Agurke, her.

Og ang. kommentarer. Da jeg var gravid med jentungen var jeg student og i praksis. Og veilederen min(det må nevnes at han var veldig usikker på seg selv og maks. konestyrt og kuet) lurte på om vi ikke skulle gå på personalrommet og "pule på en tvilling". Han hadde hørt at gravide ble så fryktelig kåte underveis i svangerskapet, nemlig.

Er det ikke vakkert?

Jeg var ute på by'n da jeg var nygravert med nr. 2, og prøvde å bruke min svangre status som høflig avslag, (ung og dum, ja), og fikk vite at "da trenger jeg jo ikke bruke gummi! "

[morgana]

Opprinnelig lagt inn av Agurke, her.

Og ang. kommentarer. Da jeg var gravid med jentungen var jeg student og i praksis. Og veilederen min(det må nevnes at han var veldig usikker på seg selv og maks. konestyrt og kuet) lurte på om vi ikke skulle gå på personalrommet og "pule på en tvilling". Han hadde hørt at gravide ble så fryktelig kåte underveis i svangerskapet, nemlig.

:gådd:!!!