Kan de kjøre til Sverige for å shoppe så kan de jammen i meg jobbe

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Tja. det er nå en grense også. Jeg er en ordentlig innbitt tilhenegr av velferdsstaten, men tilliten må gå begge veier. Det ER snodig med en sykemeldt snekker som kan skifte tak på egen bolig.

Jeg er av den oppfatning at kan du stå på bena og kreke deg på jobb, så er du på jobb. Dvs, at er jeg så syk at jeg ikke kan dra på jobben, da kan jeg faktisk ikke handle heller, sånn vanligvis. jeg har vært delvis sykemeldt for bekkenløsning, og da brukte jeg sykemeldingstiden på trening og hvile. Ikke shopping.

Det finnes selvsagt unntak, og noen er sykemeldte i utrednings/rehabiliteringsfase, andre har psykiske problemer, problemer med utbrenthet, arbeidsmiljø, noen kan se skikkelig freshe ut og ha store smerter osv.

Nettopp av alle de grunnene til sykemelding som man ikke kan SE, gjør at man skal benytte egenmelding og sykemelding med respekt, slik at det blir en allmen tillit i befolkningen til at er man sykemeldt er det en god grunn til det.

jeg håper jeg ordla meg tydelig, for jeg mener ikke å tråkke noen på tærne, altså.

Vet du, nå er du minst like fordomsfull og forutinntatt som de du ikke vil assosieres med. Det vitner om at du har lite forståelse for at sykdom har mange grader og at det slett ikke er slik at den sykemeldte skal være halvdød og hjemme i sin seng eller på sykehus. Det at du velge å være snill pike å kreke deg på jobb med alskens sier mer om ditt ønske om å være pliktoppfyllende offer enn andres hang til "slaraffenliv".

Jeg har vært sykemeldt mye det siste året, men vet du Mim både legene mine og mine arbeidsgivere har applaudert det at jeg har gjort det jeg har orket i disse periodene. Om det har vært på gå på kino eller å ta en tur over et fjell, vel så er det ting som gjør at man faktisk blir friskere. Det at man gjør ting man synes er ok og som man makter gjør at endorfiner stimulerer kroppen slik at man faktisk kommer raskere tilbake til jobb. Når man har gjort som deg og er døden nær, vel så tar det faktisk lengre tid å komme tilbake fordi man er såpass skakk kjørt.

Det å betvile andre menneskers sykdom er fordummende for den som gjør det. Selv har jeg en for det meste skjult sykdom og folk kan undres på hvorfor jeg kan gjøre som jeg gjør når jeg er alvolig syk, men vet du Mim de som er såpass sneversynte synes jeg synd på.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jepp. Selvsagt. Uføretrygd er noe annet enn sykemeldinger.

Jepp. Det ble derfor litt forvirrende med en pekefinger om sykemeldinger i en tråd som inntil da handlet om uføretrygd. Du forklarte ikke det logiske hoppet veldig godt, og det ble egentlig bare ganske meningsløs moralisering over noe som ikke hadde noe særlig med saken å gjøre.

[Mrs. Longbottom]

Jeg er sykemeldt nå, og er på trening hver dag, det kan vel muligens provosere noen. Men det er viktig å bli i bedre form, og sykdommene mine gjør at jeg ikke har energi til det etter en arbeidsdag. dermed er det jobben min for en periode, med håp om at det påå sikt skal øke arbeidsevnen min.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg innrømmer glatt at jeg "tenker mitt" når unge mennesker går sykemeldte i årevis for å "finne seg sjæl" eller "bare tenke litt på seg selv" i en periode" (Ja, så gjør det da, helt greit, men slike ting synes jeg ikke det bør være staten som finansierer.) At "luksusproblemer" fører til langvarige sykemeldinger i verdens rikeste land, gir meg en vond smak i munnen når vi vet at de pengene kunne kommet så mye mer til nytte andre steder.

Kanskje det er fordi du er såpass fordomsfull at de sier at de må tenke litt på seg selv? For det er nok ikke mange leger som sykemelder unge mennesker over tid uten at det er en god grunn til det. Tro det eller ei men det finnes et tilsyn som se over saker.

Hvor mener du at pengene kommer til bedre anvendelse?

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det er mye lettere å få en urettmessig sykemelding for en lengre eller kortere periode, enn det er å få "ufortjent" uføretrygd selvsagt. Hvis det virkelig finnes mennesker i sin beste alder som ønsker å være uføretrygdet, synes jeg nesten synd på dem. Triste greier. Jeg tenkte først og fremst på sykemeldinger i mine innlegg. Går faktisk ut fra at de aller, aller fleste som har uføretrygd har god grunn til å ha det, og det bør ikke bli sånn at man ikke tør bevege seg utenfor døren av frykt for hva folk vil si. Jeg innrømmer glatt at jeg "tenker mitt" når unge mennesker går sykemeldte i årevis for å "finne seg sjæl" eller "bare tenke litt på seg selv" i en periode" (Ja, så gjør det da, helt greit, men slike ting synes jeg ikke det bør være staten som finansierer.) At "luksusproblemer" fører til langvarige sykemeldinger i verdens rikeste land, gir meg en vond smak i munnen når vi vet at de pengene kunne kommet så mye mer til nytte andre steder.

Men, hvem kan være sykmeldt i årevis, da? Man kan jo ikke være sykmeldt mer enn et år, og når du har brukt opp det året, har du 6 mnd karantene før du kan bli sykmeldt igjen.

Når noen sier at om man greier å stå på bena og kreke seg på jobben så går man på jobben og ikke i sykemelding så blir jeg jo øm på tærne. For på jobben min hjelper det ikke en millimeter å klare å hverken stå eller sitte. Jeg må kunne tenke.

Til gjengjeld vil jeg no neppe gidde å være sykemeldt om jeg brekker benet en dag. Antagelig ikke om det er armen heller, hvis bare den andre armen virker. Jeg går på jobb om ryggen er vond eller om hodet banker. Har jeg omgangssyke så jobber jeg kanskje hjemmefra. Er ungene syke så jobber jeg også hjemmefra. Dermed har jeg en jobb hvor jeg kan jobbe mens mange andre måtte vært sykemeldt.

Min venninne jobber i matvareproduksjon. Hvis hun har et lite sår på hånden - uansett hvor lite - så skal hun sykemeldes på grunn av smittefare.

Og jeg kan altså ikke jobbe hvis jeg ikke greier å tenke.

Både min venninne med kutt i fingeren og jeg med det dumme hodet kan fint drikke te på kafé. (Det vil si - hodet mitt var såpass dumt at jeg ikke hadde sjans til å orke å gå på noen kafé heller. Jeg ville antagelig ikke funnet veien hjem igjen.)

Men en programmerer som ikke klarer å huske fødselsdatoen til sine egne unger kan altså ikke programmere.

Jeg vet jo at min sykemelding for dette var helt riktig. Og jeg vet at Mim er enig. (Regner jeg med).

Det jeg mener er at også når man er sykemeldt så kan det hende det er helt berettiget selvom det ikke er synlig hvorfor. Jeg vet at min venninne gråt og var knust da noen kommenterte at hun måtte være frisk til å ikke kunne jobbe fordi de møtte henne i skauen med hunden en dag. Etter det gikk hun ikke ut av døra om hun var sykemeldt. (Hun er mer følsom enn meg.) Men hun kan jo faktisk ikke gå på jobb med kutt i fingeren sin - det er faktisk lovregulert at hun skal sykemeldes ved sår. (Eller regulert ved forskrifter, husker ikke hva hun sa.)

Også er det jo sånn at man kanskje får sånn litt behov for å forklare seg sånn at ingen skal tro at jeg er en sånn snyltegreie.

[Blåbær]

Klage over fordommer og samtidig fordømme en annen gruppe i samme innlegg?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Kanskje det er fordi du er såpass fordomsfull at de sier at de må tenke litt på seg selv? For det er nok ikke mange leger som sykemelder unge mennesker over tid uten at det er en god grunn til det. Tro det eller ei men det finnes et tilsyn som se over saker.

Hvor mener du at pengene kommer til bedre anvendelse?

Pengene kunne så klart kommet bedre til nytte de fleste andre steder: Skole, barnevern, eldreomsorg, og selvfølgelig i så utrolig mange andre land som ikke har fullt så mye å rutte med som oss. Det må da være lov å mene at lange "ta det med ro og tenke på hva du vil med livet ditt," sykemeldinger ikke er noe jeg ville prioritert å bruke velferdspengene på. Jeg tviler ikke på at slike pauser i livet kan komme mange til god nytte, men dette er absolutt noe man bør finansiere selv, etter min mening. Dette har forøvrig ingenting med fordommer å gjøre, Skvetten! Jeg uttrykker min mening om ressursbruken i Norge, og det hadde vært fint om jeg kunne få gjøre det uten å få skylden for brorparten av sykemeldingene i landet. Vi kan gjerne diskutere, men jeg gidder ikke nok en "rine er så slem at alle rundt henne sikkert er sykemeldte" diskusjon.

[GydaG]

Hvis man er uheldig nok til å gå på en psykisk smell er det så utrolig m
lite akseptert å snakke om i dette landet at man kvier seg virkelig til å gå ut og være ærlig nok til å si at man har angst. For meg var det faktisk i perioder slik at jeg kunne gå ut døra, ned til postkassen og så få et panikkanfall som gjorde at jeg trodde jeg kom til å dø foran postkassen som gjorde at jeg gravde meg ned under dyna og ikke orka tanken på å stå opp på mange dager.
Hvis jeg hadde latt være å kjempe meg ut døra, å tvinge meg selv til å reise i bursdagsselskaper til nær familie, eller å gå i butikken for å handle det daglige brød hadde jeg ikke vært her i dag.

Jeg skjønner jo at det faktisk finnes folk som "utnytter systemet" men da tenker jeg mer på de som både mottar trygd og som samtidig jobber svart og fikser og ordner litt etter sine egne regler. Jeg tror ikke det er friske, oppegående mennesker som med åpne øyne går inn i trygdesystemet og syns de har vært smarte som kan leve på statens minstesatser resten av livet. For det er faktisk ikke lukrativt å ikke være i stand til å opparbeide seg en anstendig lønn.

Opprinnelig lagt inn av Blåbær, her.

Klage over fordommer og samtidig fordømme en annen gruppe i samme innlegg?

Meg?
Isåfall -

Kjenner jeg skriver litt mer med de ømme tærne enn med hodet her i dag.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Pengene kunne så klart kommet bedre til nytte de fleste andre steder: Skole, barnevern, eldreomsorg, og selvfølgelig i så utrolig mange andre land som ikke har fullt så mye å rutte med som oss. Det må da være lov å mene at lange "ta det med ro og tenke på hva du vil med livet ditt," sykemeldinger ikke er noe jeg ville prioritert å bruke velferdspengene på. Jeg tviler ikke på at slike pauser i livet kan komme mange til god nytte, men dette er absolutt noe man bør finansiere selv, etter min mening. Dette har forøvrig ingenting med fordommer å gjøre, Skvetten! Jeg uttrykker min mening om ressursbruken i Norge, og det hadde vært fint om jeg kunne få gjøre det uten å få skylden for brorparten av sykemeldingene i landet. Vi kan gjerne diskutere, men jeg gidder ikke nok en "rine er så slem at alle rundt henne sikkert er sykemeldte" diskusjon.

Må du slutte å være hårsår, rine. Jeg har hverken direkte eller indirekte sagt det. Det jeg imidlertid hevder er at det er rimelig fordomsfullt å tro at noen går sykemeldt i "årevis" som du sier fordi de skal "finne seg selv" elle "trenger tid for å pleie seg selv", det er da ingen som får sykemelding for sånt, foruten i de tilfeller legen er på bærtur. Det jeg videre sier er at folk gjerne kan si slikt fordi de ikke vil utbrodere hva det er som feiler dem. Kanskje fordi de til og med lider av noe som er stigmatisert i samfunnet.

Det å slenge syke under "betal den sjøl fordi det er folk som sulter i Afrika kammen" blir for drøyt altså. Litt av tingen med en velferdsstat som vår er at borgere har rett på sykemelding om legen først mener at de er så syke at de ikke bær være i arbeid. Nå er det heller ingen som kan gå i årevis slik du skisserer, men det er et helt annet spor. Selv gikk jeg en periode over nesten to år hjemme og slang etter dine begreper. Dette var etter kreftsykdom og deretter fordi jeg var totalt utslitt av prosessen med å bli frisk. Så når jeg var bare utslitt og trengte tid for meg selv så skulle jeg betalt dette selv, eller?

[Garbella]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg er av den oppfatning at kan du stå på bena og kreke deg på jobb, så er du på jobb. Dvs, at er jeg så syk at jeg ikke kan dra på jobben, da kan jeg faktisk ikke handle heller, sånn vanligvis. jeg har vært delvis sykemeldt for bekkenløsning, og da brukte jeg sykemeldingstiden på trening og hvile. Ikke shopping.

Jeg håper jeg ordla meg tydelig, for jeg mener ikke å tråkke noen på tærne, altså.

Jeg forstår hva du mener, men allikevel blir jeg hårsår fordi jeg har hatt bekkenløsning i 6 år. Jeg må ha lov til å ha et sosialt liv, jeg må få handle mat, klær og annet vi trenger. Du ser meg handle mat de dagene jeg har gode dager, du ser ikke at jeg ligger de to neste.

Jeg kan også dra til Sverige å handle, jeg har til og med vært på ferie i sommer og det å komme bort og gjøre noe helt annet har vært en enorm medisin for de psykiske følgende som kommer av å leve med smerter 24/7.

[Blåbær]

Var HI jeg i hovedsak siktet til smilefjes.

Ellers har jeg fått kjenne på fordommer mot sykemeldte selv.
Det er alltid en som kjenner en som ikke burde vært sykemeldt/uføretrygdet/på attføring osv, også blir folk skeptiske og dømmer hele gruppen. Slik er det vel i ganske mange gruperinger i samfunnet. Karrierekvinnen=Tårnfrid, FRP-velgere=dumme folk, Nav-ansatte=inkompetente.... Listen er lang!
Vi er fæle til å dømme hele gjengen.

[Carrera]

At noen utnytter systemet er det vel ingen tvil om, men jeg synes det er synd og skam at folk dømmer folk uten å vite. Det være seg både uføretrygdede og sykmeldte på kort eller lang sikt.

Jeg har jobbet under en leder som var ekstremt fordømmende på dette. Jeg satt i en posisjon hvor jeg var den som ofte tok i mot telefoner når folk ringte inn syk, og jeg var den som skulle videreformidle dette til leder. Og du verden så mye stygt det menneske klarte å lire ut av seg...

"har vel vært på fest i går", "syk, nå igjen", "pøh, syk...h*n var da helt frisk i går", etc... Var det snakk om langtidssyke, så tok vedkommende helt av.

Var det langtidssyke som kom innom på jobb, så var leder så smørblid og imøtekommende til den sykmeldte, men tvert den sykmeldte var ute av døra, så gikk kjeften på leder. Det var rett og slett helt jævlig å høre på.

Jeg "tok" en gang en annen kollega i dette med å dømme/kritisere at en som var syk fra jobb var å treffe på butikken.

Det var jeg som var syk. Syk type borte fra jobb en dag eller to. Mannen min var ute på jobb, og jeg satt her med to unger som både skulle på skole og bhg, og som trengte mat.

Så jo; jeg var borte fra jobb, men jeg leverte og hentet unger som vanlig, og jeg måtte innom butikken for å kjøpe mat. Og selvfølgelig møter jeg da på en som viste at jeg skulle ha vært på jobb, og jeg fikk noen heller spydige kommentarer da jeg sa at jeg var syk.

Etter å ha forklart vedkommende at jeg ikke kunne ta ungene ut fra skole og bhg pga at jeg var syk, og at jeg heller ikke kunne la ungene sulte, så måtte jeg bare karre meg ut. Jeg hadde ikke noe valg, selv om jeg helst hadde sett meg selv godt inntullet i en dyne der og da, så tror jeg vedkommende forsto litt mer. Det virket i hvert fall sånn.

[Avelonia]

Jeg var på ett foredrag med jobben i våres: Ikke blandt doktoren inn i helsa de het det foredraget.

Han var lege og sa det rett ut som det var, det er mange leger i Norge som gir sykemelding på tynt grunnlag, legene setter seg ikke inn i folks hverdag på jobben heller. Det er mange arbeidsplasser som kan tilby tilrettelagt arbeid og nettopp dette er det nok endel som uttnytter. Dialogen mellom arbeidsgivere og leger burde vært mye mye bedre i dette landet, slik at korttidsfraværet og korttidssykemeldingen går ned.
Langtidssykemelding osv, kan man jo ikke gjøre stort med. Og jeg regner med at de som blir langtidssykemeldte har en god grunn for det.

Jeg har ikke noen somhelst formening om de som er sykemeldte generelt, men jeg synes det er litt rart at legen sykemelder og personen kan fint være med på full russeferiring. Det er jo litt snodig, eller?

En på jobben til min mann er sykemeldt fordi han er utbrent, men han klarer å ferdig stille en båt og fikse opp sitt hus uten noe som helst problem. Jeg må si jeg synes det er litt snodig.

[Harriet Vane]

Misforholdet mellom lavtlønnedes/trygdedes inntekt og faktiske forbruk som beskrevet her: http://www.bt.no/meninger/leder/Fatt...ys-909051.html gir grunn til å tro at det er en god del som jobber svart i tillegg til å være trygdet.

Opprinnelig lagt inn av Bergens Tidende

LAVTLØNNEDE bruker i snitt 100.000 kroner mer enn de tjener, viste en reportasje i Bergens Tidende i går. Og videre: Jo lavere inntekt, desto større er misforholdet mellom inntekter og forbruk.
Det kan det finnes mange årsaker til, som forbrukslån, misbruk av kredittkort og hjelp fra familie og venner. Men det ville være naivt å se bort fra at de oppsiktsvekkende forskjellene mellom inntekter og forbruk også i betydelig grad må skyldes svart arbeid i lavinntektsgruppene. Kort sagt: Alle inntekter er ikke registrert.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Avelonia, her.

En på jobben til min mann er sykemeldt fordi han er utbrent, men han klarer å ferdig stille en båt og fikse opp sitt hus uten noe som helst problem. Jeg må si jeg synes det er litt snodig.

Det tyder på at du vet veldig lite om hva det vil si å være utbrent.

[Niobe]

Jeg skjønner bare ikke behovet for å dra inn sinne over evt. urettmessige sykemeldinger, når Jessicas innlegg tydelig dreide seg om uføretrygd?

[Avelonia]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Misforholdet mellom lavtlønnedes/trygdedes inntekt og faktiske forbruk som beskrevet her: http://www.bt.no/meninger/leder/Fatt...ys-909051.html gir grunn til å tro at det er en god del som jobber svart i tillegg til å være trygdet.

Min svigerfar var 100% trygdet, jobbet svart everyday!

Opprinnelig lagt inn av Avelonia, her.

En på jobben til min mann er sykemeldt fordi han er utbrent, men han klarer å ferdig stille en båt og fikse opp sitt hus uten noe som helst problem. Jeg må si jeg synes det er litt snodig.

Dersom jeg har forstått dette med utbrenthet riktig så er det jo det å kunne ta ting i eget tempo som gjør at man fungerer. Det at jeg i den perioden jeg var utslitt ikke kunne være i min meget anstrengende jobb gjorde ikke at jeg ikke kunne gjøre andre ting, lystbetonte ting. Jeg både kjøpte ny leilighet og pusset den opp i denne perioden. Nå skal det sies at jeg malte kanskje 1/10 del av veggen, hvilte og malte litt til. Det som jeg vel forsøker å si er at det er mulig at vedkommende tar ting "over langs" og at det derfor går an. Noe helt annet ville det vel være å ha presset med å stille klokken sånn og prestere slik for så å gå hjem klokken sånn. Enkelte ganger klarer man ikke å stå i det, til tross for at folk flest kanskje ikke kan sette seg inn i hvor tungt det er.