Økt sykefravær blant kvinner

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Milfrid, jeg syns du er vel snever i synet på Hvordan Kvinner Behandler Sine Menn. Du forutsetter jo nærmest at alle kvinner har støv på hjernen og skal ha alt på sin måte, bare fordi det ER sånn, og irettesetter mennene når de ikke gjør ting akkurat som kvinnen har bestemt. Dette blir altfor enkelt og ensporet som forklaring på problemet.

Ja, jeg har jo etter hvert forstått at selv om jeg har venner som er alt fra kassadamer via frisører, lærere, sykepleiere, økonomer, siviligeniører, med og uten lederansvar. Som stemmer alt fra Rødt til Høyre (nei, det er faktisk ingen som har stått fram som FP-ere, utrolig nok). Så er min familie og omgangskrest Ytterst Unormal, og det jeg opplever kan ikke relateres til virkeligheten

Synes du skal lese innlegget mitt en gang til, jeg Jeg sier nemlig i grunnen akkurat det samme som Kasia (fikk jeg det riktig ) nemlig at problemet er at kvinner tar en alt for stor byrde. Og når du siterte Kasia var du rimelig enig med henne, eller hva?

Så min forutsetning om Hvordan Kvinner Behandler Sine Menn er helt feil, så betyr det i grunnen at Menn Ikke Vil Hjelpe Til Hjemme? Jeg mener, vi er jo rørende enige om at problemet er at kvinner er dobbeltarbeidende?

Men Herregud, selvfølgelig finnes det kvinner som er gift med Menn Som Ikke Vil Hjelpe Til Hjemme. Men i min verden, som nok må være et parallell-univers så er mannfolk ganske flinke til å hjelpe til. Og kvinnfolk kanske flinke til å klage over at de ikke gjør det riktig. I foreldregenerasjonen min derimot, ser jeg at kvinnene langt på vei gjør mer mens mannfolkene sitter på ræva.

Opprinnelig lagt inn av Kråka, her.

De snakker om dette på NRK1 nyhetene nå. Der sies det at kvinner tar mer vare/ansvar på sine eldre/foreldre enn hva menn gjør, og at det var en av grunnene.

Ja, og så tar de gjerne ansvaret for hans foreldre i tillegg....

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

Selvsagt finnes det ikke en løsning eller et helhetlig svar på et stort og komplisert område, Milfrid setter bare ord på en del av problemet.

Jeg tror at en del folk er for stresset i sin hverdag og strever for mye for å tilfredsstille sin standard og uspesifikt "andres" forventninger at de ikke klarer sette seg ned og reflektere over sine valg. Det krever også mot å gå inn i seg selv og være kritisk til sine egne valg og holdninger. Hverdagen er tøff for mange og tiden går for fort. Det kan gjøre at folk også får distansert forhold til egen kropp og ikke kjenner signalene den gir, dermed kan de heller ikke ta hensyn til hva kroppen forteller dem. Først når kroppen har fått nok av å ikke bli hørt på setter den inn støtet ved å gi hjerteinfarkt eller total utmattelse. Muskel-skjelettlidelser/-plager kan skyldes at man ikke lytter til kroppen og jo lenger man ignorerer småplagene kan de bli til store plager og til slutt bli kroniske.

Nemlig. Jeg setter fingeren på en del av problemet.

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg er ikke enig i fremstillingen hennes, det er poenget.

Du er enig i at kvinner gjør mer enn menn på hjemmefronten, har jeg lest meg fram til i denne tråden, så da er det du er uenig i at kvinner kanskje har seg selv litt å takke for det også? Du mener vi bør legge hele skylden på mennene?

Jeg er for skylddeling

[Kråka]

De snakker om dette på NRK1 nyhetene nå. Der sies det at kvinner tar mer vare/ansvar på sine eldre/foreldre enn hva menn gjør, og at det var en av grunnene.

[kie]

Jeg blir sittende og gruble litt om problemet ikke nødvendigvis trenger å være hjemmesituasjonen, jeg. Kan det rett og slett være at arbeidslivet er for tøft? Kan det være at de mennene som har satt standarden langt oftere hadde en hjemmeværende kone eller en kone som tok mesteparten av arbeidet på hjemmebane?

Jeg vet jo at likestillingen har kommet et stykke og alt det der. Men arbeidslivet består da av flere generasjoner og det er kanskje lett å se seg litt blind på de man ser rundt seg? Graden av likestilling blir jo kanskje mer synlig nettopp i småbarnsfasen, men ikke alle er der. Hvordan arter det seg f.eks. for de som er i den fasen der foreldrene trenger mer hjelp og oppfølging?


Men tilbake til menn vs. kvinner og sykefravær:
For å si det litt flåsete: Hvordan ville det sett ut om hver kvinne i yrkeslivet hadde en kone? Er det kanskje slik at bak mennenes gode statistikk så står det en stor gruppe usynlige kvinner? Og at det ikke nødvendigvis er slik at menn tåler mer?

[Billa]

Noen som vet hvordan disse forskningresultatene matcher andre land vi kan sammenlikne oss med? Ser noen lurer litt på dette med tøffere arbeidsliv generelt. Men, for det første tenker jeg da at det er litt rart at økningen er så signifikant høyere hos kvinner, og hvis det er tøffere arbeidsliv, burde ikke da den samme trenden finnes i andre land med tilnærmet like velferdsordninger og lik struktur i arbeidslivet?

[elg]

Da det er vanskelig å bli enige om årsaken til at kvinner blir utbrent, kan det kanskje være en idé å diskutere litt rundt årsaken til at mange kvinner blir sykmeldt så lenge når de er utbrent. I min bekjentskapskrets er det folk som blir sykmeldt fordi de er slitne, men hvor det i sykmeldingsperioden ikke blir satt inn noen tiltak for å forsøke å rette på noen av årsakene til dette.

Kan det være at NAV / leger istedenfor bare å forlenge sykmelding fra måned til måned heller selv, ved hjelp av coacher eller andre typer for terapi kan prøve å finne årsaken for at den enkelte selv blir så sliten. Kan det være noe med jobbsituasjonen som er vanskelig? Er det noe med relasjonene i familien? Har man for vanskelig med å si nei eller være tydelig på egne behov?

Jeg har ihvertfall et håp om at man ved å bry seg nok om de sykmeldte til å prøve å finne den bakenforliggende årsaken til at personen sliter seg ut, kan få personen raskere tilbake i arbeid.

[Kråka]

http://www.aftenposten.no/jobb/article3285378.ece

Dette nevnes også som en grunn. Turnusarbeid.

[kie]

Den artikkelen tror jeg dro frem mange viktige poeng. Jeg tror også dette med "bundet arbeid" har litt å si.

[torsk]

Sent inne, men vil bare nevne Ørjaseter sin take på sykefraværet med «Ti grunner til syke kvinner» som jeg syns hadde noen bra poeng.

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Sent inne, men vil bare nevne Ørjaseter sin take på sykefraværet med «Ti grunner til syke kvinner» som jeg syns hadde noen bra poeng.

Den oppsummerer jo igrunn bare det som allerede er nevnt i tråden. Det siste avsnittet vitner om at noe har gått forfatteren hus forbi. Nemlig at mange kvinner ønsker å fortsette arbeidet mot likestilling av kjønnene. Både når det gjelder helse, arbeidsliv, og familie. Ikke bare "ta konsekvensen", være hjemme, og prise seg over å ha en mann som forsørger.

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Det siste avsnittet vitner om at noe har gått forfatteren hus forbi. Nemlig at mange kvinner ønsker å fortsette arbeidet mot likestilling av kjønnene.

Øh, det står virkelig ikke noe i det avsnittet som vitner om det. Med mindre du gjerne vil lese det inn.

[Imma]

"Kvinner som jobber frivillig fast deltid, og dem er det mange av, har tatt konsekvensen av kvinners slitsomme liv. De bærer selv den økonomiske kostnaden selv ved at de ikke kan jobbe mye. Og de som er gift blir forsørget av sine menn, og ikke av staten. Det livsvalget står det respekt av. "

Ja, det er kvinner som i all hovedsak må ta konsekvensen, av å leve i et samfunn som har skylapper. For du kan godt jobbe deg syk i 100% stilling, i et fysisk krevede yrke, ha en mastergrad, studigjeld til langt opp på ryggen, ha 2, 6 barn, foreldre som eldres og trenger hjelp, men du vil fortsatt bare få 80% av det en mann med samme utdannelse ville gjort, dårligere pensjonsordninger og lavere status.
At noen , ja stadig flere, tar konsekvensen av at man ikke kan strekke til på alle områder og dermed trekker seg tilbake til gamle kjønnsrollemønster, er kanskje et verdivalg, men aller helst en dyd av nødvendighet og ikke et reelt valg. Men det kan man jo bare se bort fra.

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

At noen , ja stadig flere, tar konsekvensen av at man ikke kan strekke til på alle områder og dermed trekker seg tilbake til gamle kjønnsrollemønster, er kanskje et verdivalg, men aller helst en dyd av nødvendighet og ikke et reelt valg. Men det kan man jo bare se bort fra.

Ja, og det var vel nettopp det hun gjorde. Jeg er enig i avsnittet for det meste er meningsløst, jeg tviler på at det er så mange kvinner som jobber deltid som resultat av et frivillig verdivalg. Det jeg ikke klarer å lese inn er det automatisk betyr at Ørjaseter ikke har noen anelse om at det fins mange kvinner som prøver å fortsette arbeidet mot likestilling av kjønnene, som var det du skrev.

Ørjaseter spisser mye og det går som vanlig vel fort i svingene, jeg burde vel ile til å nevne at jeg så absolutt ikke står inne for alt som står i kommentaren hennes, men jeg syns ofte hun er verd å bruke tid på lese. Spissingen til «kvinner har dårlig arbeidsmoral» var vel det jeg reagerte mest på, selv om jeg med en del godvilje kan skjønne resonnementet.

[Miss Norway]

Jeg syntes Ørjaseter fjaser godt. Feks denne:

Sitat:

3. Kvinner blir gravide. Store deler av sykefraværet for kvinner mellom 20 og 39 år kan forklares ved graviditet og redusert kapasitet i forbindelse med dette. Dette slår hardt ut på statistikken fordi kvinner ofte er i fysisk tunge og/eller ensidige jobber. Det er lettere å være gravid direktør enn gravid kassadame, men de første er relativt sett få av.

What the f***? Det går da ikke an å generalisere sånn.

[Claire]

Ørjaseter? Hun bør etter min mening tas med opptil flere klyper salt.

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Ørjaseter? Hun bør etter min mening tas med opptil flere klyper salt.

Ja, er ikke det en velkjent sak?

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Ja, er ikke det en velkjent sak?

Jo, jeg er jo så heldig at jeg har vært i nærkontakt med henne. Da måtte saltet frem, ja.

[Katta]

Det med bunden jobb tror jeg må ha noe å si. Mannen min har en jobb hvor han når han er syk, velger hjemmekontor. Da kan han hoste og snørre som han vil og sitte og jobbe det han greier uten å smitte eller forstyrre andre. Hvis jeg er syk og viser meg på morgenmøtet, må jeg forvente at det er fullt kjør hele dagen med pasientkontakt. Og jeg har ikke en veldig bunden jobb, men muligheten til å ta en kontordag i litt rolig tempo for å få unna litt papirer er ikke til stede. Ergo er det sånn at jeg hvis jeg er halvsjuk har valget mellom å være 100% tilstede på jobb eller 100% hjemme. Og de typiske kvinneyrkene er i enda større grad sånn. At det sitter mange mennesker i jobber hvor sykmelding er det eneste mulige avbrekket ved siden av sommerferien er kanskje et sted å begynne? Når vi vet at det å ha fleksibilitet og mulighet til å styre egen jobb og hverdag noe selv, er dette noe man kan greie å få til i de typiske kvinneyrkene også? Følelsen av en arbeidsgiver som bare krever, av og til på grensen til å herse med folk, er ikke god. Å stille seg sammen med disse arbeidsgiverne og kreve at arbeidstagerne må bli flinkere og få høyere moral tror jeg ikke hjelper det minste grann.

Jeg synes forresten at man i en sånn statistikk skal skille mellom svangerskapsrelatert og ikke svangerskapsrelatert fravær. Det er selvfølgelig også et problem at gravide ikke holder ut i jobb, men det er en helt annen utfordring enn det at kvinner i sin helhet har større andel fravær enn menn.

[P.K.]

Man må jo også ta i betraktning at mange kvinnedominerte yrker er tunge både psykisk og fysisk og at dette også kan forklare økt sykefravær.

Personlig mener jeg også at vi kvinner er så mye "flinkere" til å la oss spise opp og at vi i langt mindre grad setter grenser selv om vi innerst inne vet at nå er det nok.

[Miss Norway]

Og så må jeg jo si - som jeg har sagt før - at det i sånne situasjoner som nå at det er synd at sykemeldingsordningen misbrukes. Ja, jeg skriver misbrukes, for det er jo meningen at sykemelding kun skal brukes for å avlønne personer som av medisinske grunner ikke kan være på jobb. I dag brukes jo ofte sykemelding i mangel av alternative sosiale støtteordninger som kan dekke feks kortvarig omsorgsproblematikk (barn og gamle slektninger feks), krisesituasjoner (feks arbeidskonflikter, sykdom i umiddelbar familie, samlivsproblemer) etc. Istedet finner mange leger da en passende "diagnose" - hvilket ikke egentlig er tillatt. (For nei, selv om man er totalt sliten av å måtte styre med feks en dementfungerende forelder så blir det galt i mine øyne å stemple denne personen som feks klinisk deprimert. Det kan også få senere, potensielle konsekvenser, feks i forhold til helseforsikring.)

Om alle slike periodiske turbulente situasjoner skal dekkes av en full-lønns-løsning kan jo selvsagt diskuteres, men det er en annen sak. Poenget er at slik det er nå, så kan man ikke bruke sykemeldingstallene som et mål på reelt sykefravær i Norge. Og det er jo synd.

[Harriet Vane]

MIss Norway har et veldig godt poeng. Man burde ha en slags Time-out-ordning som kan brukes ved personlige kriser (død i nær familie, skilsmisse, arbeidskonflikt og mediakjør) og en annen ved reell syksom.

Jeg var gravid i lederstilling, og jeg mener Ørjaseter kan ta seg en bolle. Jeg jobbet opp mot 80-timers uker på det verste, normalt 50. Jeg hadde økonomi-ansvar, personalansvar, en mengde møter og i tillegg til daglig drift skulle jeg lede en flytteprosess. Og jeg hadde bekkenløsning og søvnproblemer.