Ok å snakke i mobiltelefonen under handling?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ja, det syns jeg er sært. Liker du ikke at folk prater med hverandre, sånn ansikt til ansikt, i det offentlige rom heller? Hvorfor er det annerledes?

Det jeg har merket meg er at folk er mer bevisste på å ikke ta de veldig pivate samtalene face to face på trikken, men de gjør det mer enn gjerne på telefon.

[Garbella]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ja, det syns jeg er sært. Liker du ikke at folk prater med hverandre, sånn ansikt til ansikt, i det offentlige rom heller? Hvorfor er det annerledes?

Ansikt til ansikt er helt greit, men ofte snakker folk om svært private ting på telefonen og enser ikke at det er mange rundt de.

Jeg kan fint unnvære å høre om naboens underliv, at busspassasjerens kjæreste er en dust som har smitta henne med clamydia og at damen i butikken kaller mannen sin en drittsekk som bare tenker på seg selv.

Det virker som om lista for å snakke om veldig personlige ting er langt lavere når det er i en telefonsamtale enn om det er ansikt til ansikt i det offentlige rom.

I tillegg så er det mange som snakker så sinnsykt høyt i telefonen slik at man får med seg alt man helst vil slippe å høre. Snakker to personer på bussen om private ting demper de stemmen som regel.

Respekt og ikke respekt. Altså, det er ikke høflig å snakke i telefonen mens man skal betale. Men på den annen side - er det et krav at man skal være høflig mot betjeningen i butikken da? Jeg kan ikke si at jeg har sett at alle kunder overalt sier hei og takk og morna. Ikke alle butikkansatte heller.

Nå var han her til HI litt mer fargerik enn det de fleste butikkansatte er. Jeg ville igrunnen hatt litt sansen jeg tror jeg. Kommer litt an på måten han sa fra på, om jeg fant ham morsom eller bare sur. Fant jeg ham sur ville jeg mest sannsynlig sagt at du har en konkurrent der borte, jeg bruker pengene der isteden. Fant jeg ham morsom ville jeg blitt fast kunde videre og neste morgen krevet at han var ekstra høflig fordi jeg faktisk hadde sminket meg for at han skulle føle seg verdsatt. Eller noe i den stilen.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Respekt og ikke respekt. Altså, det er ikke høflig å snakke i telefonen mens man skal betale. Men på den annen side - er det et krav at man skal være høflig mot betjeningen i butikken da? Jeg kan ikke si at jeg har sett at alle kunder overalt sier hei og takk og morna. Ikke alle butikkansatte heller.

Et krav er det vel ikke, men erfaringen tilsier vel at man kommer ganske langt med litt vanlig høflighet. Og at andre ikke alltid er høflige, er i hvert fall ikke noen grunn for meg til ikke å være det.

[Chablis]

Jeg synes det er greit så lenge man kan si hei til den ansatte. Jeg kan fint snakke i telefon om jeg handler. Ikke så ofte jeg gjør det men innimellom.

[Gerbera]

Jeg synes i utgangspunktet det ikke er greit å snakke i telefon under handling. Jeg jobber med salg selv, og det er ufattelig irriterende når kunden går unna midt i salget, for å ta en telefon. Jeg står igjen og må vente til han er ferdig, "må" nesten få med meg alt han sier, og får ikke gjort noe annet mens jeg venter heller. Kan jo ikke forlate kunden og gå bak på lageret og rydde f.eks, eller ekspedere en annen kunde. Nå sitter ikke jeg i en typisk Rema eller Prix kasse, ei heller jobber jeg på kiosk ala Narvesen, men må hele tiden hente frem nye typer, eller andre størrelser til kunden, som må prøve tingene.

[olena]

Snakker noen ganger i tlf når jeg går inn i butikken, nettopp av den grunn at jeg bruker tiden i bilen til å ringe tilbake i jobbtlf. Og da er det rett og slett uhøflig å avbryte fort. Med venner er det noe helt annet. Da sier jeg fra at jeg ringer opp senere i stedet.

MEN jeg avslutter stort sett alltid før jeg kommer til kassen og ser alltid på kasserer og sier hei og takk, som et minimum.

Hadde forresten blitt litt sur på kasserer som hadde snakket til meg på den måten og ikke følt meg veldig velkommen som kunde i den storkiosken nei.....

PS! Jeg kjører forresten omvei for å komme til en annen Menybutikk jeg fordi jeg ikke liker holdningen til de ansatte i kjøttdisken

[Snippa]

Jeg liker ikke å snakke i telefonen i butikken, men jeg synes det er mange rare argumenter her. Jeg synes den ansatte var uhøflig, og at han gikk langt utenfor det som er ok. Det er jeg sikker på at sjefen hans ville sagt også.
At den som er på jobb ikke snakker i telefonen i kassa, og derfor skal heller ikke kunden gjøre det, er et rart utsagn. Den som sitter i kassa er på jobb, og må forholde seg til reglene for arbeidsplassen. Kunden trenger ikke det. Kanskje kunden også er på jobb, og MÅ ta telefonen som ringer? Uansett er ikke den sammenligningen god.

Jeg er HELT enig i at man kan oppføre seg greit og være høflig, og at det er betydelig hyggeligere og høfligere for den ansatte om h*n får oppmerksomheten til kunden, men det er tross alt ikke noe h*n kan kreve.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

er det et krav at man skal være høflig mot betjeningen i butikken da?

Det er jo ikke noe krav at man må være høflig mot noen som helst, men det er jo ganske mye hyggeligere da. Nordmenn er generelt veldig lite hyggelige og høflige. Jeg sier alltid hei, takk og hadet til de i kassa, møter blikket deres og smiler. Jeg får en bedre hverdag av å ikke behandle folk som skitt.

[Canisa]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Det er jo ikke noe krav at man må være høflig mot noen som helst, men det er jo ganske mye hyggeligere da. Nordmenn er generelt veldig lite hyggelige og høflige. Jeg sier alltid hei, takk og hadet til de i kassa, møter blikket deres og smiler. Jeg får en bedre hverdag av å ikke behandle folk som skitt.

Ikke sant?
Jeg vil gjerne bli møtt på en hyggelig måte, og møter derfor andre på en hyggelig måte. Et smil og et hei i en travel hverdag gjør en forskjell.

[Blånn]

Jeg prøver så langt deter mulig å ikke prate i telefonen når jeg står i kassa. Av og til går det ikke, men som regel går det veldig greit. Ringer telefonen når jeg står der vurderer jeg det i forhold til om jeg venter en viktig telefon (=veldig sjeldent). Jeg tar også ut øreproppen om jeg går med musikk på øret for å få skikkelig kontakt med betjeningen.

[Joika]

Jeg syntes man kan være høflig mot folk jeg da, selv om de jobber i et serviceyrke. Det var en gang jeg klikka på en kunde til slutt, og fikk medhold av sjefen etterpå. Arrogante og frekke kunder er ikke noe mange butikker ønsker ha heller... faktisk. Nå er ikke telefonsnakk dødssynd da, men generelt sett. Så dette med å behandle folk som folk, er en toveisgreie mener jeg, selv om det er snakk om dama på supern. Noen har misforstått dette med service helt, og tror det innbærer å kunne behandle folk som annenrangs borgere.

Er det ikke en smule nedlatende å måtte forholde seg til og være hyggelig mot folk, som tilbake snakker til deg annenhver setning, og telefonen resten? I alle andre settinger tror jeg de fleste ville reagert på dette.

[Pappalille]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg syntes man kan være høflig mot folk jeg da, selv om de jobber i et serviceyrke. Det var en gang jeg klikka på en kunde til slutt, og fikk medhold av sjefen etterpå. Arrogante og frekke kunder er ikke noe mange butikker ønsker ha heller... faktisk. Nå er ikke telefonsnakk dødssynd da, men generelt sett. Så dette med å behandle folk som folk, er en toveisgreie mener jeg, selv om det er snakk om dama på supern. Noen har misforstått dette med service helt, og tror det innbærer å kunne behandle folk som annenrangs borgere.

Er det ikke en smule nedlatende å måtte forholde seg til og være hyggelig mot folk, som tilbake snakker til deg annenhver setning, og telefonen resten? I alle andre settinger tror jeg de fleste ville reagert på dette.

Jo, det er en smule nedlatende, samtidig er det nå engang slik i et serviceyrke at du påtar deg å håndtere alle slags mennesker, også dem som ikke tar de samme hensyn som du tar, og som ikke har samme syn på hva som er uhøflig eller ei. Selv synes jeg det er fantastisk uhøflig når mennesker i serviceyrker tygger tyggis, men det er da vitterligen ikke min livsoppgave å oppdra andre enn barna mine. (Og enkelte gode venner og en ektemann i ny og ne. )

Jeg ser poenget, jeg ser at vi alle kunne tenkt oss om av og til, men skal vi være så fjollete høflige og gjennomtenkte og hensynsfulle at vi aldri tråkker noen på tærne får vi neppe gjort stort.

Jeg vet om en jente som jobber på et apotek og hennes respons når noen forteller om et "ekkelt" utslett eller lignende er "seriøst?!". Hun mener slett ikke noe vondt med det, hun uttrykker interesse og sympati, og dette er hennes måte å gjøre det på. Passende? Neppe. Vondt ment? Slett ikke.

Vi er så forskjellige at vi må ha litt rom for andres oppførsel. Spesiellt i serviceyrker.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Pappalille, her.

Jo, det er en smule nedlatende, samtidig er det nå engang slik i et serviceyrke at du påtar deg å håndtere alle slags mennesker, også dem som ikke tar de samme hensyn som du tar, og som ikke har samme syn på hva som er uhøflig eller ei.

Klart man tar på seg det, men det betyr ikke at man ikke skal behandle folk i service yrker noe dårligere enn andre... var mitt poeng. For selv om de er ansatt så betyr det ikke at det fortjener alt som kommer alltid... For mange mener de har rett til det meste.

Nå syntes jeg ikke (må presisere dette) at Fadese fortjente å bli tilsnakket altså. Der går grensen. Alle bør kunne vise høflighet.

[Polyanna]

Ja, altså, jeg er helt enig i at private samtaler godt kan tas andre steder enn i det offentlige rom. Men da er det det som er poenget. Ikke om samtalen skjer ansikt til ansikt eller i en telefon.

Egentlig syns jeg det er veldig sjelden jeg hører veldig private samtaler. Det er mest "jeg sitter på t-banen, kommer snart", "skulle jeg kjøpe pølser?" og en del jobbsamtaler.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ja, altså, jeg er helt enig i at private samtaler godt kan tas andre steder enn i det offentlige rom. Men da er det det som er poenget. Ikke om samtalen skjer ansikt til ansikt eller i en telefon.

Egentlig syns jeg det er veldig sjelden jeg hører veldig private samtaler. Det er mest "jeg sitter på t-banen, kommer snart", "skulle jeg kjøpe pølser?" og en del jobbsamtaler.

Jeg er enig i at det er de private opplysningene som er problemet, ikke samtalen i seg selv. Men mange mister sperren når de ikke står ansikt til ansikt med den de snakker med. Siden ingen andre hører den andre, så oppfatter de seg som i et lukket rom. Så telefonen gjør at de lettere tar det private i det offentlige, i tillegg til jobbsamtaler som ikke er for andres ører. Selvfølgelig er det mest "melk og brød-samtaler", men jeg har virkelig hørt min andel av de andre også.

Jeg har i grunn ikke noe i mot at folk snakker i telefonen i det offentlige rom, men jeg syns at når man samhandler med andre mennesker, som ved betaling i kassa eller man sitter i en middag, så kan man gjøre sitt beste for å unngå det.

Slik som Xian beskriver, det er forskjell på de som til tross for samtalen greier å være høflige og unnskyldende og de som skravler i vei og ikke innser at å kjøpe noe av en person er en viss samhandling.

[Pappalille]

Etter mange år med kundebehandling synes jeg denne fyren tråkker langt over alle grenser. Om han forventer å bli behandlet med en sånn respekt at han kan la all kundebehandling fare om han ikke føler at han får det han vil ha, ja da bør han kanskje finne seg en annen jobb?

[Martis]

Jeg snakker noen ganger i mobilen når jeg handler, men tar alltid en pause eller avslutter samtalen når jeg skal betale.

[Polyanna]

Helt enig, altså. Jeg bare blir litt sånn urkete av folk som har noe mot mobilsamtaler i det offentlige rom, sånn generelt. Det blir veldig baktreversk og prinsippryttersk, syns jeg.

[Pepper Lemon]

Oi. Jeg synes en selger skal være veldig fornøyd med at en kunde handler der jeg. Det er jo ikke akkurat som om selgeren gjør kunden en tjeneste, og at kunden må passe på å gi ekspeditøren oppmerksomhet. Vanlig høflighet er fint og flott, men jeg er slettes ikke enig i at å være opptatt i en telefon er mangel på høflighet i en slik situasjon.