Hvordan er språket deres? Banner dere?

[jane]

Jeg kan finne på og banne om jeg slår meg så jeg får skikkelig vondt. Men ellers banner jeg ikke. Jeg sier herregud rett som det er, men jeg har aldri sett på det som banning. Er det banning altså? Jaja, da banner jeg vel likevel da. Faktisk ganske mye også. Jeg sier herregud foran ungene også. Jeg er vel den aller versteste.

Jeg banner når jeg er skikkelig sinna, eller når jeg slår meg kraftig. Da kommer det både det ene og det andre ut og ungene prøver å oppdra meg til å finne et mer hensiktsmessig språk i slike situasjoner. Det språket tror jeg ikke fins.

[Miss Norway]

Jeg banner mer enn jeg egentlig synes er kult, men what the fuck.

[krystallklart]

Jeg banner.

Sjelden med barna til stede, men det skjer noen ganger. Målet er at det aldri skal skje i deres nærvær. Har noen venninner og folk i familien som jeg ikke banner når er til stede, vet de ikke liker det så da lar jeg etter aller beste evne være.

[era]

Jeg banner som ville hælvete, ungene gjør det ikke og jeg prøver (dårlig forsøk er også et forsøk).Ungene synes litt synd på oss, fordi de er inddoktrinert med at om man har et dårlig språk vil man ofte bli missforstått som litt dum, begrensa og med et dårlig ordforåd.

Men vi har bytta ut endel banne ord med matvarer, det funker av en eller annen grunn.
Kraftutrykk som fisk og fiskepinne er hyppig brukt.

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av era, her.

Kraftutrykk som fisk og fiskepinne er hyppig brukt.

Selv bruker jeg aldri utrykk som betegner kjønnsorganer når jeg banner.

[Inagh]

Det kommer en glose i ny og ne av heller lite pen karakter, må jeg innrømme. Jeg prøver så godt jeg kan å skjerpe meg, og jeg unnlater å banne foran ungene.

Hm... Lurer på om jeg skal adoptere era sin taktikk og forsøke bytte ut banneordene med andre ord. Jeg er forresten blitt flink til å si "Farao" i det siste, det er vel ikke stygt, eller?

[Skilpadda]

Jeg er nordlending, ikke kristen, og banner veldig sjelden, men det hender, men ikke så barn hører det. Mest når jeg er alene, faktisk. Jeg bryr meg ikke om at andre banner, men skvetter litt mentalt når små barn gjør det, eller voksne gjør det i påhør av små barn, fordi det ikke faller meg naturlig. Men jeg blir ikke sjokkert eller moralsk forarget av det.

[Divine]

Jeg banner litt, men det går mest i "shit" og "fandens oldemor" og slike ting. Jeg liker ikke voksne som banner mye, og kjønnsorganbanneuttrykk liker jeg virkelig ikke. Selv om jeg nok selv har kalt noen en folapip en gang eller to.

[Nessie]

Åh, i trafikken banner jeg litt ja.

[Kirsebær]

Jeg sier Herregud, men anser ikke det for å banne. Jeg banner ikke verken foran voksne eller barn. Det har aldri vært en naturlig del av språket mitt.

[Embriksmamma]

Nei, jeg banner ikke. Ingen i familien gjør det, faktisk.

[Røverdatter]

Jeg banner. Mye. Noe annet er ikke å vente når man har sjømenn i flere slektsledd bak seg.

Jeg skjerper meg foran barn og bruker aldri skjellsord relatert til kjønnsdeler.

[maggypop]

Jeg bannet mye før. Da gikk det i jævlig og helvetes i annenhver setning, omtrent. Men jeg tok meg selv i det, og sluttet. Nå bruker jeg helt andre ord for å uttrykke aggresjon eller frustrasjon. Det viktigste er ikke ordet i seg selv, men at jeg biter tennene sammen og freser det ut.

Jeg banner ikke med kjønnsord jeg heller. Og stort sett i affekt. Jeg sier ikke "Faen, det var jammen en blå bil".

Nei, kjønnsord bruker jeg aldri. Der går grensen, det er det styggeste jeg hører!

[Toffskij]

Jeg er sjømann, for helvete.

Neisj, jeg banner litt iblant, med relativt milde varianter. Kommer veldig an på hvem jeg snakker med. Det hender vel en sjelden gang jeg gjør det overfor ungene også, men ikke ofte.

[Tåtti]

Jeg tar sjelden bannord i munn,
oppdragelsen ligger i bunn.
Dog har jeg utbrudd
som smeller som skudd,
men da har jeg jævlig god grunn!

[oslo78]

Har ikke banneord som en del av vokabularet, banner dermed heller ikke foran barn og irriterer meg over banning. Spesielt de som har "jævlig" som det eneste adjektivet de kan.

[trøtt]

Jeg banner en del, men har skjerpet meg masse de siste åra. Jeg banner foran ungene, men prøver å skjerpe meg. JEg har også mine egne ord. Svarte bananer er hyppig brukt. Det funker når jeg er lettere irritert, men ikke når jeg er forbanna.