Hvorfor falt du for din partner?

[Vito]

Han hadde fantastisk fine øyner og sexy håndledd.
Ja, og så var jo personligheten fin og god, så da var det liksom ikke så mye å tenke over da.

[Siw]

Jeg falt for fordi : vi ble dratt mot var hverandre som magneter,en spesiell kjemi.
Bare han så på meg med de spesielle øynene så ble jeg helt gele.En gang da jeg møtte blikket hans gå inn på jente doen fordi jeg ble helt i opprør,skalv og hjertet dunka som besatt.

[Kate]

Jeg falt for den vakre sangstemmen, lidenskapen for gitaren sin, de mørke øynene.
Man blir blind i forelskelsesrusen. Han var slem, sarkastisk, nedlatende og i ferd med å gjøre meg gal. Vi er ikke sammen i dag.

[DM]

Jeg falt for ham pga veldig mange ting.
Humoren, glimtet i øyet, flørtingen, de gode samtalene, at han var så klok og smart, at han var så stødig og trygg i seg selv, og fordi han virkelig så meg slik jeg trengte å bli sett.

Han var en morsom, ærlig, åpen, sjarmerende, snill og klok kar som så meg og fikk følelsene til å boble i meg på alle måter, og vi hadde det veldig gøy sammen.

[Nessie]

Jeg var singel etter 4 års langt forhold, og skulle ut på byen med søs og ei venninne. Der traff jeg Frank bare etter noen minutter, vi prata, jeg sølte øl, han tørka opp (hey, han er huslig tenkte jeg ), dansa og klina.

Og så ble det oss, så singellivet varte litt kort. Jeg falt mest for humoren hans - vi ler så godt sammen, det at han tør stå for et han mener, tør si ifra, selvstendigheten og selvsagt: han er superkjekk.

Han smilte. Jeg var ikke så vant til menn som smilte til meg. Også ville han snakke med meg enda han ikke skulle ha penger eller bærehjelp eller noe. Og da han ville kline så ville han at jeg også skulle like det, og da likte jeg det enda bedre.

Så da maste jeg masse på å få kline mye mere og til slutt ga han seg.

Etterhvert viste det seg at han er like fin naken som da han var tyve også.

[Trixie]

Jeg hadde brutt med min eks og skulle også leve lenge alene. Også dukket min fantastiske mann opp en kveld på internett. jeg tenkte: for gammel(over 30 ), overtrent, klyse, og....utfordring. Hehe. Han er vel så langt som det er mulig fra det. Joda, bra kropp har han. Men passe i alder, voksen, omsorgsfull, omtenksom, god samtalepartner, og vi går bare så bra sammen.

[Malama]

Jeg skulle i alle fall ikke ha noen type, det hadde jeg... ikke at det forholdet var ment for å vare, men det var en annen sak. Møtte denne fyren som... vel, krøp under huda på meg på et vis, han bare VAR der, så omtenksom, og snill og... en venn. el, forholdet til eksen måtte bare ende, og denne vennen... hm.. altså... han trøsta meg den kvelden når jeg gråt, for trist var det jo, selv om det var mitt valg... Og jeg lurer vagt på om han noen gang kom på at han kunne gå hjem etterpå...

Sånn teoretisk sett hadde vi hver vår hybel det første halve året vi var sammen. Sånn teoretisk sett ble vi ikke sammen før en mnd etter jeg slo opp med eksen heller. DET skyldes i hovedsak at jeg var på sommerferie hjemme hos mine foreldre den måneden, og trengte litt tid til å tenke...

I praksis sov han vel på egen hybel... 3 netter det halve året? (Nettene før eksamen, sånn siden vi tross alt hadde 75 cm brede senger, nettopp fordi studentsamskipnaden mente det IKKE skulle sove mer enn ett mennekse i hver seng...)

Det har nå gått 8 år nå, snart 8,5. Enn så lenge lider ikke forholdet vårt nevneverdig over at det gikk litt fort i svingene sånn til å begynne med.

Men det jeg falt for... det var nok omsorgen, snillheten... det at han så åpenbart ville meg vel, ville gjøre det beste for meg. Og, det er jo ganske behagelig da, å leve sammen med en mann som vil du skal ha det bra

(Ja, også, forresten, det var noe med den kriblinga i magen når han kyssa meg... det var ikke så dumt det heller....)

[GeekyGirrrl]

Jeg var ganske ødelagt da mannen min kom og redet meg, på sin flunkende nye racersykkel.

Jeg hadde vært samboer med en som var utro og datet en hel gjeng med idioter siden det så troen min på det motsatte kjønn var nokså tynnslitt.

En dag fikk jeg uventet oppmerksomhet fra en to år yngre kompis, som jeg så på som en kamerat. Det var på vorspiel i Trondheim (news og ricks hadde nettopp brent og alle var i deppemodus) ingen stoler var ledige og jeg dumpa ned på fanget hans. Etter et par timer var visst beina mine de fineste i verden og jeg hadde uttalt at han egentlig var veeldig klinbar. Og i tillegg var der mange ledige plasser rundt meg, men jeg satt godt på fanget hans jeg. :knis:

Dagen etter kom han syklende til meg i ti-tida (ugudelig tidlig i før barn tiden) og lurte på hvor den ødelagte pc-en stod. Ehhh jeg huska ikke noe om at han skulle fikse pc-en... Uansett, pc ble fiksa, jeg laga middag og vi drog på sykkeltur rundt byneset i sludd (dette var i mars). Siden gikk det slag i slag...

Har ikke angra et sekund, tenk at det snart er 7 år siden! Og tenk at jeg har kjent han i snart 10 år!

Han er den beste jeg har vært sammen med, vi har knapt krangla og han viser meg oppmerksomhet hver dag. Håper jeg viser han det samme igjen....

[krystallklart]

For jeg syntes han var meget pen, og når jeg snakket til han så var han ikke ett nek.

Når vi ble bedre kjent så merket jeg meg og hvilket omtenksom, snilt og omgjengelig menneske han er.

[Mani]

For han var da virkelig en sånn flott en fyr

[tiddelibom]

Det første var naturlig nok utseendet. Da vi ble kjent, hadde vi mye til felles, bla. musikk, som er viktig for oss begge (selv om det nå for tiden går mest i Hannah Montana og Kaptein Sabeltann).
Vi kommuniserer godt, og er enige om det grøvste. Og vi utfyller hverandre.

[Trulte]

Jeg var vel egentlig desperat, og falt for at han var interessert i meg... Jeg hadde vært singel i hele 8 mnd, og det var jeg rett og slett ikke vant til. Men det viste seg å funke da, og nå har vi tre barn sammen.

[Avatar]

Jeg var på date med en annen den gang jeg falt for mannen.
Vi var på fest, min date ble dritings og min mann flørtet med meg hele kvelden.
Jeg falt for blikket og smilet hans, han virket så snill og god.

[Hilda]

Han falt umideltbart for meg på nach. Han og kompisen prøvde seg på meg, så jeg syntes egentlig at de begge var idioter.
Men min sambo maste hele festen på meg med alt mulig.
Vi delte taxi fra festen , og før jeg gikk ut, spurte han om jeg ville bli med hjem, men jeg sa nei.
Han mente han da kunne bli med meg hjem, så fikk han hilse på sine framtidige svigerforeldre.
Ja sæælig svarte jeg, å klappet igjen døra på taxien.

Første date gikk usedvalig bra, vi spilte kort i seks timer faktisk. Da fant vi ut mye rart om hverandre. Etter det falt jeg for han.

[Moonlight]

Jeg falt pladask for sjarmen hans, glimtet i øyet og måten han tedde seg på.. jeg var solgt umiddelbart
Han jobbet seg forelsket i meg..

[Tussa]

Fin tråd!
Eg traff min noverande kjæreste mens vi begge var i forhold. Så det blei en litt kronglete start. Men når eg forelska meg var det først fordi han er så ufattelig klok. Han kan så mykje om nesten alt, og ekstra mykje om ting eg syns eg er spennande. Kommunikasjonen mellom oss er og var fantastisk. I tillegg syns eg han er råsexy!

Og det var nok eg som måtte jobbe hardast...

[amylin]

Han var liksom den rette, og jeg bare ville at det skulle være meg og han fra første stund jeg så ham. Ikke tull, jeg tenkte at det bare måtte bli han og meg. Han får meg til å le, ser meg, elsker meg på tross av mine feil, støtter meg, respekterer meg og vi trives utrolig godt sammen.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av vimjer, her.

Si det ... Ble i alle fall forelsket etter at han vant meg på et lodd. Blått lodd L 50, kan jeg huske. Kanskje ikke veldig romantisk, men det varer forsatt.

Hæ?

[Chablis]

Fordi han var snill, sexy og omsorgfull, jeg skulle holde meg langt unna gutter etter ett brudd med en psykopat og jeg var ødelagt etter det. Det varte i 2 mnd så møtte jeg mannen. 1året var kjipt siden jeg var så ødelagt fra forrige forhold så mannen gikk gjennom mye, jeg gjorde det slutt mange ganger, men han holdt ut og kjempet og kjempet for meg.