Hvordan forholde seg til "vanskelige" elever i klassen

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Hvis man da sitter med et barn som har litt problemer, og kanskje ikke alltid kan for at han/hun gjør som han/hun gjør - og klassevennene synes vedkommende er litt slitsom og litt mer styr med enn de andre som er mer "normale" - hvordan skal foreldrene til "problembarnet" leve med at klassevennene ikke velger sitt barn som lekevenn? Se for deg ditt eget barn som problembarnet - hvordan ville du taklet det? Bare akseptert at barn ikke skal tvinges til å leke med ditt barn? Selvsagt kan man ikke tvinge, men kan ikke barn lære seg å være sammen med de som er litt mer styrete også?

Jeg tar utgangspunkt i at dette er litt større barn i mitt svar.

For barn som er forsiktige og stille er det ikke så lett å få leken til å gå med en som har kraftig adhd med dårlig humør. (Med forbehold om at det finnes mange variasjoner av unger med adhd, min favorittsolstråle er en av de som så absoultt er kraftig rammet - men jeg tar utgangspunkt i en av de som har problemene som kan henge med på adferden også. :redd for å trå på tær i dette innlegget: )

Man kan lære barn å forholde seg til en som er mer styrete. Men jeg tror ikke det uten videre er smart. Om ungen ikke vil så er det altså sånn at da må ungen enten fristes eller kommanderes. Det blir ikke naturlig med kommando synes jeg. Da står man igjen med å friste. Det funker.

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Klart det, men hvis ingen liker en, er det ok?

Hvis Per ikke liker en, og Lise ikke liker en og ikke Lars eller Trine heller så er det helt greit. Men hvis foreldrene ser at absolutt ingen liker barnet deres så må de ta grep.

Mitt første ville vært å ta litt styring. Delta i leken selv. Sørge for at de andre barna hadde en positiv opplevelse av å leke med mitt barn. Javel så var den positive opplevelsen knyttet vel så mye til min tilstedeværelse som til det at de leker med barnet mitt - men det merker ikke barnet mitt noe til. Barnet har bare hatt det kult han. Og lekt med noen. Og de som kom på besøk har fått spise pannekaker og spille playstation sammen med en voksen også og skravle masse. Da vil de nok komme igjen tenker jeg. Spesielt når de så at jeg sørget for at de kun forholdt seg til smørsiden av ungen min. Resten ordnet jeg.

Komboen blid voksen og pannekake funker på de fleste unger. Da lar de seg friste.

[Polyanna]

Og noen ganger ER det foreldrene. Det er ikke SÅ overraskende at bøllas foreldre også er noen bøller som degger for ungene sine, men kjører som svin på skoleveien, parkerer hensynsløst, oppfører seg uhøflig på foreldremøter og ellers er ufyselige...

[Billa]

Jeg synes det er vanskelig å kreve at barn SKAL like å leke med hvem som helst. Ulike barn leker på ulik måte, og hvis det er barn som ikke fikser de sosiale kodene og gang på gang ødelegger etablert lek, så synes jeg det er vanskelig å bare kreve at "de får finne seg i det" og alltid ta NN med allikevel, uansett liksom. Hvis ett barn har en atferd som gjør det vanskelig for barna rundt å få til en god lek, kan et krav om at NN alltid skal være med, stigmatisere NN enda mer, og gjøre h*n til et problem.

Jeg har krav om at Storesøster ikke skal holde noen utenfor. Vi har snakket mye om det å ikke ha noen å leke med, og det å få "nei" når man spør om å være med. Hun har selv vært oppgitt og sår over å alltid måtte være på parti (to og to) med en venninne som ikke er så flink fysisk (overvektig) når de leker i friminuttene. Ingen av de andre velger henne, og Storesøster har ikke samvittighet til å velge annereledes. Jeg er selvsagt stolt av henne for valget hun gjør, men skjønner at hun synes det er frustrerende og litt urettferdig...