Are you beautiful and just don't know it?

[Ullvott]

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke føler meg vakker. Men jeg føler meg ikke stygg heller. Bare veldig vanlig og egentlig ganske kjedelig nå for tiden. Hvilke signaler jeg sender ut ubevisst til barna vet jeg ikke helt, men jeg kommenterer aldri vekta mi, eller kroppsdeler jeg er misfornøyd med. Det må i så fall bli huden som bli kommentert hvis den tar helt av på kvisefronten.

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

...men en del av meg er fortsatt 15 år og ukyssa.

Bedre ble det for øvrig ikke at jeg hentet klærne jeg bestilte på salg nå i kveld, og det ene skjørtet var i trangeste laget over hoftene. Det bekrefter liksom bildet mitt av meg selv. (Jeg har selvfølgelig brede hofter - det er ikke midjen som er smal. )

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver Elinblu.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Klarer du å fokusere på det som er FLOTT ved deg selv, eller har du også en tendens til å trekke frem det som du ser på som kritikkverdig? Og; ut fra hvilke kriterier vurderer du ting ved deg som kritikkverdige? For er det motebildet, skjønnhetsbildet m.m. så er det bare en illusjon og ikke det spor verdig til å måle seg opp mot. Den generelle kvinnen er faktisk langt, langt penere.

Nei, jeg klarer ikke å fokusere på det som er(?) flott med meg. Jeg har OK pupper, men de er det få som ser. Ellers er jeg flink å fokusere på det som ikke er bra og som kunne vært mye finere.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Mener du at en M nå til dags er mindre enn for 10 år siden? Tja, for 10 år siden var jeg 10 kg lettere og brukte str. M, nå bruker jeg (som regel) L. Stemmer ikke for meg.

Jeg har enkelte plagg fra 90-tallet enda, og figursydde skjorter fra HM i størrelse 42 er nøyaktig like store som nyinnkjøpte varianter av samme type plagg i str. 46. Det handler sikkert om mote også - at plaggene ikke skulle være så tettsittende da, kanskje?

Ellers har jeg helt klart et langt mer generøst syn på meg selv nå enn for 20 år siden. Som 18-åring var jeg sylslank, med perfekte former, ung& pen. Men følte meg både tjukk og stygg, dessverre. Jeg føler meg langt flottere - og får mye mer positiv oppmerksomhet fra det motsatte kjønn - nå som jeg er 20 kilo tyngre og 20 år eldre.

For meg er det åpenbart at selvtillit, trygghet og positiv utstråling er det viktigste når det gjelder hvem man blir tiltrukket av. Se bare på gamle bilder av vennegjengen - det er slett ikke sikkert at de som var de mest omsvermede var de objektivt sett vakreste.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg har enkelte plagg fra 90-tallet enda, og figursydde skjorter fra HM i størrelse 42 er nøyaktig like store som nyinnkjøpte varianter av samme type plagg i str. 46. Det handler sikkert om mote også - at plaggene ikke skulle være så tettsittende da, kanskje?

.

Kanskje? Jeg vet bare at jeg har beveget meg opp en str, og at det sannsynligvis svarer til antall kg jeg har gått opp også. Sikkert variasjoner fra klesplagg til klesplagg og fra merke til merke vil jeg tro.

Lenam: Ok.

[Lenam]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Kanskje? Jeg vet bare at jeg har beveget meg opp en str, og at det sannsynligvis svarer til antall kg jeg har gått opp også. Sikkert variasjoner fra klesplagg til klesplagg og fra merke til merke vil jeg tro.

Lenam: Ok.

Det kommer helt an på hvor man kjøper klær. En medium hos Lindex er vel ca det samme som en XL på Vero Moda.

HM er det litt blandet hos, men jeg synes som regel de er romslige i størrelsene.

Så det kommer veldig an på hvor man handler har jeg funnet ut.

[Mani]

All ære til deg for det. Det er viktig.
Jeg selv ble alltid lært å gå med ryggen rett og tror neppe jeg fører videre mye skam og dårlig selvbilde til mine døtre. Jeg er ihvertfall bevisst på det. Trening og aktivitet er viktig for oss, men vi koser oss med godteri også og gjør forsøk på å balansere på den gyldne middelvei. Jeg er fornøyd så langt i allefall.

[Dronningen]

Det varierer veldig, men avhenger mye om jeg har klær som passer meg. Jeg kan godt ha noen kg for mye, om jeg bare har klær som sitter pent og kler meg. Har jeg sminket og ordnet meg kan jeg se bra ut. Det motsatte kan se lite bra ut. Jeg er veldig opp og ned. Er jeg brun om sommeren, så trekker det opp. Er jeg blek og kvisete trekker det ned. Men totalt sett så er det muligheter. Det er det. Jeg bare fryser så mye akkurat nå, og vil helt subbe rundt i fleece og svære vintersko.

Jeg har aldri følte meg slank, selv om jeg en periode nok var det. Men jeg kan aldri huske at jeg har vært tynn nok. Det med å være "tjukk" henger i hodet fra jeg var lita.

Men jeg er flink i forhold til barna, og snakker veldig lite om sånne ting. Det var nok mye mer snakk om slanking, light-produkter og slike ting hjemme, enn hos oss. Min mor slanket seg, og overførte tanker om dette til barna. Det var ikke bra, ser jeg i ettertid. Jeg har ikke et sunt og godt forhold til mat, men forsøker å holde meg stabil i det minste.

[Kate]

Jeg har hatt komplekser i massevis, og hatet kroppen min i alle år. Først de siste par årene har jeg klart å se at jeg faktisk ser helt gjennomsnittlig normal ut, både vektmessig, kroppsfasong, utseende etc. Føler meg ganske tilfreds med å være meg, og det er godt å ha kommet dit. Selv om nesen er rar etter at jeg knakk den da jeg tryna i et hinder, strekkmerkene er både her og der som et minne etter svangerskap, puppene henger mer enn før, og rompa er bredere. Men det spiller ingen rolle egentlig. Jeg er frisk, og er takknemlig for det.

[Fibi]

Jeg prøver, men det er neimen ikke lett. Jeg er nøye på å ikke prate negativt vekt/utseende slik at Malin hører det, men å fokusere på det man liker med sin egen kropp og sitt eget utseende er ganske vanskelig når man ikke finner noe.

[Teflona]

Jeg har alltid hatt relativt god selvtillit på utseendet, selv da jeg fikk stoffskiftesykdom og for første gang i mitt liv ble overvektig som noen og 30-åring. Har fortsatt noen kilo for mye, men fokuserer ikke på det. Ser jo at jeg blir eldre, og det er ikke like morsomt, men sånn er det jo bare.
Det er viktigere ting i livet, som det å være frisk, som jeg ikke ser som noen selvfølge lenger. (bank i bordet)

[Crimina]

Jeg har i alle år hatt svært lav selvtillit og selvbilde. Jeg har ikke mye tro på meg selv. Jeg ble mobbet da jeg gikk på skolen, de kalte feit og stygg. Det gjorde noe med meg å få høre dette så og si hver dag. Jeg ble jo heller ikke satt pris på hjemme, så alt dette har satt spor.

Jeg prøver å skåne barna. Jeg er ikke flink til å skryte av meg selv ovenfor barna. Men jeg sier ikke noe negativt om meg selv når barna hører på. Jeg lar heller være å si noe.

Jeg prater heller ikke negativt om andre når barna hører på. Jeg ønsker veldig sterkt at barna skal få et bedre syn på kropp og utseendet enn det jeg noen gang har hatt.

Jeg takler dårlig å få komplimenter nå i voksen alder, jeg blir utilpass rett og slett. Jeg har jobbet mye med meg selv å lære meg å si takk når noen sier noe positivt om meg. Men dumme tanker sniker seg alltid inn, at de sier det bare for å være snill osv, de mener det nok ikke innerst inne.

Barna, spesielt de eldste, merker nok litt hvordan jeg har det. Men jeg prøver som sagt å skåne dem, så godt jeg kan. Jeg kan ikke gjøre noe annet enn så godt jeg kan. Men jeg innser i alle fall at jeg har problemer og jeg innså for lenge siden at jeg måtte ha hjelp til å takle det. Det tror jeg er positivt ovenfor barna.

[ItsOnlyMe]

Jeg tror alle har komplekser for et eller annet, selv den peneste av den pene, eller flotteste av den flotte....... Det er ingen som er 100%fornøyde bestandig, uansett.... Men størst forskjellen på dem som er tilsynelatende feilfrie, og dem som har litt skavanker er nok selvtilliten. Det er lettere å se alt det negative om det finst litt flere av dem, og det er dermed lettere å føle seg mindreverdig ifht alle dem "perfekte". Og ergo er det lettere å få dårlig selvbilde... og dårlig selvbilde fører igjen til dårlig "kroppsfokus" osv..

Jeg er vel ganske "vanlig" utseendemessig. Kunne gjerne hatt penere/finere ansikt, med penere/finere trekk. Strammere kropp og mindre cellulitter!!! Men altså: jeg er nå engang født med denne kroppen, så da må jeg bare prøve å gjøre det beste utavdet, selv om det ikke alle dager er like enkelt å se akkurat det.... Men sånn tror jeg faktisk alle har det! Hadde jeg trent mer så hadde kroppen vert sterkere, og strammere, det er opp til meg selv, jeg må bare gidde å ta tak i det.

Har nok klaget over "badhairday" og en kvise i ny og ne, slik at barna har hørt det... Men jeg går ikke og klager over hvordan jeg ser ut til det daglige, og har ingen grunn til det egentlig heller. Jeg er heldig som har en kropp som fungerer, og jeg har alle sanser og deler i behold.. Prøver å lære barna at alle er ulike, men like mye verdt uansett!

[Sitron]

Du er pen og morsom, Fibi, bare så du vet det.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Du er pen og morsom, Fibi, bare så du vet det.

Helt enig. Og du kler deg alltid pent og er fresh og flott sminket. Nydelig, er du, Fibs!
Jeg er jo der Albertine er nå, men før det hadde jeg det jævlig og fokuserte vel knapt på NOE positivt whatsoever. Det handlet nok ikke bare om utseendet, jeg var nok nede i et dypt hull rett og slett, der utseendet ble det jeg fokuserte mest på og la all skyld på. Men helsen skrantet jo også, jeg hadde diabetes og var syk, rett og slett. En tid jeg bare vil glemme. Jeg utstrålte nok så dårlig selvtillit den gangen at få ville synes jeg var pen. Jeg fikk komplimenter for å være søt og grei og "elskelig", men det var ei maske jeg tviholdt på.
Det at jeg tok tak i det såpass tidlig gjorde at det ikke ble noe issue overfor eldste, hun husker nok ikke noe fra den tiden engang. Bukplastikken husker hun jo selvsagt, den tok jeg jo nylig, men det var på en måte medisinsk, ikke rent kosmetisk. Jeg prater aldri negativt om utseendet mitt eller andres i ungenes nævær. Prater i det hele tatt sjelden om andres utseende i det hele tatt, det er ikke noe som opptar meg egentlig. Folk ser ut sånn som de ser ut.

[trøtt]

Jeg er nok ikke like PK som resten her. Jeg har nok latt ungene høre om hengeræva mi noen ganger. Tenåringen erter meg for den titt og ofte.

Jeg forteller ofte ungene at de er kjempefine som de er. Jeg snakker ikke negativt om andre som ser annerledes ut.

[Fibi]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Du er pen og morsom, Fibi, bare så du vet det.

Jeg hører at du (og Iset) sier det, men jeg ser det ikke selv. Trenger kanskje sterkere briller.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Fibi, her.

Jeg hører at du (og Iset) sier det, men jeg ser det ikke selv. Trenger kanskje sterkere briller.

Vel, jeg lyger jo aldri.

[Fibi]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Vel, jeg lyger jo aldri.

Jeg anser ikke deg for å være spesielt løynaktig, nei. Men det er liksom noe med det å kunne se seg selv i et positivit lys jeg liksom ikke får helt til. På en god dag kan jeg se det, men ikke sånn til hverdags.

Men for the record synes jeg ikke det var noe gærnt med ditt ansikt i det hele tatt. Ikke resten av deg heller, for den saks skyld. Jeg synes du var både søt og pen, jeg. Og det, kombinert med personligheten og væremåten din gjør deg til en meget likendes person.

[Dixie Diner]

Jeg ville hvertfall hørt på Sitron ja, hun er ikke kjent for å lyve akkurat. Ikke det at jeg heller gjør det, du vet jo hvor direkte jeg også kan være, hehe.

[leliane]

Overfor ungene bestreber jeg meg på å ikke snakke stygt om meg selv. Jeg viser kroppen min slik den er, og tar imot alle hyggelige kommentarer fra dem med et smil og stor (ektefølt) takk.

Som normalt slank, objektivt sett, har jeg kun slanket meg én gang i mitt liv. Det var i fjor, da jeg ble kvitt 10 svangerskapskilo i løpet av et halvt år. Det tror jeg ikke ungene merket, faktisk. Men vi snakker nok en del om hva som er sunt, hva som gir energi som varer, og viktigheten av å være aktiv.

Jeg håper det skjer med positive fortegn, men all den tid jeg til tider (lang historie) sliter med selvbildet og en absurd perfeksjonisme når det gjelder egen kropp og utseende, er jeg jo bekymret for det non-verbale som kommuniseres ubevisst, og jeg tenker en del på det.

Tankevekkende tråd, Sitron.