Kan vi ha med baby i bryllup?

[Malama]

Selv om vi spesifiserte at vi ikke kunne be barn av våre søskenbarn (Det er tross alt over 20 av dem, det er mange unger det!) var det nå noen som prøvde seg med om ikke de kunne få, trengte jo ikke be alle, men de hadde ikke barnevakt... (vi avholdt bryllupet der DE bodde, men når ingen andre enn mormor (som skulle i bryllupet) er godkjent barnevakt, så blir det sånn...) Ja, for selvsagt kan jeg skrive at vi ikke kan be barn av søskenbarn, si til noen at nei, det går ikke, si til andre at "joda, dere kan" og satse på at mora til de som ikke fikk med seg sine, ikke har problemer med at andre fikk med seg sine, sant?

Det jeg skal frem til, selv om det oppgis direkte om det er eller ikke er greit med barn, vil noen gjerne prøve seg likevel. Glad de spurte i alle fall, ikke bare dukket opp...

Vi hadde barn i bryllupet, og vi inviterte spesifikt med barna også. Men det er de barna som er våre søskenbarn da, å invitere 20-25 unger til ville vært i meste laget...

[Myrsnipa]

Jeg skriver uten å lese de andre svarene. Jeg ville ikke likt at noen tok med en baby til mitt bryllup og jeg ville ærlig talt slitt med å svare nei dersom de spurte. Hvis det er hans venner så tror jeg jeg ville valgt å være hjemme om jeg var deg.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Vil han ikke spørre? I alle dager, hva er det for teit holdning? Hvordan skal man ellers få svar? Kan ikke du spørre?

Det kan være vanskelig å si nei til en slik forespørsel, selv om man ikke ønsker hylende barn i bryllupet.

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Jeg er ellers helt på linje med LilleBulla her, og kjenner jeg er sjeleglad for at jeg giftet meg før alle rundt oss fikk barn.

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

Jeg ville ikke likt at noen tok med en baby til mitt bryllup og jeg ville ærlig talt slitt med å svare nei dersom de spurte. Hvis det er hans venner så tror jeg jeg ville valgt å være hjemme om jeg var deg.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

Jeg skriver uten å lese de andre svarene. Jeg ville ikke likt at noen tok med en baby til mitt bryllup og jeg ville ærlig talt slitt med å svare nei dersom de spurte. Hvis det er hans venner så tror jeg jeg ville valgt å være hjemme om jeg var deg.

På generelt grunnlag så mener jeg at dersom man inviterer et par som bor langt unna med en 6 mnd gammel baby så må man nesten kalkulere med at babyen kommer.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

På generelt grunnlag så mener jeg at dersom man inviterer et par som bor langt unna med en 6 mnd gammel baby så må man nesten kalkulere med at babyen kommer.

Ikke enig. Før jeg fikk barn selv, ville det ikke falt meg inn at en baby på seks måneder ikke kunne være hjemme med barnevakt. Jeg hadde ikke peiling på slikt overhodet.

Og jeg hadde ikke ønsket en seks måneder gammel baby i vårt bryllup.

[mkj]

Dette henger vel sammen med at jeg er så langt fra en bridezilla du kan komme. Jeg skjønner at noen for en hver pris ikke skal ha fokus bort fra sin person - og for den prisen folk betaler for sine bryllup så ser jeg det. Men det at folk ikke forstår hvordan det er å ha babyer, det er i min verden mer dems problem.

Men helt fair å spørre - den er jeg med på.

[Pelen]

Så flott at det har løst seg. Jeg syns at det er veldig greit å spørre. I flere bryllup jeg har vært med i det siste så har det uttrykkelig stått at babyer opp til et år også var velkomne og det syns jeg var en flott opplsyning å ta med.

Da er det ikke noen uklarheter.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Dette henger vel sammen med at jeg er så langt fra en bridezilla du kan komme. Jeg skjønner at noen for en hver pris ikke skal ha fokus bort fra sin person - og for den prisen folk betaler for sine bryllup så ser jeg det. Men det at folk ikke forstår hvordan det er å ha babyer, det er i min verden mer dems problem.

Men helt fair å spørre - den er jeg med på.

Jeg synes du er temmelig frekk i dine antydninger her altså.

Det kan da være like mye av hensyn til andre de andre gjestene at man ikke ønsker babyer i et selskap som er utelukkende lagt opp med tanke på voksne.

[Bayone]

Jeg tok det som en selvfølge at de som hadde baby tok de med. Plasserte de på endene av bordene så de fikk plass til vogn Men nå hadde vi et veldig uformelt bryllup med lite taler og sanger.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Dette henger vel sammen med at jeg er så langt fra en bridezilla du kan komme.

Jeg er overhodet ingen bridezilla. Vi hadde verdens enkleste bryllup, men ikke en engang min egen sønn fikk være med. Eldstemann var 11, og han fikk være med fordi han hadde lyst, og fordi han var gammel nok til å oppføre seg som en voksen, mens minstemann som da var tre ble satt bort til barnevakt. Jeg hadde IKKE ønsket at noen av gjestene hadde hatt med barn.

Mannen min var forlover i et bryllup i England i sommer. Brudeparet hadde et helt år i forveien, og lenge før invitasjonene ble sendt ut, informert om at de ikke ønsket barn i bryllupet. Men folk prøvde likevel å sabotere dette på alle tenkelige måter. Søsteren til brudgommen fortalte barna at de skulle være brudepiker når onkel giftet seg, for så å bruke dette som et pressmiddel mot brudgommen. Men vi har allerede sett på kjoler, og barna gleeeeeder seg. Da han ikke lot seg presse, valgte søsteren å ikke komme, og resten av familien hans sa at "siden de ikke ville ta parti i saken, så valgte de ikke å komme" Gærninger.

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Dette henger vel sammen med at jeg er så langt fra en bridezilla du kan komme. Jeg skjønner at noen for en hver pris ikke skal ha fokus bort fra sin person - og for den prisen folk betaler for sine bryllup så ser jeg det. Men det at folk ikke forstår hvordan det er å ha babyer, det er i min verden mer dems problem.

Men helt fair å spørre - den er jeg med på.

Jeg er heller ingen bridezilla. Jeg har barn selv, vi har hatt dem med i bryllup når det har vært greit for brudeparet. Vi hadde som sagt invitert barn i vårt bryllup.

Likevel har jeg ingen problemer med å forstå og respektere de som mener at bryllup er for voksne. Det betyr ikke nødvendigvis at de ikke forstår hvordan det er å ha baby.

Tar du med deg babyen i utdrikkingslag også?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Ikke enig. Før jeg fikk barn selv, ville det ikke falt meg inn at en baby på seks måneder ikke kunne være hjemme med barnevakt. Jeg hadde ikke peiling på slikt overhodet.

Jeg hadde nok tenkt barnevakt-tanken om det var i nærheten, men en hel helg borte? Om jeg så var 15 år hadde jeg nok skjønt at det kunne bli problematisk. Altså, jeg hadde hatt full forståelse for at de/en av dem ble hjemme.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Ikke enig. Før jeg fikk barn selv, ville det ikke falt meg inn at en baby på seks måneder ikke kunne være hjemme med barnevakt. Jeg hadde ikke peiling på slikt overhodet.

Og jeg hadde ikke ønsket en seks måneder gammel baby i vårt bryllup.

Hvis det var snakk om en av dine aller nærmeste som da ikke overhodet så seg i stand til å komme uten babyen, hadde du likevel sagt nei? Hadde du (i pre-barn-fasen) blitt dypt skuffet over at babyen ble prioritert fremfor deg?

I min søsters bryllup hadde vi med oss ganske stor baby. Dette var 90 mil hjemmefra og alle potensielle barnevakter var gjester i bryllupet. Å sette bort barnet til totalt fremmede på et sted hvor vi ikke hadde fått anledning til å la babyen bli "kjent" med ny barnevakt hadde vært utenkelig.

Heldigvis var alle barn velkommen i dette bryllupet. Alternativet med at jeg hadde gått i bryllupet og mannen hadde reist med og sittet på et rom for å være barnevakt hadde nok også vært et alternativ som hadde vært ganske vondt.

[LiKa]

Men jeg må bare spørre:
I alle dager, hva er så galt med barn/babyer i bryllup? Jeg skjønner ikke det jeg ? Mulig jeg er helt kørka, men jeg leser uttrykk som "voksenfest", og "ønsket ikke barn", og at ikke egne barn er med. Vi hadde også "voksenfest", etter klokka 22, da ble alle barna hentet av en barnevakt, og de drog til stort leid hotellrom. (Nå kjente alle denne barnevakten, og det bare snakk om 4 barn under 8 år) Og de med tre med babyer (0-8 mnd) fikk la ungene sine sove i vogner nede i underetasjen med babycall.

Om foreldrene vil la ungene sine sove i etasjen under festen, er opptil dem selv syns jeg. Jeg ville ikke gjort det, vi drog hjem med vår baby i annet bryllup. Men likevel, jeg skjønner ikke hva alt dette er? Bryllup handler jo om å feire at to velger å leve livet sammen, på godt og vondt. Hvorfor er ikke små stakkars barn og baby, like gode til å feire det? Jeg skjønner ikke hva som er galt med det jeg.... At det er alkohol på festen +++ skjønner jeg kan være et problem, men jeg ville ikke syns det var særs kult om mine gjester var drita kl 22 liksom.. Og hvertfall i vårt bryllup var i knapt kommet til dansen kl 22. Det kunne ikke falt meg inn og utelate mine egne barn i bryllupet. De er like mye en del av oss som noen andre, om ikke MER ! Og da falt det oss naturlig å la andre ha med sine.

Disse tankene hadde jeg faktisk hatt om vi hadde giftet oss før vi fikk barn også. Fordi JEG anser ungene til folk, som en del av "pakka", når man inviterer til slike sammenkomster. Vi inviterte ikke ungene til alle gjestene, så vi var vel litt sære der vi også. Men vi tok det som en selvfølge at de med babyer tok dem med, og de vi visste ikke ville klare å ordne barnevakt, og tante/onkel unger. Vi ville gjerne ha de vi inviterte med, og da var det ikke så viktig "på vilkår" dette skal skje liksom

Nå banner jeg vel høyt i kirka.. men men

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av LiKa, her.

Men jeg må bare spørre:
I alle dager, hva er så galt med barn/babyer i bryllup? Jeg skjønner ikke det jeg ? Mulig jeg er helt kørka, men jeg leser uttrykk som "voksenfest", og "ønsket ikke barn", og at ikke egne barn er med. Vi hadde også "voksenfest", etter klokka 22, da ble alle barna hentet av en barnevakt, og de drog til stort leid hotellrom. (Nå kjente alle denne barnevakten, og det bare snakk om 4 barn under 8 år) Og de med tre med babyer (0-8 mnd) fikk la ungene sine sove i vogner nede i underetasjen med babycall.

Om foreldrene vil la ungene sine sove i etasjen under festen, er opptil dem selv syns jeg. Jeg ville ikke gjort det, vi drog hjem med vår baby i annet bryllup. Men likevel, jeg skjønner ikke hva alt dette er? Bryllup handler jo om å feire at to velger å leve livet sammen, på godt og vondt. Hvorfor er ikke små stakkars barn og baby, like gode til å feire det? Jeg skjønner ikke hva som er galt med det jeg.... At det er alkohol på festen +++ skjønner jeg kan være et problem, men jeg ville ikke syns det var særs kult om mine gjester var drita kl 22 liksom.. Og hvertfall i vårt bryllup var i knapt kommet til dansen kl 22. Det kunne ikke falt meg inn og utelate mine egne barn i bryllupet. De er like mye en del av oss som noen andre, om ikke MER ! Og da falt det oss naturlig å la andre ha med sine.

Disse tankene hadde jeg faktisk hatt om vi hadde giftet oss før vi fikk barn også. Fordi JEG anser ungene til folk, som en del av "pakka", når man inviterer til slike sammenkomster. Vi inviterte ikke ungene til alle gjestene, så vi var vel litt sære der vi også. Men vi tok det som en selvfølge at de med babyer tok dem med, og de vi visste ikke ville klare å ordne barnevakt, og tante/onkel unger. Vi ville gjerne ha de vi inviterte med, og da var det ikke så viktig "på vilkår" dette skal skje liksom

Nå banner jeg vel høyt i kirka.. men men

for min del var det som følger; jeg ønsket meg voldsomt egne barn, og hadde prøvd i flere år uten resultat, og begynt å forsøke å prossesere hvordan jeg skulle takle det dersom jeg aldri fikk egne barn. Hele greia med babyer var fryktelig sårt for meg, og det som virkelig kunne totalt ødelagt bryllupet mitt var en pludrende eller gråtende baby som stjal oppmerksomheten under taler el.liknende.

Forøvrig er jeg veldig enig i at det er himmelvid forskjell på en 4 uker gammel sovende baby, og en 9 mnd gammel kravlende og herjende baby.
Den ene kan være i bryllupet uten at man merker det, og det er helt fair, syns jeg.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Forøvrig er jeg veldig enig i at det er himmelvid forskjell på en 4 uker gammel sovende baby, og en 9 mnd gammel kravlende og herjende baby.
Den ene kan være i bryllupet uten at man merker det, og det er helt fair, syns jeg.

Jeg er ikke så firkanta at jeg ikke ser den altså, men selv har jeg aldri hatt noe sovebaby så for meg er babyer noe som lager lyd og krever oppmerksomhet.

[Tallulah]

Jeg syns det er helt fair å ikke ønske babyer i eget bryllup, men at brudeparet ikke greier å si nei syns jeg de får ta på sin egen kappe. Og jeg mener selvfølgelig normalt hyggelige forespørsler, ikke sånn sin gærningene Divine forteller om.

De bryllupene jeg har vært i hvor barn ikke har vært invitert har dette enten stått i invitasjonen eller blitt spesifisert på annet vis tidlig.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg syns det er helt fair å ikke ønske babyer i eget bryllup, men at brudeparet ikke greier å si nei syns jeg de får ta på sin egen kappe. Og jeg mener selvfølgelig normalt hyggelige forespørsler, ikke sånn sin gærningene Divine forteller om.

.

Enig!

En annen ting er a dersom brudeparet sier nei til at noen må måneder gamle babyer kan være med så synes jeg de kan holde seg for gode til å bli voldsomt fornærmet for at det blir meldt avbud.

Jeg har hørt om et slikt tilfelle også.

[Harriet Vane]

Jeg må innrømme at jeg hadde blitt utrolig lei meg dersom brudeparet - som jeg antar er nære venner eller nær slekt av meg og min mann - ikke ville ha meg i bryllupet sitt dersom jeg hadde en liten baby som måtte ammes. Lei meg er en underdrivelse, jeg ville blitt knust, faktisk.

Jeg hadde selvsagt ikke prøvd å presse meg med allikevel, så klart. Ingenting er vel ynkeligere enn å skulle mase seg med på fest. Og hadde invitasjonen vært uspesifisert, så hadde vi selvsagt spurt og akseptert det svaret som kom.

Jeg har vært i mange bryllup og noen få ganger har barn vært til sjenanse, men det kan på den annen side ha vært mye halloi for ungene. det kommer kanskje litt an på hvordan foreldrene håndterer det hele. Noen er jo helt ute av stand til å ta hensyn og sitter med hylende barn i stedet for å gå ut, lar sine håpefulle sparke i kirkebenker, rope høyt og løpe støyende i gangen mens noen taler og sånn.

Det ville faktisk ikke ha falt meg inn å spørre engang, om jeg måtte reise langt av gårde, om det var greit å ha med barnet hvis jeg hadde en seks måneder gammel unge. Jeg ville tatt det som en selvfølge at barnet ble med, og at brudeparet var innforstått med det.
Jeg tror ikke jeg har vært i et eneste bryllup der det ikke har vært en god del barn til stede. Da har det blitt ordnet med en barnepasser eller to, et separat rom ungene kunne være i om de ble utålmodige, og småbarnsforeldrene har blitt plassert nær inngangen, og sammen.