Burde det være tillatt med surrogatmødre i Norge?

[Sitron]

Ikke mulig å velge surrogatmor selv? Er du helt på jordet? Har du noen som helst anelse om hvor viktig det er i et slikt arrangement å komme overens og trives i selvskapet til den man jobber med?

[Inagh]

Jeg ser absolutt ikke noe galt i å skulle tillate bruk av surogatmødre i Norge, på generelt grunnlag, og også ut i fra at det ville antakelig bli underlagt ganske så strenge rammer.

Simone [qoute]er litt redd for at sånne som Jan Thomas skal benytte muligheten til å skaffe seg eit designerbarn.[/quote]

Vel - "sånne som Jan Thomas" har all mulighet allerede i dag til å skaffe seg et såkalt designerbarn, i og med at han han og partneren har såpass god råd at de kan reise til USA og bli fedre ved hjelp av en surrogatmor der, så dermed klarer jeg ikke se dette som et evt problem ved å tillate bruk av surogatmødre i Norge.

[Malama]

Å få velge surrogatmoren selv er jo et absolutt must! Det har jo heller ikke noe å si for hvordan ungen blir sende ut, ettersom det vel ikke er snakk om å bruke hennes egg. Men nå kan man jo velge donor utfra visse kriterier som hårfarge, øyefarge, høyde, musikalitet eller andre ting uten å se bilde av dem da, om det er "alle vil velge den peneste" som er problemet. (Så er jo hvem som er den peneste en anelse objektivt også da...)

[him]

Jeg er generelt sett litt skeptisk til å lovregulere ting som i utgangspunktet er veldig personlige. Jeg kan se for meg utallige områder forholdet med surrogatmor og foreldrene kan skjære seg. Det er akkurat som med arv og skilsmisse, man har lover og regler alikevel blir det problematisk. Mulig jeg bare er (for) pessimistisk av natur. Og mulig at det egentlig ikke er et argument. Jeg er også usikker på hva en slik lovregulering skal sikre. Som Sitron sier, så er det mulig å bli surrogatmor i Norge i dag hvis man også er villig til å donere bort et egg. Det er umulig å hindre det.

Eggdonasjon har jeg derimot ingen innvendinger mot.

[Sitron]

For ikke å snakke om at surrogatmoren må få velge foreldrene. Man popper ikke ut en unge for hvem som helst, biologisk forbindelse eller ikke.

[Sitron]

I England er det tak på kompenasasjon. Det er vel rundt £10 000 som er det som gis nå, for tort og svie. Altså den summen surrogatmoren får i løpet av et svangerskap som skal dekke utgifter og lignende.

Det er ofte slik at det betales ekstra under bordet. Dette virker å være uproblematisk. Det er ikke noe krav, men det er jo snakk om et marked her og har man ett sett med intended parents som man liker som vil gi en 10 K og et annet sett som man liker som gir en 20, så er det jo slik at man gjerne velger det som gir best uttelling for en selv. Jeg tror de færreste vil velge noen de IKKE liker, trass i at de betaler mer.

Men det er jo lykkejegere i denne businessen også. Blant annet har antall surrogatmødre wannabes steget i USA etter den økonomiske nedgangen. Men de vil nok realitetsorienteres kjapt nok. Dette er ingen måte å bli rik på.

[Mirasol]

Jeg er i utgangspunktet for, men det er et aspekt jeg er litt skeptisk til. Hva om surrogatmoren blir syk, dør eller blir varig ufør som en direkte følge av svangerskapet?

Jeg selv kunne aldri klart å være surrogatmor for noen av denne grunn, sånn med tanke på at jeg har egne barn å ta vare på. Min bekymring har vel litt rot i at jeg i mine svangerskap har hatt bekkenløsning (i alle tre), svangerskapsforgiftning (de to første) og svangerskapsdiabetes (i siste svangerskap). Jeg hadde helt enkelt ikke turt å ofre kroppen min for noen andre, ikke engang min søster dessverre.

Men jeg ser jo at uanasett ville jeg nok ikke bli valgt som surrogatmor med så mange komplikasjoner, men på den annen side så vet man jo aldri hvem det rammer heller. Men man kan jo også argumentere med at man aldri vet hvem som rammes av kreft eller dør i en bilulykke, men i dette tilfellet vil jeg hvertfall si at jeg vil prøve å unngå å "oppsøke" farene.

Nå ville jeg aldri klart å unngå å knytte meg til barnet heller jeg da, så jeg ville fåttt store problemer med å gi det fra meg etterpå så jeg hadde nok blitt utelukket av en psykologisk gjennomgang.

Er det bare jeg som har slike "katastrofetanker" rundt dette temaet?

[shute]

Det burde vel være mulig å ordne forsikringer i forhold til sykdom/uførhet for surrogatmødre, på lik linje med arbeidstagere. At svangerskap har sine risikoer for alle og enhver er jo et faktum, men det har mange andre ting man frivillig gjør også - det blir jo noe den potensielle surrogaten må vurdere.

Om en selv kunne klart å være surrogatmor er vel ikke så relevant for om det burde være tillatt for de som ønsker det.

[Sitron]

Ytterst få dør under svangerskap i Norge i dag. Flere dør i trafikken. Så man "oppsøker" mer døden der enn via et svangerskap.

Og det er til dette man har livsforsikringer. Det er vanlig at surrogatmødre har gode forsikringer, gjerne kjøpt spesielt til dette formålet. Slik at iallfall familien er økonomisk sikret skulle noe skje. Og det har skjedd. Jeg vet om iallfall to dødsfall av surrogatmor. Men skal man la potensielle, mikroskopiske farer stå i veien for noe man ønsker å gjøre? De fleste surrgatmødre vet veldig, veldig godt hva et svangerskap innebærer. Mer enn mange andre, for man setter seg ned og gjør temmelig mye research i den forbindelse og får innblikk i ganske mye av de dårligere sidene ved et slikt arrangement. Og det å skulle dø er ikke det som er topp ti av ting som skjer, ikke topp 100 engang.

[Katta]

Sitron, det ser ut som du vet endel om hvordan dette fungerer andre steder. Hva med tilfeller hvor barnet fødes med sykdom/misdannelser/asfyksi, vet du om det da er tilfeller hvor foreldrene ikke vil vedkjenne seg barnet etter fødsel?

[Pasta]

Jeg vet alt for lite om dette til å ha en mening, personlig hadde jeg aldri kunnet vært surrogatmor på bakgrunn av det følelsesmessige aspektet.

Jeg så en dokumentar fra Usa/England om dette temaet for noen uker siden og både mannen og jeg satt igjen med en følelse av at surrogatmødrene nesten uten unntak var ressurssvake mennesker med psykiske lidelser (i større eller mindre grad) som gjorde dette for å spe på økonomien.
Men som sagt, jeg skal ikke uttale meg om noe jeg ikke har greie på.

[Malama]

Jeg kunne nok forøvrig heller neppe klart å være surrogatmor. Men det har ikke noe å si i denne saken heller. For meg føles det ikke så personlig akseptabelt å bruke donorsæd eller donoregg heller, da måtte det heller vært begge deler. Eller adopsjon. Enten er det biologisk VÅRT barn, eller så er det det ikke, ikke bare en av oss. Men det er for meg personlig, jeg er likevel tilhenger av at donsæd tillates, skulle ønske de tillot anonyme som før, og håper eggdonasjon tillates snart. Å godta den ene, men ikke den andre, virker jo bare helt bak mål.

[Sitron]

De fleste barn som jeg vet om som har hatt misdannelser, har blitt fjernet etter dette ble oppdaget ved ultralyd. Jeg vet ikke om noen barn som har blitt født syke eller med misdannelser, der foreldrene ikke har tatt til seg barnet. Det har vært en del tilfeller med meget for tidlig fødte, syke barn som kom til å dø og lignende og bare i ett tilfelle snakket foreldrene om å plassere bort barnet. Dette var i et tilfeller der trillinger ble født altfor tidlig og den ene av dem ville komme til å være pleietrengende resten av livet. Men det ble uansett ikke noe av, da hun døde noen måneder gammel.

Det som man ser mer av, er at foreldrene innimellom er meget distanserte. At de har en bruk og kast-holdning til det hele. Enkelte møter ikke engang opp til fødsel, men kommer en dag eller fem senere og forventer fiks ferdig baby til å bli med dem hjem. De er heldigvis i fåtall.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det som man ser mer av, er at foreldrene innimellom er meget distanserte. At de har en bruk og kast-holdning til det hele. Enkelte møter ikke engang opp til fødsel, men kommer en dag eller fem senere og forventer fiks ferdig baby til å bli med dem hjem. De er heldigvis i fåtall.

Ja, det var litt sånn jeg så for meg. Nå er det heldigvis ikke mange barn som fødes til termin og viser seg å være syke eller hvor det skjer noe under fødselen som gjør at de trenger behandling og kanskje ikke blir helt friske noen gang. Men kombinasjonen av surrogatmor og et foreldrepar som ikke har noe særlig forhold til barnet før fødsel og et alvorlig sykt og etterhvert pleietrengende barn kan bli en skikkelig utfordring. Det er ikke i mine øyne noe som burde hindre at det ble lov med surrogatmødre i Norge, men det understreker viktigheten av god regulering av ansvarsforhold og opplegg rundt svangerskap og fødsel.

[Sitron]

Den dokumentaren var ikke særlig bra, syns jeg. Riktignok kjenner jeg til hun fra USA og portretteringen var, vel, som sånt er i media.

[Ru]

Det ligger en dokumentar om surrogati på Nrk.no, Surrogatmor på heltid.
Handler om surrogatmødre i både England og USA.
Ser den er nevnt lenger oppe.

Jeg er helt klart for legalisering. Heller det enn under bordet og tjohei i fattige land.

[sindrome]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Jeg er helt klart for legalisering. Heller det enn under bordet og tjohei i fattige land.

Ru sa det. Samme med donorsæd og -egg. Alt slik bør legges til rette for slik at man ikke må dra utenlands. Så lenge teknologien og medisinen muliggjør dette (å benytte seg av donorsæd og -egg, samt bruk av surrogatmor) kommer det alltid til å være en mulighet til å benytte seg av det i utlandet. Dette er ikke nødvendigvis negativt, (de fleste opplegg er sikkert bra og sikre for de involverte parter), men jeg synes det er arrogant av norske myndigheter å "lukke øynene" for disse problemstillingene, forby dem og la være å ta stilling til hvordan man tilrettelegger for at det også kan skje i Norge og på en god måte for alle.

Ift. at man også har tatt opp dette med designerbabyer her inne så må jeg si at jeg ikke definerer det å velge utseende på donor som å lage en designerbaby. Man har jo ingen garantier for hvilke gener donoren "leverer". Man kan se hvordan personen ser ut og få vite om helsen etc. men jeg har ikke fått forståelsen av at man kan analysere donorgener og velger ut det man vil ha.

[shute]

Jeg undres dog litt om det i det hele tatt er mulig å fullregulere surrogati juridisk. Man kommer inn på en del etisk ekstremvanskelige ting i forhold til å la andre enn den gravide ha råderett over hennes kropp; å skulle beslutte at foreldreansvar ikke tilfaller den gravide allerede i forkant av fødsel - uten angrerett etc.

Det vil antagelig måtte være et tillitselement her uansett, som er langt større enn ved simple ting som egg- og sæddonasjon. Uten at det er noe argument for ikke å forsøke å lovregulere noe som allerede skjer, selvsagt.

[Katta]

Det kan selvfølgelig være vanskelig at den gravide ombestemmer seg og ikke vil gi fra seg barnet etter fødsel, da har man sett fra barnets synspunkt to sett foreldre som begge ønsker å følge det opp. Vanskelig i voksenverdenen, men for barnet ingen krise. Derimot for et barn med spesielle behov hvor dette ikke var ventet før fødsel, men hvor det gjør seg gjeldende i form av fødselsasfyksi eller annen skade i løpet av siste del av svangerskapet/fødselen, vil det kunne innebære at ingen av de potensielle foreldreparene ønsker oppfølgingen. Som innebærer enormt mye arbeid, lite støtte og dårlig prognose for parforholdet. Man kan se for seg stygg sak hvor surrogatmor peker på det genetiske opphavet, mens de mener at hun som har båret frem barnet har skyld i problemet som har oppstått. Og man står der på neonatalavdelingen med et barn som må ha fosterfamilie fra start, jeg lover at det ikke er lett å finne.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det kan selvfølgelig være vanskelig at den gravide ombestemmer seg og ikke vil gi fra seg barnet etter fødsel, da har man sett fra barnets synspunkt to sett foreldre som begge ønsker å følge det opp. Vanskelig i voksenverdenen, men for barnet ingen krise. .

Dette synes jeg var litt vel forenklet. Klart at en slik situasjon på sikt kan være enorm for et barn. Rettssaker osv.