Kunne du vært surrogatmor?

[Filifjonka]

Nei, jeg hadde aldri klart å ikke føle at et barn jeg hadde båret i ni måneder ikke var mitt. Og jeg har ikke så lette svangerskap og fødsler at det hadde føltes naturlig å leie ut kroppen min som rugekasse uansett. Jeg syns det er vanskelig å skjønne at noen vil gjøre dette.

Mamma tilbød seg å være surrogat for sin barnløse søster, og jeg synes det var et utrolig generøst tilbud. Jeg hadde grusomme svangerskap på grunn av vekta, men har veldig lyst til å prøve et svangerskap som normalvektig. Derfor hadde det nok ikke vært helt uaktuelt, men bare for svært nær familie og kun som ovn.

[007]

Nei.
Jeg hater å være gravid og hadde ikke gjort det for andre enn oss selv.

[kokosbolle]

Ja, men kun for søsteren min.

[Palmen]

Er det ikke slik at som surrogatmor så bærer du kun fram et barn, det er ikke ditt eget egg og en sæddonor det er snakk om? Det er et egg som er befruktet og satt inn, sant, slik at surrogaten er som en slags rugekasse?

[ellefanto]

Opprinnelig lagt inn av Palmen, her.

Er det ikke slik at som surrogatmor så bærer du kun fram et barn, det er ikke ditt eget egg og en sæddonor det er snakk om? Det er et egg som er befruktet og satt inn, sant, slik at surrogaten er som en slags rugekasse?

ikke ditt egg nei, slik forstår jeg det iallefall

Men nok ikke det påvirker hormoner og følelser..............Kunne nok ha donert egg, men det og sitter langt inne, nok av idioter som krangler seg til å sette barn til verden(da tenker jeg ikke på homofile eller lesbiske)

[Pasta]

Nei. Jeg liker godt å være gravid, og fødslene mine har vært enkle og uproblematiske.
Allikevel er det mange uforutsigbare følelsesmessige aspekter i dette. Jeg har nok ikke sterk nok psyke til å kunne sette meg selv eller resten av familien i en slik situasjon.
Det er jo noe med at unger og mann også er en del av et svangerskap, og at det ikke blir noe barn etter avsluttet svangerskap.
Det hadde ikke vært et alternativ for nær familie heller, kanskje i enda mindre grad.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Palmen, her.

Er det ikke slik at som surrogatmor så bærer du kun fram et barn, det er ikke ditt eget egg og en sæddonor det er snakk om? Det er et egg som er befruktet og satt inn, sant, slik at surrogaten er som en slags rugekasse?

Man har GS- gestational surrogate, som bærer frem embryo via IVF, som hun ikke er biologisk i slekt med. Det kan være foreldrenes eget, eller med donoregg, sæd, eller begge deler.

Man har i tillegg TS-traditional surrogate, som bærer frem et barn som er biologisk sitt eget. Som oftest unnfanget ved inseminering hjemme eller på klinikk, via farens sæd eller donorsæd. Men det hender også de må bruke IVF, men det er da fremdeles med sitt eget egg.

[Maverick]

Nope. Jeg er en håpløs rugekasse. Dog hadde jeg ikke hatt problemer med å donere egg.

[Che]

Jeg svarte nei - rett og slett pga følelsesaspektet.

Om det har gått an å slå av følelsene, så har jeg enkle svangerskap og fødsler, så sånn sett er det jo greit - men følelsene kan jo ikke slåes av, så da utgår det veldig.

Likevel - sånn rent hypotetisk, så har jeg kanskje greid å være surrogatmor for min egen søster eller noe sånn

[Lenam]

Jeg hater å være gravid, jeg er plaget med mye kynnere og jeg er ikke skapt for å føde (to ks-barn). Så surrogatmor er nok ikke en jobb for meg. Mulig ting hadde stillt annerledes om noen av mine nærmeste hadde trengt det, men tvilsomt.

[Inagh]

Nei - jeg kunne aldri vært surrogatmor. For det første syntes jeg ikke det var spesielt moro å være gravid. For det andre - ikke ti ville hester kunne fått meg til å føde igjen, enda jeg hadde greie gutter som kom kjapt og greit. For det tredje tror jeg at jeg ikke hadde klart la være å knytte meg psykisk til barnet i magen, så det hadde blitt for vondt å gi det videre til foreldrene sine.

Så enda godt det finnes kvinner som orker det, sier jeg.

[Bluen]

Min første tanke er nei, men jeg er ikke helt kategorisk. Jeg vet jo en del om hvordan savnet av barn kan arte seg, og jeg har vel for så vidt hatt ganske greie svangerskap da de først kom i gang.

Jeg synes det er helt fantastisk at det finnes damer som vil påta seg dette for andre.

[polarjenta]

Jeg svarte ja, selv om mine egne svangerskap har vært pyton, så er det uansett snakk om en liten periode.

[Tinka]

All heder og ære til de som er surrogatmødre for andre, jeg hadde ikke klart det av flere årsaker.

[-ea-]

Jeg minnes at det var fint å være gravid sist jeg var det.
Men jeg ville ikke vært surrogatmor likevel.

[Maz]

Med livet som innsats så er det ikke en problemstilling for meg.

[Katta]

Nei jeg tror ikke det. Hvis min søster hadde hatt problemer med å få barn, eller en av mine aller beste venninner, kunne jeg vurdert det. Ikke for andre, da skulle jeg hatt bedre betalt enn noen ville vært villig til å betale. Jeg har greie svangerskap og fødsler.

[Olympia]

Jeg avskyr å være gravid og må ha KS ved hver fødsel, så det å være surrogatmor er ikke noe som passer for meg.

Jeg ville likevel ikke nølt med å være det for min bror eller mine to beste venner, hvis det ikke ville vært mulig for dem å få barn.

[Intrigue]

Synes adopsjon av allerede fødte barn er den perfekte måte å få barn på om en trenger hjelp