Tar dere vare på barneklær?

[Harriet Vane]

Min mor har tatt vare på stakker, bunader og penkjoler. Det er supert til jentene mine! Hverdagstøyet er helt utslitt etter å ha vært av brukt av opptil 6 barn. Jeg tar vare på alt som er brukandes, har solgt bittelitt, men låner helst bort og har hatt det aller meste etter nr. 1 på utlån, fått tilbake med renter fra andre og yngste har arvetøy fra mange. Vi arver videre også, det kjønnsnøytrale til en liten fetter vi venter på, til venner og kjente.

Bunader, hentesett og gøyale skatter vil jeg ta vare på, men ikke alt mulig. Svirgermor kom også med noen knitrete akrylgreier som var veldig godt ment, men jeg fikser ikke syntetiske materialer, så det var helt uaktuelt.

[isola]

Foreløpig er jeg skremmende sentimental, men siden vi nå bare har dette ene barnet og har planer om flere får det stå sin prøve. Mamma har tatt vare på to kjoler etter meg og søsteren min. Jada, de er i knitrete polyester, men det spiller ikke så stor rolle for meg. De blir jo kun brukt til pent, og ikke særlig lenge av gangen.

[rajraj]

Jeg er såpass sentimental at jeg også setter pris på gode hensikter og affeksjonsverdi, altså. Men det betyr ikke at jeg lar storebror bruke en uttørket og sprukken regnjakke fra syttitallet av den grunn.

Ellers synes jeg Blå har et godt poeng: Bedre å la andre få glede av klærne nå, mens de er nye og moderne, enn at min sønn og datter skal føle seg forpliktet til å ta det i mot om 20 år.

Jeg kommer nok til å ta vare på noen få plagg, tror jeg. Kanskje kan jeg låne det bort til andre, frem til vi får større plass.

[Susse]

Hver og en av barna har hatt noen få helt spesielle plagg. F.eks hjemmestrikket barnebunda, oldemorstrikket kjole ol. Jeg har også tatt vare på enkelte plagg fra nyfødttiden som minner meg veldig om hver og en. Eldstemann har en knallgul sparkedress str. 50, mellomste en lyseblå med aper og minstemor en venninnestrikket jakke. Alle tre sine første sko her jeg også tatt vare på.
Alle plaggene er pakket i en plastkasse og satt på loftet med "baby-affeksjonsverdi" påskrevet.
Alt annet har blir gitt bort fortløpende ! ( Vi kunne da ikke ane at vi skulle få oss en bonsbaby !)

[Canisa]

Jeg tar vare på noen plagg. Hentesett, de første skoene, noe hjemmestrikket, noen festdrakter og spesielle finplagg som jeg tenker kan være morsomme for ungene å ha når de selv får barn.

[Trulte]

Jeg tar vare på alt hjemmestrikket. Helt til andre i nær familie får barn. Da skal de få låne det.
Noe selger jeg, og mye gir jeg bort. Ser ikke poenget med å lagre kassevis når andre kan ha glede av det. Vi blir jo selv kjempeglade om noen kommer med arv til oss! Dessuten synes jeg det er positivt med gjenbruk.
Fra min barndom er det noe strikket tøy i akryl (grøss) - det blir brukt som dukketøy. Men en hjemmesydd ekte bunad, og dåpskjolen fra meg er blitt flittig brukt av alle i familien og lever sitt eget liv utenfor loftet.

[Barbarella]

Jeg tar ikke vare på noe, alt blir enten solgt eller gitt bort.

[IOA]

Jeg har tatt vare på noen få plagg, ellers gis resten bort til venner. Jeg tok vare på alt fram til vi fikk vite at det var en lillebror i magen, da sorterte jeg ut alt som ikke var aktuelt for ham av Snuppas tøy, og fikk plutselig kjempegod plass i boden! Så nå prøver jeg å gi bort fortløpende, uten at det kommer ned i boden engang.

Hjemmestrikk tar jeg vare på i påvente av at noen av mine søsken skal få barn. Men vi får se hvor mye jeg sparer på, foreløpig er de laaangt unna å tenke på å få barn.

[Teflona]

Jeg selger det som er lite og pent brukt, tar vare på noen få ting og gir mye til UFF. (jeg har ei stor jente, og jeg ser nå at alt jeg tok vare på, ikke er like fint lengre)

[Solsikke3]

Opprinnelig lagt inn av Canisa, her.

Jeg tar vare på noen plagg. Hentesett, de første skoene, noe hjemmestrikket, noen festdrakter og spesielle finplagg som jeg tenker kan være morsomme for ungene å ha når de selv får barn.

Signerer, det gjør jeg også.

[vixen]

Tar vare på bittelitt. Vi skal nok ha en til en gang så har også lagt bort litt for arv som sikkert blir kastet etter det. Har ellers lånt bort etter hvert og regner meg jeg fpr låne igjen når jeg trenger det. Noen få ting synes jeg derimot det er fint å ha selv om det ikke nødvendigvis kan brukes av andre. Plagg jeg sikkert kommer å finne i en kasse om mange år og felle en liten tåre over. Mannen hadde ikke hjerte til å kaste en utvasket body her en dag siden det var et plagg junior hadde brukt så innmari mye. Den er liksom "han". Mye mer enn klærne han hadde på seg på julaften som forsåvidt er lik fine nå, men bare brukt et par ganger. De gir jeg bort slik at andre kan ha glede av de.

[star]

Ja noe klær har jeg tatt vare på
Har en sånn gjennomsiktig plast"pose" fra IKEA som er full. Men der ligger det også da sengehimmel, sengeteppe, dyne/putetrekk, hjemmestrikka tepper og en del tepper og noe klær fra da jeg og brodern var små.

[mina]

Jeg har en liten plastkasse til hver unge med spesielt tøy, favorittbamse/yndlingsdokka osv. Ungene skal selvfølgelig få hver sitt når de blir voksne, men jeg blir ikke fornærma om de ikke synes det er brukbart da.

Vi har forresten brukt skinnposen som ble kjøpt til mannen for 40 år siden. Brødrene hans og alle søskenbarna har brukt den også, men den var like fin etter en tur på renseriet.

Ellers blir det som er rent og helt gitt bort og så har jeg solgt noen få ytterplagg.

[Candy Darling]

Bort med alt. Foff!

Hjemmestrikkede ting får min søster, så da blir det satt pris på og blitt i familien. Og ikke minst brukt litt mer, det er jo tragisk hvor fort sånt blir for smått.

[gajamor]

Det var litt sårt for husbonden da jeg stolt kunne tre på ungene flere hjemmestrikkete og hjemmesydde plagg fra min barndom, mens alle hans klær var gitt bort og kastet. Til gjengjeld har han selv tatt vare på en god del av leikene sine, og de er i ferd med å komme fram nå. Ikke det at ungene får leike med dem, men de får ihvertfall se på at pappa bygger lego.

Klart det dukket opp upraktiske og stive ting innimellom retroskattene, men det var det jo bare å la være å bruke.

Til litjtausa fikk vi ei nydelig strikket jakke og teppe av ei eldre dame, men plaggene hadde en betingelse vedheftet. De skulle ikke gis bort eller arves av noen, men legges på loftet slik at litjtausa kunne få dem noen hun ble voksen. Damen som kom med gavene hadde ingen ting fra sin egen oppvekst, ingen arv fra noen av foreldrene eller andre. Ingen barndomsminner. Alt var blitt gitt videre til andre og brukt til det var utslitt.

[iana]

Nei. Jeg selger, arver bort og gir til Fretex.

[Morella]

Hjemmestrikk og noen kjoler blir tatt vare på. Ellers gir jeg resten til søskenbarnet mitt.

[Libra]

Jeg har tatt vare på hjemmestrikk og noen helt spesielle ting. Alt ligger pent og pyntelig i en klespose (mimrepose) som tas frem for lufting og litt mimring innimellom. Nå for tiden er det sjelden det er noe som puttes oppi, det meste er fra poden var liten.

[Malama]

Jeg har lånt bort, men ikke gitt bort. Ettersom vi har (bare) en sønn, og ønsker oss flere barn, så tenker vi at vi kan bruke det igjen, kanskje. (Ikke alt, om det kommer ei jente vår vei...) Hva vi gjør når vi føler oss FERDIG... vel, da kvitter vi oss sikkert med en del, men enkelte ting av sentimental verdi eller "plikt" beholdes nok. Hjemmestrikk og sånn, og noen av de første klærene.

[Matilda]

Jeg har begynt å sortere ut arvetøy allerede jeg, gutten er 10 dager ... Han var litt større enn forventa, gitt. Vi kommer nok også til å beholde tøy med affeksjonsverdi, hjemmestrikk osv, men det meste pakkes nok ned til lite søskenbarn. Vi har begrensa med lagringsplass, og det er like fint at ting blir brukt som at det støver bort i boden. Generelt øver jeg meg på å kvitte meg med ting vi ikke kan bruke. :Ingerid Sletten: