Ok å kjefte på sutrete barn (eller foreldrene) på restaurant/kafe?

[Amelie]

Opprinnelig lagt inn av Maya80, her.

Litt må man tåle, men det kan sis på en fin måte om det plager enn.
Minner meg på bussen på vei hjem med min yngste datter hun begynte og gråte og var tydelig veldig trøtt var vel akuratt fylt 1 år prøvde og roe og trøste med smokk og det som var, turen tok rundt 3 min før vi skulle av. Da reiser en gammel dame seg og ber meg få ungen til og holde kjeft, jeg beklaget og sa vi skulle av nå men hun mente tydelig att eg måtte sette henne på plass. Spurte hva hun mente med og sette på plass og hun sa rett og slett juling, tror desverre enkelte har en holdning om att barn desverre skal ses og ikke høres.

Blir ordentlig trist av sånne holdninger.

[daffy]

Jeg gleder meg til hverdagen er så lite slitsom at jeg irriterer meg over andre barns gråt! I dag hadde jeg bare tenkt; "å, så utrolig deilig at det ikke er jeg som trenger å foreta meg noe i forhold til det misfornøyde barnet"

[Joika]

Jeg tror ikke jeg hadde giddet ta med meg et så lite barn ut å spise. Har prøvd en gang, og det holdt. Det blir bare mas å måtte passe på at han holder seg i ro osv. Jeg syntes selv det er ok å slippe skrikende unger når jeg spiser ute, så jeg har en viss forståelse for damen på nabobordet.

[Maya80]

Jeg har også opplevd og måtte ta ett av barna ut av situasjonen, men det er litt synd om man ikke kan få prøve og roe ned litt før man faktisk må gå til det skrittet. Synd att man ikke har litt takhøyde enn andre enn seg selv ( for enkelte ).
Vi har også ett barn med spesielle behov og bare en tur til butikken har fått flere til og glo stygt på oss, til tider har vi vært bundet hjemme pga andre som ikke har forståelse for noe. Og vi har både fjernet oss fra situasjoner og noen ganger tatt kampen der og da. Dette steder andre ikke trenger stå rett oppå oss, men enkelte står rett og slett og slenger stygge kommentarer til oss og glor åpentlyst. Heldigvis går det nå i dag ganske enkelt men når du har ett barn som ikke forstår vanlige normer og vi tar hensyns så langt det går så er det sårende. Er det sånn att om ikke barnet oppfører seg så blir man alltid hjemme?

[Harriet Vane]

Jeg synes ikke det er ok å kjefte på slitne barn og foreldre som gjør så godt de kan med å holde alle happy. Men når foreldre er helt dust og tydelig har strukket strikken for langt, det er langt over leggetid, blodsukkeret er lavt og det ikke tas hensyn til hverken barnet eller dem rundt, da kan det kanskje gå an å si fra.

Jeg har jobbet mange år som servitør og innimellom så er det merkelige folk som tror at man kan få det som hjemme på store restauranter. De klager over at andre snakker, ler, klirrer, bråker med bestikk eller snakker andre språk. Jeg har fått noen pussige henvendelser av gjester, altså. Jeg flyttet dem gjerne til fredelige hjørner om det var mulig, men andre mennesker må jo få lov til å puste og snakke sammen og spise...

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

De klager over at andre snakker, ler, klirrer, bråker med bestikk eller snakker andre språk.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

I know! Jeg har fått klage fra noen som syntes det var en skam å høre tysk for det minnet om krigen! Og fra noen som fikk vondt i hodet av "tjing-tjong-språk", aka koreansk.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

I know! Jeg har fått klage fra noen som syntes det var en skam å høre tysk for det minnet om krigen! Og fra noen som fikk vondt i hodet av "tjing-tjong-språk", aka koreansk.

Jeg har alltid ment at tjing tjong får de reise til tjingtjong å snakke. Går man på en norsk thairestaurant i Oslo så bør man spares for sånt.

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

I know! Jeg har fått klage fra noen som syntes det var en skam å høre tysk for det minnet om krigen! Og fra noen som fikk vondt i hodet av "tjing-tjong-språk", aka koreansk.

[Pebbles]

Heilo:

[Esme]

Jeg synes at man bør tåle like høyt støynivå av barn som man gjør av voksne, pluss litt ekstra om foreldrene prøver å roe ned barnet.

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg synes at man bør tåle like høyt støynivå av barn som man gjør av voksne, pluss litt ekstra om foreldrene prøver å roe ned barnet.

Enig!

[Mams]

Etter at jeg selv fikk barn merker jeg jo at jeg reagerer mindre på andre barn.
Mesteparten av tiden er reaksjonen min at jeg er glad det ikke er mitt barn, og jeg føler med foreldrene. Tiden før barn var litt anderledes, dog så kunne det ikke falle meg inn å snakket til foreldre som jeg så gjorde så godt de kunne.
(pinglete som jeg er hadde ejg vel ikke turt å si noe om foreldrene ikke gjorde noe heller, men det har jeg aldri opplevd)

Men vi var på cafe når eldste var 1 år og var der sammen med min niese og hennes sønn som da var 2 år. (det er liten aldersforskjell mellom meg og min niese, jeg var 3 år når jeg ble tante første gang)
Gutta våre satt og småpludret bare som små barn gjør, det hva hverken sutring eller gråting fra noen av de. Men de lo litt og "pratet" sammen.
Dette var ikke like godt likt og en dame i 60 årene ved et bord noen meter fra oss kom med følgende kommentar: "Jeg hater våren for da kommer alle ungene ut".
Deretter høylytt fortelle hvor stille hennes barnebarn var osv osv.
Det endte med at jeg fortalte at det var slutt på den tiden barn bare skulle sees, men ikke høres.

[Filifjonka]

Man må regne med at det kan være sutrete barn ute og spiser på den tiden av døgnet, ja. Men jeg opplevde en gang å spise lunsj på bordet rett ved siden av en toåring som satt og kom med gjennomtrengende og ekstremt høye skrik (ikke gråting, bare hyling), uten at moren lot seg merke med det i det hele tatt. Hun og venninnen var ferdige med å spise, og satt bare og pratet (veldig høyt for å overdøve vrælingen). I det tilfellet syns jeg det hadde vært veldig naturlig å prøve å få slutt på skrikingen, og om ikke det gikk: Ta med barnet og gå. Det var så høy lyd at jeg ble rar i ørene en god stund etterpå, og det var ikke mulig å føre en samtale. Mulig at moren har vent seg til en sånn oppførsel, men man bør ikke ta for gitt at alle syns det er helt ok.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Men jeg opplevde en gang å spise lunsj på bordet rett ved siden av en toåring som satt og kom med gjennomtrengende og ekstremt høye skrik (ikke gråting, bare hyling), uten at moren lot seg merke med det i det hele tatt.

Jeg opplevde det samme nå relativt nylig, bare at mora reagerte. Hun hylte høyere tilbake, hver gang, og holdt på å le seg i hjel hver gang. Charming

[Sitron]

Jeg finner høylydte unger irriterende om jeg er ute og spiser uten mine egne. Derfor streber jeg etter at mine skal oppføre seg. Så ja, jeg syns man bør fjerne en unge som sutrer over tid, det vil si mer enn 5-10 minutter. Det vil si et barn som ikke lar seg avlede eller bestikke. Is er en fin ting.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg finner høylydte unger irriterende om jeg er ute og spiser uten mine egne. Derfor streber jeg etter at mine skal oppføre seg. Så ja, jeg syns man bør fjerne en unge som sutrer over tid, det vil si mer enn 5-10 minutter. Det vil si et barn som ikke lar seg avlede eller bestikke. Is er en fin ting.

Enig. Minsten vår har nesten fram til nå vært av typen som ikke egner seg til restaurantbesøk, og vi har heller tatt take-away. Det er da ikke kos hverken for oss eller for andre om han hyler eller løper rundt.

[Sitron]

Jøss, det virker som om folk her inne er overvettes begeistret for barnehyling. Men, det er vel PK. Om folk hadde satt fulle og brølt, så er jeg sikker på at lyden hadde vært en annen. Men barna, de uskyldige, søte små, nei DE kan man ikke snakke nedsettende om.

Pfft!

[Amelie]

Det er forskjell på barn og fulle voksne, Sitron.
De voksne har gått mange år i livets skole, de små har nettopp begynt og vet ikke lærereglene ennå.

[Dixie Diner]

Litt forskjell på fulle, voksne folk og små barn da. Æsj, jeg virkelig takler ikke fulle høylytte, hoiende folk, det er grusomt. *traumatisert av en skare med fulle Brann-tilhengere for noen år siden*