Ergrer seg over barn som skriker på flyet

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

ok, ikke alle, men mange. Svært mange. Tro meg, jeg har tatt i mot myyyye bæsj. Jeg har også hundrevis av ganger måttet fortelle foreldre at det ikke er spesiellt hyggelig overfor medpassasjerer at de velger å skifte bæsjebleie i flysetet under måltids-serveringen.....

bleieskift out in the open, ja. Den sliter jeg også med. Opplevde en gang noen som gjorde det på et restaurantbord (ikke vårt selskap). Det er virkelig over grnsen for meg. Langt over også. :grøss: Husker enda den gangen svigerinnen min skiftet på ungen på kjøkkenbordet mitt. Drittbleie not overhode ikke forstod hintet da jeg ilte til for å si at det var god og varmt på badet og at jeg kunne legge et håndkle på vaskemaskinen.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

...tilføyer POSER til bleiene! Hva er den greia at alle mødre synes bæsjen til barnet sitt er så fascinerende at man ikke synes det gjør det minste å levere bæsjeproduktet direkte i hånden til kabinpersonalet, helst med bæsj tytende ut, UTEN pose.... eller enda verre, putte den i stollommen på setet foran

Skifte bæsjebleie i flysetet?!

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Skifte bæsjebleie i flysetet?!

Helt vanlig. Nesten dagligdags faktisk.

[Pelle]

...og hva med fedre?

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

...og hva med fedre?

Djeez.... Jada, fedre også! Like ille.

[safran]

Jeg opplevde to bleieskift med bæsj involvert sist jeg fløy. To ulike mødre. Nå har jeg ikke så problemer med bæsjebleier, for de bråker ikke så fælt. Dunking i setet og masing og skriking, derimot.

[Nefertiti]

Jeg ergrer meg absolutt ikke over gråtende barn på fly. Men jeg synes synd på barna som ikke klarer å roe seg, uansett om det er tette ører, trøtthet, sitte alene på sete med belte, klarer-ikke-å-sitte-rolig, trass eller noe annet som forårsaker gråten. Jeg har bare lyst til å hjelpe til med å trøste dem jeg...

Det skal sies at jeg har lav toleranse for gråt og jeg synes det føles ut som en liten uendelighet (på vegne av barnet) før noen klarer å finne de rette virkemidlene for å stanse gråten (f.eks. sang, byssing, trøst, prat, lek, underholdning, soving, mat og drikke, etc). Jeg forstår samtidig at noen barn gråter lettere og mer enn andre, og dermed er vanskeligere å trøste, men min sympati i disse situasjonene ligger uansett hos barna

[Irma]

Jeg synes det er mer plagsomt med berusede folk i nabosetene enn unger som flyr. Nei til alkoholservering på flyet er altså en sak jeg brenner mer for enn egne barneavdelinger. Jeg kjenner ikke noe stort engasjement ifht. egen barneavdeling i fly, og følger Esme (var det vel?) sine argumenter om at barn er vanlige mennesker som ikke behøver å særbehandles i en slik setting.

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg irriterer meg ikke så lenge jeg føler at foreldrene gjør det de kan for å roe ned. Babyskrik har aldri irritert meg, men større barn som sparker i setet og bråker kan irritere meg

Helt enig med Esme. Sist hadde jeg en jente som satt bak meg fra London til Miami, hun spakret konstant i ryggen på meg og mammaen prøvde å passe på, men hun hvilte litt innimellom og hadde sammen med mannen tre andre barn å ta hånd om. Det er slitsomt!

Opprinnelig lagt inn av Nynne, her.

Det jeg ergrer meg mest over er at noen ikke gjør noe med de som er minst og hyler i flere timer. Jeg reiser ofte med fly og har lagt merke til at hylingen starter og er mest på oppstigning og ved landing....og det er jo ikke rart for da kommer dottene i ørene og det kan gjøre veldig vondt for små barn. Da sønnen min var liten løste jeg det med å gi han flaske i det vi tok av og i det vi landet. Da han ble litt større ga jeg han alltid litt å spise på eller tyggegummi og det hjalp for å få vekk dottene og det som sprenger på i ørene. Det er ubehagelig å fly for små barn med dotter i ørene og følelsen som sprenger på, rart at ikke flere tenker på det? For jeg ser aldri noen som gir barna noen ting å drikke på når de hyler. Hvis jeg har sittet i nærheten har jeg sagt i fra på en hyggelig måte at det kanskje kan hjelpe og da har barna roet seg! Så jeg håper at jeg i alle fall har fått hjulpet noen av de små for ikke å snakke om de som plages av ungevræl! Jeg synes også at det er ubehagelig å høre på i lang stund men synes også synd på barna.

Ja, det forundrer meg også! Jeg har også foreslått noe å drikke (på en hyggelig måte) ved slike anledninger).

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Jeg har supergreie unger ombord i fly, og jeg har investert mye jobb for å få dem sånn.

Jeg har også en supergrei sønn på fly, jeg kan ikke si at vi har investert mye tid på det for han har selv skjønt at man ikke grå rundt, at man sitter rolig osv i fly. Han er f.eks. veldig påpasselig at vi alle har sikkerhetsbelte på oss og det har han vært siden han var liten så dermed har han suttet mye selv. Vi har reist mye med ham. Veldig mye.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Skifte bæsjebleie i flysetet?!

Når jeg reiste som aller mest (hver uke til Tyskland eller andre plasser i Europa) så reiste jeg ut tidlig tidlig mandag morgen og hjem en ettermiddag og da var det som regel ikke mange barnfamilier som reiste og jeg kunne dermed sove hele turen og komme uthvilt hjem.

Sist jeg reiste med fly så var det forresten en litt større gutt, kanskje 10 år, som skrek ca hvert 3. sekund og det ganske hysterisk når vi tok av. Det var flere som reagerte og ble litt irriterte, men jeg hørte på lyden og på det moren sa at dette var en gutt som nok hadde andre problemstillinger også og da får man mer forståelse. Dette tror jeg nok ikke at alle skjønte.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Tåler du ikke litt barneskrik? Hvordan takler du dine barns gråt da?

Her er du temmelig nedlatende, syns jeg. Om jeg ikke tåler litt barneskrik? Jeg har ingen problemer med å takle mine barns skriking i den grad de bedriver det, og jeg snakker da heller ikke bare for min egen del. Du er kanskje ikke klar over at det å fly for mange oppleves som en belastende situasjon i seg selv? Angst for å fly, trange seter, stress etc er aspekter som kommer med i beregningen. Så at du ikke skjønner at "man ikke kan tåle litt barneskrik om man er på noen timers flytur" er en stor forenkling av problemet og det viser at du ikke evner å se det store bildet her.

[jane]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Her er du temmelig nedlatende, syns jeg. Om jeg ikke tåler litt barneskrik? Jeg har ingen problemer med å takle mine barns skriking i den grad de bedriver det, og jeg snakker da heller ikke bare for min egen del. Du er kanskje ikke klar over at det å fly for mange oppleves som en belastende situasjon i seg selv? Angst for å fly, trange seter, stress etc er aspekter som kommer med i beregningen. Så at du ikke skjønner at "man ikke kan tåle litt barneskrik om man er på noen timers flytur" er en stor forenkling av problemet og det viser at du ikke evner å se det store bildet her.

Jeg har fryktelig angst for å fly, og jeg må si det at barneskrik på flyet er virkelig det siste jeg tenker på. Ja, antakelig hadde jeg ikke engang enset det om et barn skrek om jeg var med på et fly. Det eneste jeg tenker på når jeg er i et fly er at jeg vil ned på landjorda igjen.

Men for all del, folk opplever det selvsagt forskjellig.

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av jane, her.

Jeg har fryktelig angst for å fly, og jeg må si det at barneskrik på flyet er virkelig det siste jeg tenker på. Ja, antakelig hadde jeg ikke engang enset det om et barn skrek om jeg var med på et fly. Det eneste jeg tenker på når jeg er i et fly er at jeg vil ned på landjorda igjen.

Jeg også. Jeg er vettskremt for å fly, og alt som får meg til å slippe og reflektere over hvor nær døden jeg faktisk er, er av det positive.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av jane, her.

Men for all del, folk opplever det selvsagt forskjellig.

Og det er akkurat dette som er kjernen i det jeg vil frem til.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av jane, her.

Jeg har fryktelig angst for å fly, og jeg må si det at barneskrik på flyet er virkelig det siste jeg tenker på. Ja, antakelig hadde jeg ikke engang enset det om et barn skrek om jeg var med på et fly. Det eneste jeg tenker på når jeg er i et fly er at jeg vil ned på landjorda igjen.

Men for all del, folk opplever det selvsagt forskjellig.

Slik var det for meg og når jeg slet med flyskrekk. Jeg satt og tviholdt på armlenene på flystolen, var hvit på knokene og svettet. Det var helt forferdelig. En gang jeg var på flytur med kollegaer var det en kollega som lo av meg, fordi jeg var så redd. Jeg innså jo det irrasjonelle i det, men flyskrekk er ikke rasjonell angst. Jeg er veldig glad for at det gikk over etterhvert.

Barn var ikke det som plaget meg da. Jeg tror ikke jeg registrerte dem noe særlig. Jeg telte heller ned til landing.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Her er du temmelig nedlatende, syns jeg. Om jeg ikke tåler litt barneskrik? Jeg har ingen problemer med å takle mine barns skriking i den grad de bedriver det, og jeg snakker da heller ikke bare for min egen del. Du er kanskje ikke klar over at det å fly for mange oppleves som en belastende situasjon i seg selv? Angst for å fly, trange seter, stress etc er aspekter som kommer med i beregningen. Så at du ikke skjønner at "man ikke kan tåle litt barneskrik om man er på noen timers flytur" er en stor forenkling av problemet og det viser at du ikke evner å se det store bildet her.

Kan du kutte ut å være ekkel. Jeg har sagt at jeg forstår om det blir plagsomt og jeg har selv slitt med flyskrekk, men kom meg etterhvert over det. Jeg har forståelse for at det blir plagsomt om barn skriker over lengre tid, men om barn småskriker litt på en tur så må man tolerere det i det offentlige rom. Det er det jeg har prøvd å si. Det er tett og trangt i et fly og jeg har ikke noe problem med å forstå at noen syns dette er plagsomt, men så lenge foreldrene gjør hva de kan for å roe barnet så skal de slippe å føle ubehag ved at medpassasjerer skuler olmt og gir uttrykk for at de plages.

Jeg har selv opplevd på en flytur over 1,5 time at min 1-åring lå på gulvet og hylskrek. Jeg prøvde å roe ham, flyvertinnen prøvde å roe ham, men ingenting hjalp. Han hadde helt tydelig trykk i ørene til tross for at jeg ga ham noe å tygge på, og jeg følte situasjonen veldig stresset for at medpassasjerer skulle plages av ham. Heldigvis var dette en kort flytur.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Jeg har selv opplevd på en flytur over 1,5 time at min 1-åring lå på gulvet og hylskrek. Jeg prøvde å roe ham, flyvertinnen prøvde å roe ham, men ingenting hjalp. Han hadde helt tydelig trykk i ørene til tross for at jeg ga ham noe å tygge på, og jeg følte situasjonen veldig stresset for at medpassasjerer skulle plages av ham. Heldigvis var dette en kort flytur.

Dette er et velkjent scenario for meg som jobber som flyvertinne,og det er føles aller, aller verst for foreldrene. Vi som jobber ombord er veldig vant til hylskrikende, barn og er blitt immune mot det for leeeenge siden. De aller fleste passasjerer har barn selv, eller er såpass oppegående og empatiske at de forstår at det ikke nødvendigvis er barnets eller foreldrenes skyld at det gråter. Ingen fare... selv om det er slitsomt å være forelder når ungen hylskriker....
Ser at veldig mange av dere nevner at barn ofte har vondt under avgang og landing. Det er riktig at de har vondt dersom de er forkjølet, eller har begynnende forkjølelse. Sjelden vondt under avgang, men desto verre ved landing. Enkelte barn, da særlig spedbarn (ettersom de sitter på foreldrenes fang) kjenner også av angsten til foreldrene, de merker og værer pulsen og det at foreldrene er redde, og det gjør at de gråter...og når da foreldrene begynner å svette og kave for at barnet gråter, så gråter barnet enda mer.

[apan]

Jeg synes heller ikke babyer som skriker er irriterende i det hele tatt, det er sånn man må regne med, og jeg har selv vært fortvilet mor til illskrikende baby i fly. Jeg synes det er verre med litt eldre barn som foreldrene i tillegg ikke snakker til. Selvfølgelig blir det noen scener med dem underveis, og det kan man måtte regne med, men feks fascinerer det med at man drar på tur med 2-3-4-5 åringer uten noe som helst å drive med på flyet.

[Skremmern]

Jeg synes man bør godta alle mennesker av samfunnet. Jeg ergrer meg aldri over barneskrik, jeg tenker bare takk Gud det ikke er meg.

[Dixie Diner]

Jeg har jo ikke barn med spesielle behov, men toåringen min er verdens mest utålmodige unge, helt annerledes enn eldste. Jeg fløy med eldste da hun var 2 år og 9 mndr, hun satt helt rolig i setet sitt hele tiden og var en drøm. Gutten min er litt yngre nå da, kan hende ting forandrer seg (han blir 2 år på lørdag), men jeg tror kanskje at det å fly NÅ kunne endt opp i et mareritt. Men i sommer har vi lyst å reise på ferie til slekten i Italia om det går, de har ikke sett oss på 3 år og har ikke sett sønnen min i det hele tatt, så det hadde vært koselig. Kan hende han lager et helvete, men det kan også hende han sitter fint. Jeg har aldri flytt med ham før, så jeg vet faktisk ikke hvordan det vil bli, men jeg kan jo ikke vente i 5 år med å fly med ham i tilfelle han vil komme til å plage lydsensitive folk. Men nå er jo ikke jeg en av de som lar ungene sparke i stolene foran eller hoie og skrike ubegrenset uten å prøve å gjøre noe med saken, selv om det ikke dermed er sagt at det nytter.

[Røverdatter]

Jeg plages selvsagt ikke av masete barn om det ikke er mine egne. Barneskrik er ikke det beste jeg vet å høre på, men jeg lar meg ikke irritere av det. På fly har jeg enda høyere toleransegrense enn ellers siden jeg selv er svært plaget av trykk i ørene når jeg flyr. Ofte syns jeg nivået på barnegråt stiger i takt med smerten i mine ører, så det har jeg full forståelse for.

En annen ting er at barn som er på tur ofte er supergira. Har gledet seg lenge og bobler over når de kommer på flyet. Også er flyturen så dørgende kjedelig. Jeg forstår at det kan bli antiklimaks og sutring eller herjing av situasjonen.

Jeg er velsignet med iallefall ett barn som aldri ville finne på utagere på noe vis inne i et fly, men jeg er såpass raus at jeg tåler at andre har barn som ikke er lik mitt. Klage kan man gjøre når det virkelig er grunn til det. Jeg syns det er mer masete å høre på alle som mener de har rett til å ha det stille rundt seg på offentlige steder. Som om voksne har mer rett til å være i et fly enn barn.