Er alle julegavene du gir bort ervervet med spesiell omtanke?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Hvis jeg skulle kjøpe gave til så mange at jeg måtte ty til samlebåndshandel, ville jeg heller kutte ut å kjøpe gaver til dem.

Hvis det er snakk om barn i familien, det vil typisk i praksis si nevøer og nieser, så er ikke det så greit, synes jeg. Men ellers er jeg enig.

[Enhjørning]

Jeg er av dem som handler gaver jevnt og trutt gjennom hele året.
Gjerne på salg, ja.
Av økonomiske hensyn, rett og slett.
Likevel handler jeg gaver som jeg vet vil treffe akkurat den og den personen: I fjor fant jg den perfekte bursdagsgaven til niesen min på salg i juli, hun har bursdag i november ...
Jeg er nemlig av typen som går og kikker i butikker for moro skyld, og da hender det stadig man kommer over innertierne til en rimelig penge.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Hvis det er snakk om barn i familien, det vil typisk i praksis si nevøer og nieser, så er ikke det så greit, synes jeg. Men ellers er jeg enig.

Hadde jeg hatt 30 nevøer og nieser, hadde jeg trolig valgt å droppe julegaver til hvert enkelt barn og kjøpt familiegaver, eller noe slikt, men det er nå meg da. Jeg synes selvsagt ikke det er galt å gi bort mange julegaver, for all del.

[Katta]

Jeg kan fint ha omtanke i januar også. Det blir ikke mindre omtanke i gavene mine fordi jeg betaler mindre for dem.

Men nei, ikke alle gaver jeg gir er like personlige. Spesielt ikke til voksne/familiegaver. Da hender det jeg kjører en og samme ide til alle som skal ha julegaver, men da som regel noe de fleste vil like, ofte noe som kan spises eller som "alle" har bruk for.

[Trulte]

Jeg HATER å kjøpe gaver. Hadde det enda bare vært gaver til ungene hadde det bare vært morsomt. Nei jeg synes ikke det er feil å handle på salg så lenge det er noe vedkommende blir glad for.

[malou]

Opprinnelig lagt inn av gullet, her.

Jeg handler ofte underveis i året til jul.
Om det er en helt spesiell ting til akkurat den ene, er den jo like fin om jeg har kjøpt den på salg?
Når en skal kjøpe mange gaver, og spesielt til barn, er det snakk om mange penger og jeg synes at når,jeg kan gi bort det jeg har planlagt eller tenkt meg spiller det liten rolle om det er kjøpt på salg.

Signerer!

[Retz]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Jeg er av dem som handler gaver jevnt og trutt gjennom hele året.
Gjerne på salg, ja.
Av økonomiske hensyn, rett og slett.
Likevel handler jeg gaver som jeg vet vil treffe akkurat den og den personen: I fjor fant jg den perfekte bursdagsgaven til niesen min på salg i juli, hun har bursdag i november ...
Jeg er nemlig av typen som går og kikker i butikker for moro skyld, og da hender det stadig man kommer over innertierne til en rimelig penge.

Og for meg er det dette som er viktig, ikke om det er dyrt/billig eller kjøpt i februar i stedet for desember. Jeg blir selv veldig glad for gaver som virkelig treffer, og da tenker jeg at andre sannsynligvis har det på samme måten. De fleste av oss omgir oss med så ufattelig mange ting/junk, og jeg tenker at det siste jeg trenger er enda en unyttig greie. Derfor beholder jeg aldri gaver som ikke faller i smak, bortsett fra de sjeldene anledningene hvor andre faktorer teller mer. Jeg bytter, gir bort eller til og med kaster. Kommer litt an på varegruppe. F.eks. kastet jeg svigermors lille nipssvane, mens en flaske vin ble gitt videre til andre.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Kitty Bastard, her.

Jeg kjøper gaver, (jul, bursdag og random) året rundt.
Med innlevelse og følelser, og det hele.
Jeg går etter "åhguri, DEN skulle <navn> ha hatt!"-metoden.

Jeg har veldig få barn å kjøpe til, det hjelper sikkert. Og jeg kjøper ikke pliktgaver, for å være helt ærlig.

Lego kan forøvrig være ektefølt som bare pokker det. Jeg kjøpte lego til en kompis til jul for et par år siden (og han fikk legokalender året etterpå siden han skulle bort i hele desember), og det var det lagt en hel haug med omtanke i.

Amen.
Det er ikke så vanskelig bare å gi bort ektefølte gaver når man ikke gir bort til halve verden heller. Det er bare kjernefamilien, besteforeldre, mine søsken og mannens nevøer som får + ei venninne og sønnen hennes. Mindre enn 20 gaver, og alle til folk vi kjenner godt. Da spiller det ikke noen stor rolle når på året man kjøper inn. Over halvparten av gavemottakerne kan uansett ikke bytte gavene, for de bor ikke i landet.

Angående lego og omtanke: Mannen har fått lego både til jul og bursdagen sin i minst to år på rad nå, og han blir gladere enn noe barn. Vi ga bort lego til det eneste barnet utenfor familien i fjor også, og det brukte mannen over en time på å velge. Gutten ble også svært fornøyd.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Hvis jeg skulle kjøpe gave til så mange at jeg måtte ty til samlebåndshandel, ville jeg heller kutte ut å kjøpe gaver til dem. Jeg har generelt ikke noe til overs for "pliktkjøp" av gaver og ønsker heller ikke å motta slike gaver fra andre.

Nå dreier det seg ikke om voksene, men barn.
Og jeg vet at mine barn hadde blitt fryktelig skuffet om gjengavene fra disse ikke dukket opp på julaften. Og dermed antar jeg at di barna vi gir gaver til setter pris på våre, om en upersonlige ( den grad man kan kalle LEGO og andre leker det) gaver på samme måte. Jeg synes ikke det er greit å skuffe barn bare fordi jeg ønsker å gi bort spesialtilpassede gaver.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Nå dreier det seg ikke om voksene, men barn.
Og jeg vet at mine barn hadde blitt fryktelig skuffet om gjengavene fra disse ikke dukket opp på julaften. Og dermed antar jeg at di barna vi gir gaver til setter pris på våre, om en upersonlige ( den grad man kan kalle LEGO og andre leker det) gaver på samme måte. Jeg synes ikke det er greit å skuffe barn bare fordi jeg ønsker å gi bort spesialtilpassede gaver.

Jeg ser vi tenker ulikt her. For meg er det et viktig poeng at ungene *ikke* mottar 30 gaver på julaften. Ikke trenger de så mye, og julaften blir jo helt ødelagt av det, da ungene er utslitt etter halvgått gaveutdeling. Dessuten har de ikke sjanse til å kose seg med hver enkelt gave når de får så mange.

Vi har svært gavmilde besteforeldre på hver side, som liker å overøse ungene med presanger. Et år var Frøkna oppe i nærmere 30 gaver, og året etter la jeg ned veto mot mer enn en gave fra hver besteforelder til hvert barn. Det var udiskutabelt en fordel for ungenes del å redusere gavehaugen til et fornufteg nivå.

For meg hadde det derfor vært et viktig poeng å ikke utveksle gaver med så mange at ungene hadde endt opp med mange titalls gaver hver under treet.

Og hvis nevøene og niesene mine hadde blitt skuffet over for eksempel å få et spill til hele familien i stedet for en gave hver, når de ellers fikk mer enn nok presanger, så ville jeg synes at de hadde riktig godt av å motta akkurat en slik type presang.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg kjøper ikke gaver til noen jeg ikke har lyst til å legge omtanke i gavene til. :enkel:

Nettopp.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det som skiller en god gave fra en kjip gave er jo ikke hva gaven kostet, men om gaven passer til mottageren eller ikke.

Enig. Jeg kan fint andle gaver på salg, eller lang tid i forveien, men det handles inn med omtanke og kunnskap om hva vedkommende liker og ønsker seg. Jeg handler ikke inn en bønsj med Hello Kitty-stæsj og gå ut i fra at alle jentene fra 0-12 år i familien ønsker seg slikt.

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Nå dreier det seg ikke om voksene, men barn.
Og jeg vet at mine barn hadde blitt fryktelig skuffet om gjengavene fra disse ikke dukket opp på julaften. Og dermed antar jeg at di barna vi gir gaver til setter pris på våre, om en upersonlige ( den grad man kan kalle LEGO og andre leker det) gaver på samme måte. Jeg synes ikke det er greit å skuffe barn bare fordi jeg ønsker å gi bort spesialtilpassede gaver.

Får barna dine gaver fra 30 barn på julaften? Jeg aner at dere har temmelig ulike gave-vaner enn oss.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Får barna dine gaver fra 30 barn på julaften? Jeg aner at dere har temmelig ulike gave-vaner enn oss.

Stor familie og stor omgangskrets.
Og venner med mange barn hver.

Hver enkelt gave åpnes slik at alle kan, og man ser på og vi noterer hvem de fikk hva av.
De husker hver enkelt gave lenge! Også hvem de fikk det fra.
De får lite ellers i året, derfor synes vi det er helt flott at det blir et skikkelig gavedryss på julaften.
Kjapt telt får de gave fra ca 15 vennebarn, 4 søskenbarn, 7 tanter/onkler, ca 10 grandtanter, egene søsken, foreldre og besteforeldre.

Jeg prøver å legge omtanke i det jeg kjøper med tanke på at den som får det trenger det, blir glad for det og at det ikke bare er søppel. I den grad det er mulig. Det spiller ingen rolle når på året jeg kjøper det.
Jeg er ikke den som går rundt og forhører meg om hva vedkommende ønsker seg, for jeg føler jeg har mer enn nok å henge fingrene i, om jeg ikke skal gå rundt å lete etter akkurat den tingen.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg ser vi tenker ulikt her. For meg er det et viktig poeng at ungene *ikke* mottar 30 gaver på julaften. Ikke trenger de så mye, og julaften blir jo helt ødelagt av det, da ungene er utslitt etter halvgått gaveutdeling. Dessuten har de ikke sjanse til å kose seg med hver enkelt gave når de får så mange.

Vi har svært gavmilde besteforeldre på hver side, som liker å overøse ungene med presanger. Et år var Frøkna oppe i nærmere 30 gaver, og året etter la jeg ned veto mot mer enn en gave fra hver besteforelder til hvert barn. Det var udiskutabelt en fordel for ungenes del å redusere gavehaugen til et fornufteg nivå.

For meg hadde det derfor vært et viktig poeng å ikke utveksle gaver med så mange at ungene hadde endt opp med mange titalls gaver hver under treet.

Og hvis nevøene og niesene mine hadde blitt skuffet over for eksempel å få et spill til hele familien i stedet for en gave hver, når de ellers fikk mer enn nok presanger, så ville jeg synes at de hadde riktig godt av å motta akkurat en slik type presang.

[Mrs. Longbottom]

noen gaver er det mye tanke bak, noen ikke. Noen i nærmeste familie er f.eks misfornøyd uansett hva vi kjøper, så da blir det gavekort eller noe annet utrolig kjedelig og upersonlig fordi jeg ikke gidder å bruke tid på sære, utakknemlige folk. Jeg har også en kasse liggende med gaver kjøpt på salg og regifting-gaver. Om det ikke er noe oppi der som "klikker" med den som skal ha gaven, kjøper jeg noe i steden. Jeg gidder ikke ha så sinnsykt høye ambisjoner i forhold til det, folk bryr seg ikke så mye om tanken bak likevel :desillusjonert:

[Tinka]

Begynt å kjøpe inn Tupperware ting og navner tingene til de jeg har tenkt å gi det til med tanke på jul, kjekt å bli ferdig med.

[Teofelia]

Lillebulla: slike slektninger hadde garantert 1) ikke fått gave eller 2) fått en donasjon til Redd Barna eller Leger uten grenser fra meg.

[Bayone]

Alle gavene har en spesiell omtanke ja. Det betyr ikke at det ikke kan være Lego, spill eller bøker kjøpt på salg eller annet kjøpt eller laget gjennom året. Jeg liker å kjøpe spill i gaver og benytter meg ofte når det er på 50% for da får jeg gitt en gave med mer verdi enn vi bruker å gi da spill ofte er ganske dyre.

[mammamia]

Som oftest når jeg kjøper gaver gjør jeg det med innelevesle og omtanke. julegaver derimot er for mye plikt, tradisjon og forventninger til at jeg synes det er morsomt. Jeg skulle blitt så gla om hele styret ble avviklet i min familie.

[Drømmedama]

Jeg kjøper mange julegaver, både til slekt og venners barn, og kjøper alltid til hver enkelt. Jeg er nok litt hekta på gaver, synes det er over gjennomsnittet gøy å finne "perfekte" gaver, pakke inn og gi bort. Kick for meg, og forhåpentligvis fint for de som mottar gavene også. Tar utgangspunkt i gaveønsker og prøver å treffe så godt jeg kan. Forstår godt at alle ikke synes dette er like stas som jeg synes, og hadde nok gjort det enklere for meg selv hvis jeg ikke hadde likt selve gavegreia så godt.

Har for øvrig aldri selv mottatt hverken teite gaver eller gaver jeg ble fornærmet eller sur over å få , og har aldri oppfattet at de jeg gir gaver til reagerer negativt heller. Håper inderlig at gaver som ikke passer eller som ikke treffer helt blink blir byttet eller gitt videre til noen andre som kan like dem.
Kjenner jeg blir litt sjakkmatt av moralisering over verdige gavemottakere og manglende giverinnlevelse, herregud det er jo bare julegaver...