Hva gjør man om du tror noen er forelsket i deg?

Nei altså - min får ikke ha venner som han reiser noe sted blant hverken menn eller kvinner han. Jeg holder ham hjemme hos meg jeg - ellers kan han finne ut at det er normalt å dele på husarbeid og sånt. Og det vil jeg jo ikke.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Haugtussa, her.

Eg må berre svare litt på denne. Det er vel ikkje heilt vanlig å ha vennar av motsatt kjønn som en reiser på hytteturar/feriar med? Om min kjære hadde komt og fortalt at han skulle på hytta i helga sammen med ei venninne hadde eg trudd det hadde rabla for han. Så eg er enig med Superior.

Hadde dokke som syns dette ikkje er en ting å tenke på en gong syns det hadde vore greit om mannen kom og fortalte at han skulle på storbyweekend til London sammen med ei jentevenninne?? Er det eg som er heilt på jordet?

Jeg hadde ikke brydd meg pga. at mannen min var alene med ei venninne, men jeg hadde blitt forbanna om han brukte masse reisepenger på en venninnetur i stedet for en kjærestetur med meg eller en familietur.

Min mann har venninner han går på kino med og er på besøk hos, jeg ser virkelig ikke problemet. Hadde det vært motsatt, at jeg hadde nære guttekompiser jeg ble invitert på kino eller filmkveld eller lignende hos, og mannen min hadde så mye som antydet at jeg kom til å ligge med dem eller noe, hadde det blitt månelyst. Det er jo utrolig frekt! Ingen av oss bryr seg om den andre har venner av motsatt kjønn, det skulle tatt seg ut.

Jeg synes forresten det er helt absurd at en person ikke får lov av partneren til å gå på kino med en venn av det motsatte kjønn. Betyr det at man går på kino at man sitter og råkliner eller verre i kinosetet?

[Harriet Vane]

I Lillemy01s tilfelle ville jeg vel enten begrenset/faset ut kontakten en periode, eller tatt en prat og spurt om alt var som det pleide å være og referert til at både du og mannen har lagt merke til en endring. Det *kan* jo hende du er enormt narcisisstisk og selvopptatt og bare innbiller deg hele greien og han har lest i enn selvhjelpsbok om hvordan man skal oppføre seg og prøver det ut eller noe.

Superior: Det må være utrolig leit å være så usikker på andre og deg selv at du MÅ ligge med eller føle noe erotisk for menn du er i nærheten av over tid. Jeg får assosiasjoner til dvergsjimpansen, for de ligger med hverandre hele tiden av alle mulige årsaker; få mat, kos, bygge allianser, forhindre konflikter osv. De er ikke strikte på heterosex, da, de er temmelig fleksible, for å si det sånn.

Jeg har mange guttevenner og har alltid hatt det. Jeg er også venner med folk jeg har hatt sex med eller hatt et forhold til eller som jeg har vært forelsket i eller som har vært forelsket i meg. Det er helt uproblematisk. Det synes mannen min også. Han har ikke like mange venninner som jeg har guttevenner, men han har noen i tillegg til nære kvinnelige kolleger (han jobber i kvinnedominert yrke) og det er jeg helt rolig på.

Siden han studerte nesten bare med jenter og har hatt nesten bare kvinnelige kolleger, så blir det jo studieturer, fredagspils, hytteturer med jobben eller julebord er ensbetydende med at det er han og damene, liksom. Men jeg stoler fullt og fast på ham, og at han holder tett kontakt med tre-fire jenter han studerte med og de treffes jevnlig er virkelig bare hyggelig.

[Dronningen]

Sånn generelt så handler vel dette mer om hvem man er og har vært opp gjennom livet. Både jeg og mannen var ganske sjenerte (dorky) personer opptatt med våre greier sammen med venner av samme kjønn, og forstod oss vel knapt på det motsatte kjønn før vi møtte hverandre som 19-åringer, og det var det liksom. Case closed. Ingen av oss har hatt egne venner av motsatt kjønn utover at de var en del av en vennegjeng, og ingen av oss er utpreget sosiale i det vanlige her vi bor nå. Med det som utgangspunkt ville det vært særdeles kunstig og rart og en av oss plutselig nå ble kjent med en av motsatt kjønn, og begynte å ferdes mye sammen med vedkommende, da vi ikke ferdes noe særlig sammen med noen til vanlig. Hvis vi gjør noe sammen med noen eller besøker noen så er det liksom den ene parten av de venneparene vi kjenner her det pleier å gå i. En plutselig adferdsendring ville ført til reaksjon ja, men det er vel ikke så rart. Men har man vært sånn hele livet, så blir det jo noe annet. Da er det jo den personligheten som hele tiden har vært der, og det man er vant med.

Opprinnelig lagt inn av Haugtussa, her.

Hadde dokke som syns dette ikkje er en ting å tenke på en gong syns det hadde vore greit om mannen kom og fortalte at han skulle på storbyweekend til London sammen med ei jentevenninne?? Er det eg som er heilt på jordet?

.

Nei det er så fjernt fra virkeligheten som det kunne ha blitt. Både at han 1. hadde prioritert å reise bort om han hadde penger til overs, og 2. at han dro til en storby, og 3. at han dro sammen med en dame. Men som jeg nevner over, så handler det jo om hva man er vant med og den person man er.

[Blondie]

Jeg aner ikke.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg aner ikke.

Nei, du merker jo ingenting, tydeligvis...

Bill.mrk. Ulykkelig forelsket i Blondie på 8. året.

[Blondie]

Åh! Nei, da vet jeg. Jeg nyter det.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Åh! Nei, da vet jeg. Jeg nyter det.

Ser du, nå er du omsvermet og jeg er lykkelig!

[Pegasus]

Jeg hadde en kamerat som jeg tror var forelsket i meg. Han sa aldri noe, og jeg spurte ikke. Men det lå definitivt i luften, lite tvil om det.

Jeg passet på å "tilfeldigvis" fortelle hvor forelsket jeg var i en daværende flamme, noe som gjorde at kameraten min ble litt sur, og selv valgte å begrense kontakten litt ei stund. Jeg mistenkte også at det var kameraten min som dreiv og ringte i ett sett, og la på uten å si noe. Jeg nevnte for kameraten min, helt tilfeldig denne gangen også at "søren, det er noen som driver og ringer og ringer, i ett sett- det er sååå irriterende!". Og det ble stille på telefonen gitt.

Vennskapet kom heldigvis tilbake til normalen etter ei stund.