Spinnoff - drar du på uanmeldte besøk?

[Magica]

Gasser er jo utrolig mye spenstigere enn tasser.

Stikker innom svigers uanmeldt. Naboen også. Men ellers så pleier de fleste besøk være avtalt, men ikke alltid så lenge i forveien.

[Barbarella]

Nei, aldri. Jeg ringer eller sender melding først og spør om det passer.

[Dixie Diner]

Nei aldri, ikke engang til min mor. Hun sier jeg ikke trenger å ringe først, skulle bare mangle om jeg ikke kan møte opp uanmeldt der, men jeg klarer det bare ikke. Jeg MÅ la folk vite at jeg kommer. Er jeg i nærheten og vil stikke innom en tur, ringer jeg uansett først. Liker ikke å få uanmeldt besøk selv heller (kommer litt an på hvem det er, men jeg liker å få beskjed minst en halvtime før).

[Neket]

Ja, men bare til gode venner som jeg vet syns det er koselig, foreldrene mine og bestemor. Det er ikke så ofte, siden jeg er alene med ungene man-fre, men det skjer.

Har ofte spontant besøk, alle vet jo at jeg stort sett er hjemme med ungene på ukedagene, så det dukker stadig opp noen. Syns det er fint jeg.

[iben]

Ja det har skjedd, men stort sett hos mine foreldre og svigers. De har det uansett alltid pent og rent og noe å by på

[Mei]

Nei aldri. Jeg synes det er helt greit at det har blitt slik for de fleste at det er vanlig høflighet å si fra først.

[Chablis]

Ja det gjør jeg, men bare til de som synes det er greit. De kommer også hit uanmeldt.

[Nin]

Nei, jeg ringer alltid først.

[Puslingen]

Kun til mamma siden eg har inntrykket av at da ikkje er så populært med spontanbesøk. Eg sjølv synest da er heilt topp om da plutselig står folk på trappa, men då går eg ut i fra at dei ikkje forventer eit strøkent hus og 4 retters servering.
Savner i grunn litt tida med småbarn der naboane stakk innom for at ungane skulle leka. No kjem berre ungane, og dei holder seg på loftet.

[Libra]

Ikke nå lenger. Jeg har forstått at andre synes det er "upassende" eller ubehagelig og jeg har forstått at folk ikke sier i fra hvis det faktisk ikke passer. Før - da jeg kunne dukke opp uanmeldt, spurte jeg alltid om det passet og forventet faktisk et ærlig svar. Det var skikkelig ubehagelig å oppdage at folk ikke svarte ærlig. Derfor sender jeg alltid sms først. Jeg blir selv veldig glad av uanmeldt besøk. Det er noe herlig uformelt over det.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Ja, litt sånn.
Men jeg greier ikke å bestemme meg for om jeg synes det er en god ting (vi har mange, gode nære venner, som vi har mye og god kontakte med og mange koselige sosiale opplevelser nettopp fordi vi bare dropper innom, det blir så uformelt på den måten og kommer som et tillegg til planlagte sosiale ting, som for tiden stort sett er barnebursdager )
eller om det er en dum ting, fordi det unektelig ødelegger hele dagen og alt jeg hadde planlagt når vi får den type besøk (hvilket skjer OFTE) og jeg regner jo ikke med at det er noe annerledes for de vi stikker innom.

Det er jo ikke et alternativ å ringe og høre om det passer heller. For ingen ville ha vært ærlige uansett, tror jeg.

Og så de evinnelige spørsmålsrundene om "Vil du ha kaffe? Vil du ha kake?"

Hvor det så er obligatoriske med litt nekting fra gjesten og litt nøding fra vertinna før kaffe og kaffebrød uunngåelig havner på bordet uansett, fordi man må ha noe og sette fram til gjestene og fordi gjesten må smake.

Akkurat den tradisjonen har jeg klart og frigjøre meg fra. Sier gjesten mine nei takk så tar jeg de på ordet. Noe som har fått mora mi til å ville falle gjennom gulvet i skam opptil flere ganger.

Men nå var jeg visst ganske utenom tema...

[emm]

Jeg tenker ofte at uanmeldte besøk er et fenomen fra en tid da det ikke gikk an å kontakte hverandre for å høre at det var greit. Det sa hvertfall bestemoren min en gang, de måtte enten ha avtalt forrige gang de møttes, og det var av mange årsaker litt styrete eller så måtte det bli å besøke uanmeldt.

Her vi bor nå stikker vi naboer gjerne innom hverandre på kort varsel, men også her sender jeg en sms hvis jeg får et innfall å vil rusle over til noen. Vi får besøk og besøker ofte, så det med å spørre synes jeg ikke blir noe hinder sosialt. Det er aldri noe mer stress enn en kopp kaffe eller bare vann heller, selv om en sms er slengt avgårde.

[LilleRosin]

Veldig sjelden, men det er ikke fordi jeg synes det er ufint eller uhyggelig. Jeg gjør det ikke fordi hverdagen er travel, og fordi folk her sørpå er noe mer tight enn det jeg er vant til nordfra.

Jeg synes det er hyggelig med besøk, overraskende eller ikke. Og passer det ikke, anser jeg ikke det som uhøflig å si fra.

Jeg kjenner jeg hadde blitt lett sjokkert inni meg om noen ikke hadde likt å få meg på uventa besøk, og det hadde ikke vært den personen jeg ville besøkt neste gang.

[Puslingen]

Eg forventer ikkje servering om eg kommer på ein halv times varsel heller eg, muligens er eg enkel slik. Ein kopp kaffi er egentlig alt eg trenger. Kanskje derfor eg er så dårlig til å servera gjestene mine og. Kaffi får dei, og så kommer eg av og til på at eg har noko i frysen.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av cuyahoga, her.

Det er jo ikke et alternativ å ringe og høre om det passer heller. For ingen ville ha vært ærlige uansett, tror jeg.

Og så de evinnelige spørsmålsrundene om "Vil du ha kaffe? Vil du ha kake?"

Hvor det så er obligatoriske med litt nekting fra gjesten og litt nøding fra vertinna før kaffe og kaffebrød uunngåelig havner på bordet uansett, fordi man må ha noe og sette fram til gjestene og fordi gjesten må smake.

Akkurat den tradisjonen har jeg klart og frigjøre meg fra. Sier gjesten mine nei takk så tar jeg de på ordet. Noe som har fått mora mi til å ville falle gjennom gulvet i skam opptil flere ganger.

Men nå var jeg visst ganske utenom tema...

Mulig jeg har flyttet til der du har bodd
Veeeeeldig kjent dette altså.
Men her her det ikke noe press, har jeg sjokoladekake får du det, har jeg Mariekjeks får du det, sier du at du vil ha vann, får du det.
Morsomste var da jeg var tom for alt og det ramlet inn en nabo sent på kvelden. Han fikk popkorn og øl
Men kaffe og sukkerbit holder lenge.
Men svigermor er av den gamle skolen og der er det treretters før du får snudd deg.

[Ying]

Nei. Jeg ringer alltid og hører om det passer først. Jeg liker ikke å få uventet besøk og blir like irritert hver gang min bror og damen plutselig står på døren. I en travel hverdag så er det slett ikke alltid det passer med besøk.

[Wix]

Nei, det gjør jeg ikke. Vil gjerne ha besøk da, men helst vite det en halvtime før. Vi får stadig vekk halvveis uanmeldte besøk fra svigers, det er stort sett ok. Men noen ganger passer det egentlig ikke, men jeg får meg ikke til å si at det ikke passer (de kommer gjerne innom mens de venter på neste ferje hjem til der de bor feks). Stort sett blir de sjelden lenge, og krever ikke staselig oppvartning. Men skulle gjerne visst det i god tid når de kommer rundt middagstider. De er helt fornøyd med ymse-middag med litt fiskekaker, litt kylling og litt fiskepinner med poteter og gulrøtter til middag da men det blir jo litt merkelig å servere en sånn blandings fordi vi egentlig ikke hadde nok av noe.

[venla]

Nei, det skjer sjelden. Har vel droppet innom noen i familien uten forvarsel.

Gjorde det for noen uker siden. Skulle bare innom et vennepar å levere et brev, men tenkte jeg kunne si hei og ringte på døra. Når hun åpnet så hun sånn her ut .

Ringer eller sender melding i god tid før. Både vi og andre vi kjenner liker å få forvarsel. Har hendt at mamma og svigermor har troppet opp på døra, mens vi har helt andre planer.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av iben, her.

Ja det har skjedd, men stort sett hos mine foreldre og svigers. De har det uansett alltid pent og rent og noe å by på

Altså, det er ikke fordi jeg har det rotete eller ikke har noe å by på at jeg ikke liker uanmeldte besøk. Jeg har en travel hverdag og er avhengig av å slappe av når jeg trenger det. Da ønsker jeg ikke være vertinne. Jeg kan jo heller ikke vaske klær eller gjøre husarbeid når jeg har besøk.

Opprinnelig lagt inn av cuyahoga, her.

Det er jo ikke et alternativ å ringe og høre om det passer heller. For ingen ville ha vært ærlige uansett, tror jeg.

Og så de evinnelige spørsmålsrundene om "Vil du ha kaffe? Vil du ha kake?"

Hvor det så er obligatoriske med litt nekting fra gjesten og litt nøding fra vertinna før kaffe og kaffebrød uunngåelig havner på bordet uansett, fordi man må ha noe og sette fram til gjestene og fordi gjesten må smake.

Akkurat den tradisjonen har jeg klart og frigjøre meg fra. Sier gjesten mine nei takk så tar jeg de på ordet. Noe som har fått mora mi til å ville falle gjennom gulvet i skam opptil flere ganger.

Men nå var jeg visst ganske utenom tema...

Jeg haaater nøding. Ergo nøder jeg ikke mine egne gjester heller.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Nei. Det hender en sjelden gang at jeg sender en SMS hvis jeg er i nærheten av noen jeg kjenner og har en time å slå ihjel. Da har de liksom mulighet til å avslå på en høflig måte hvis det ikke passer. Å bare troppe opp på døra til noen gjør jeg aldri.

Enig med rine.