Bestemødre på Facebook

[Erica]

Opprinnelig lagt inn av MammaHeksa, her.

Fjortisen har både meg og Husets Herre på FB - det var et krav vi stilte for at hun i det hele tatt skulle få opprette konto. Null problem.

Vi foreldre er også venner med dem, selvfølgelig, men vi kommenterer svært lite på det de holder på med. Tar det heller opp hjemme om det er noe som må snakkes om. Også har vi egen skjult familieside som alle er på.

[bønna]

Jeg har en gammel mamma av en hyttevenn av min far som venn på facebook; og hun er så utrolig morsom. Dessverre ikke frivillig. Hun skjønner ikke vitser, men kommenterer likevel, ja hun kommenterer omtrent ALT på hva jeg legger ut. Og legger ut om hva hun har opplevd på andre ting, skravler noe helt utrolig. Og jeg kan ikke huske og ha møtt dama engang.
Men jeg begrenser henne ikke. For det er jo morsomt å lese. Og alt er uskyldig, både det jeg legger ut og det hun får assosiasjoner til. Og så tar hun litt feil av årstall, skriver at det var i 1853 istedetfor 1953 at hun var au pair, f.eks.

[Pebbles]

Jeg skjønner at man kan synes det er nødvendig å følge med litt på de yngste tenaåringene, men når de blir litt eldre tenåringer, synes jeg faktisk man skal slippe dem fri og la dem få ha FB som et pusterom hvor de kan utfolde seg med andre tenåringer uten at mamma og tante og bestemor henger over skulderen på dem (med mindre de eksplisitt ønsker å ha familiemedlemmene der).

[Skilpadda]

Pfft. Jeg kommer til å følge med på absolutt alt Poden gjør på nett som jeg på noen måte kan følge med på. Jeg er helt enig med min egen mor (hei, mamma! ) i at dersom folk er redde for at moren deres skal lese ting de skriver i full offentlighet, så bør de virkelig tenke seg om når det gjelder hva de skriver! (Hva han gjør på mer private fora, og i chatting og lignende, blir noe annet. Jeg kommer ikke til å overvåke lukkede kanaler.)

[Pebbles]

Jeg tenker at det er sunt for oss alle å ha rom hvor ikke alle i hele verden har tilgang hele tiden. Så akkurat som det var veldig viktig og verdifullt (og nødvendig) å få lov til å lukke døra til jenterommet og skravle med jevnaldrende eller møtes på lekeplassen på kveldstid (Ja, jeg bodde på bygda!) da jeg var tenåring, er det nødvendig for dagens tenåringer å få utfolde seg uten foreldre over skulderen på de nye sosiale arenaene.

Jeg synes det er urimelig å sette tenåringene i den vanskelige situasjonen at man signaliserer at om de ikke ønsker oss der, så har de noe å skjule. Bare det å få lov til å fnise og slå fritt om seg med tenåringssjargong og like trutmunnbilder av hverandre uten at betsemor kommenterer eller med tanke på om onkel synes dette er teit, er en veldig viktig del av frigjøringsfasen.

[Nabojenta]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg fant et fint svar til slike:

Stjeler litt av den, jeg.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg synes det er urimelig å sette tenåringene i den vanskelige situasjonen at man signaliserer at om de ikke ønsker oss der, så har de noe å skjule. Bare det å få lov til å fnise og slå fritt om seg med tenåringssjargong og like trutmunnbilder av hverandre uten at betsemor kommenterer eller med tanke på om onkel synes dette er teit, er en veldig viktig del av frigjøringsfasen.

Nei, det er ikke det jeg mener. Men jeg synes det er greit for ungene å ha i bakhodet at mamma kan lese det som skrives i full offentlighet - mest fordi jeg tror det vil være en mer effektiv tanke enn "sjefen jeg får om noen år kan kanskje komme til å lese dette", noe jeg kan tenke meg er en litt fjernere og mindre skummel tanke for fjortiser flest. Og ønsker de ikke at vi skal se/høre hva de sier til hverandre - vel, så kan de si det et sted vi ikke ser/hører det.

Og jeg har for øvrig ingen som helst planer om å kommentere offentlig på det som skrives. Hverken når jeg får med meg poengene eller når jeg ikke gjør det. Såpass klar over min egen rolle som eldgammel er jeg tross alt.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Og jeg har for øvrig ingen som helst planer om å kommentere offentlig på det som skrives. Hverken når jeg får med meg poengene eller når jeg ikke gjør det. Såpass klar over min egen rolle som eldgammel er jeg tross alt.

Tenåringer er veldig ulike de også, som folk flest, og jeg hevder ikke at det er en universalløsning her, altså. Men om man har varhet for barnets behov og holder seg litt i bakgrunnen, så vil sikkert mange unge synes det er helt greit med forldre på FB.

Selv vet jeg at jeg ikke hadde syntes det var noe ok, og det er nok derfor jeg er opptatt av at mine ikke skal føle seg presset til å ha meg over skulderen når den tiden kommer.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Tenåringer er veldig ulike de også, som folk flest, og jeg hevder ikke at det er en universalløsning her, altså. Men om man har varhet for barnets behov og holder seg litt i bakgrunnen, så vil sikkert mange unge synes det er helt greit med forldre på FB.

Hvis de ikke synes det, så er det jo ikke verre enn å putte foreldrene på begrenset tilgang, da.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Hvis de ikke synes det, så er det jo ikke verre enn å putte foreldrene på begrenset tilgang, da.

Nå er det mye lettere å begrense tilgang og lage lister og sånn, så sånn sett kan man redigere bort det man ikke vil at de voksne skal se. Men da har man jo heller ikke noe innsyn lenger, om det var det som var tanken.

Jeg vil nok la guttene mine velge dette helt selv og fortelle dem at de ikke trenger å akseptere venneforespørsler fra eldre familiemedlemmer fordi de føler de må være høflige. Nettvett og at de må skrive og poste ting som tåler dagens lys vil være et naturlig kontinuerlig samtaleemne. Det har vi allerede begynt med - guttene får bestemme hvilke bilder jeg får lov til å legge ut av dem på FB og hva jeg får lov til å gjengi av det de har sagt. De tar oppgaven på alvor og vurderer godt og lenge før de svarer på om bilder kan postes eller ikke.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Nå er det mye lettere å begrense tilgang og lage lister og sånn, så sånn sett kan man redigere bort det man ikke vil at de voksne skal se. Men da har man jo heller ikke noe innsyn lenger, om det var det som var tanken.

Men jeg, som mor, har jo ikke noen måte å bestemme hva slags tilgang han vil gi meg. Mitt poeng var at jeg kommer ikke til å ha noen skrupler med å lese alt jeg har tilgang til (enten han har gitt meg tilgang spesielt eller han skriver ting der "alle" kan lese det). Det er neppe Facebook som er det kuleste og hotteste for tenåringene, i alle fall ikke når min pode blir gammel nok til slikt, men poenget mitt står nå uansett.

[polarjenta]

Jeg har tanteskatten på 15 som venn på facebook, og jeg kommenterer veldig sjelden noe av det hun foretar seg. Jeg kan kommentere bilder, men da med et hjerte eller noe sånt. Hun har også både mammaen og bestemora som venn(og andre tanter og onkler), og vi alle gjør det likt.