Invitert til kaffe

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Jeg syns også det blir teit i å spekulere i at folk ikke kommer. Med unntak av den gamle tanten som bor 400 mil unna som sikkert bare syns det er hyggelig å bli bedt, da sender man jo selvfølgelig en invitasjon selvom man tror hun ikke kommer.

Jeg mente ikke at det er frekt å invitere folk man ikke tror kommer, altså. Jeg mente at det er frekt å belage seg på at folk ikke kommer, sånn at man f.eks. ikke har plass eller mat eller "opplegg" til alle som er invitert. (Vi inviterte folk som bor i Storbritannia og Brasil og Tyrkia til festen vår, og regnet ikke med at de fleste kom, men vi visste at dersom de kom, så kunne vi tilby dem overnatting, og vi ville selvsagt ha plass til dem på festen.)

[Neket]

Snakke sammen, nei det går ikke. Hva skal man krangle om da?

[Nessie]

Lykken: det hadde de garantert.

[Candy Darling]

Jeg må innrømme at de gangene jeg har blitt bedt i middag hos litt-for-fjerne venner (gjerne friends-in-laws), har jeg sjenket kaffegjestene en misunnelig tanke der jeg sitter med komablikket mitt gjennom ørten laaange taler med altfor lite vin (man kan jo ikke sjenke når onkel Peder snakker i 40 minutter), mens kaffegjestene har det moro på uterestaurant.

[Candy Darling]

Jeg vil nesten strekke det så langt som at å være i bryllupsmiddag hos folk man ikke kjenner spesielt godt er noe av det verste jeg vet, sånn sosialt sett.

Der røk de invitasjonene.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg vil nesten strekke det så langt som at å være i bryllupsmiddag hos folk man ikke kjenner spesielt godt er noe av det verste jeg vet, sånn sosialt sett.

Der røk de invitasjonene.

Helt enig.
Jeg liker meg mye bedre på festen etterpå

[Pøblis]

Jeg synes forsåvidt at ideen med kaffegjester kan være grei, men ville aldri gjort det på den måten selv.
Jeg synes at man gjerne kan invitere en gjeng foreningsvenner, kolleger og slikt noe til kaffe. Men man rett og slett MÅ følge noen regler:

Ikke la kaffegjestene vente. Middagen må være ferdig nå de kommer. Å sitte på gangen er rett og slett megdøvt.
Sørge for at gjestene blir mottatt på en hyggelig måte.
Ikke inviter folk langveisfra bare til kaffe.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg synes forsåvidt at ideen med kaffegjester kan være grei, men ville aldri gjort det på den måten selv.
Jeg synes at man gjerne kan invitere en gjeng foreningsvenner, kolleger og slikt noe til kaffe. Men man rett og slett MÅ følge noen regler:

Ikke la kaffegjestene vente. Middagen må være ferdig nå de kommer. Å sitte på gangen er rett og slett megdøvt.
Sørge for at gjestene blir mottatt på en hyggelig måte.
Ikke inviter folk langveisfra bare til kaffe.

Der oppsummerte du vel det hele, hvordan gjøre det vellykket for alle.

[-ea-]

Siden det er så himla vanskelig å gjøre alle til lags og unngå å fornærme noen, så er det antakelig best å ha et bryllup fullstendig fritt for gjester. :btdt: Men så var det visst noen som reagerte på det også.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Siden det er så himla vanskelig å gjøre alle til lags og unngå å fornærme noen, så er det antakelig best å ha et bryllup fullstendig fritt for gjester. :btdt: Men så var det visst noen som reagerte på det også.

Det gjorde jeg sist gang jeg giftet meg. Og fikk kjeft.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Siden det er så himla vanskelig å gjøre alle til lags og unngå å fornærme noen, så er det antakelig best å ha et bryllup fullstendig fritt for gjester. :btdt: Men så var det visst noen som reagerte på det også.

Vi hadde et sånt bryllup. (Dog var ikke antall gjester noe som var i tankene våre da vi gjorde det valget.) Vi erfarte at både mødre og svigermødre mente forholdsvis mye om den saken også.

[Skremmern]

Jeg synes ikke det er særlig komplisert å invitere mennesker til hele festen fremfor deler av den.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg synes ikke det er særlig komplisert å invitere mennesker til hele festen fremfor deler av den.

Nå hadde pøbelsara oppsummert, vi hadde kommet til en fredelig løsning, og så begynner du jaggu meg påan igjen. (Men jeg er forsåvidt enig, da. )

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg synes ikke det er særlig komplisert å invitere mennesker til hele festen fremfor deler av den.

Nei, ikke jeg heller. Mindre tekst på invitasjonen. Og færre invitasjoner også, mest sannsynlig.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg synes ikke det er særlig komplisert å invitere mennesker til hele festen fremfor deler av den.

Bryllup i seg selv kan være svært så komplisert, selv om man ikke deler opp. Det er uendelige varianter av gjester som potensielt kan bli fornærmet over å ikke bli plassert nære nok brudeparet (tante Olga), det er ikke riktig servering av forfriskninger og frukt/wienerbrød eller whatever før middagen, det er ikke riktig musikk som spilles, det er ikke nok vinservering til middagen, potetene er litt for kalde, servitørene er ikke oppmerksomme nok, det er ikke mange nok konjakk til kaffen and so on.
Så må vi ikke glemme alle spesielle familiesituasjoner der brudgommens skilte foreldre ikke ønsker å være i samme rom sammen, ex-kona vil ikke at nye kona skal være tilstede, men hvis hun ikke får det kommer ikke brudens far. Eller brudens mor er fornærmet over at hennes grandtante ikke er invitert og lager bråk fram til bryllupsdato og klarer ikke helt å glede seg over dagen. Eller alle som har barn som mener at bryllup selvfølgelig skal være MED barn og at det er frekt å be uten, for tenk de har absolutt ikke barnevakt. Eller de som synes det er frekt med bonger på festen og mener at brudeparet heller burde ruinere seg på fri bar med restaurantpriser på et hotell. Det er jo utallige eksempler på at bryllup uansett ikke er helt ukomplisert i mange tilfeller.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Bryllup i seg selv kan være svært så komplisert, selv om man ikke deler opp. Det er uendelige varianter av gjester som potensielt kan bli fornærmet over å ikke bli plassert nære nok brudeparet (tante Olga), det er ikke riktig servering av forfriskninger og frukt/wienerbrød eller whatever før middagen, det er ikke riktig musikk som spilles, det er ikke nok vinservering til middagen, potetene er litt for kalde, servitørene er ikke oppmerksomme nok, det er ikke mange nok konjakk til kaffen and so on.
Så må vi ikke glemme alle spesielle familiesituasjoner der brudgommens skilte foreldre ikke ønsker å være i samme rom sammen, ex-kona vil ikke at nye kona skal være tilstede, men hvis hun ikke får det kommer ikke brudens far. Eller brudens mor er fornærmet over at hennes grandtante ikke er invitert og lager bråk fram til bryllupsdato og klarer ikke helt å glede seg over dagen. Eller alle som har barn som mener at bryllup selvfølgelig skal være MED barn og at det er frekt å be uten, for tenk de har absolutt ikke barnevakt. Eller de som synes det er frekt med bonger på festen og mener at brudeparet heller burde ruinere seg på fri bar med restaurantpriser på et hotell. Det er jo utallige eksempler på at bryllup uansett ikke er helt ukomplisert i mange tilfeller.

det er helt sant. og til syvende og sist er det brudeparet som bestemmer, og brudeparet som er viktigst.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Bryllup i seg selv kan være svært så komplisert, selv om man ikke deler opp. Det er uendelige varianter av gjester som potensielt kan bli fornærmet over å ikke bli plassert nære nok brudeparet (tante Olga), det er ikke riktig servering av forfriskninger og frukt/wienerbrød eller whatever før middagen, det er ikke riktig musikk som spilles, det er ikke nok vinservering til middagen, potetene er litt for kalde, servitørene er ikke oppmerksomme nok, det er ikke mange nok konjakk til kaffen and so on.
Så må vi ikke glemme alle spesielle familiesituasjoner der brudgommens skilte foreldre ikke ønsker å være i samme rom sammen, ex-kona vil ikke at nye kona skal være tilstede, men hvis hun ikke får det kommer ikke brudens far. Eller brudens mor er fornærmet over at hennes grandtante ikke er invitert og lager bråk fram til bryllupsdato og klarer ikke helt å glede seg over dagen. Eller alle som har barn som mener at bryllup selvfølgelig skal være MED barn og at det er frekt å be uten, for tenk de har absolutt ikke barnevakt. Eller de som synes det er frekt med bonger på festen og mener at brudeparet heller burde ruinere seg på fri bar med restaurantpriser på et hotell. Det er jo utallige eksempler på at bryllup uansett ikke er helt ukomplisert i mange tilfeller.

Jeg og mannen hadde lyst å gifte oss i sydlige strøk, bare oss to, men da ble vi bombandert av dårlig-samvittighets-meldinger fra diverse slektninger, så akkurat det med å la brudeparet bestemme selv og ikke bli sur over det de velger, er en selvfølge, synes jeg. Men som gjest i flere forskjellige bryllup gjorde jeg meg opp meninger om hvordan vår fest burde være, og mannen hadde de samme meningene. Jeg har reist langt og bare noen hus bort. Jeg har vært med på hele festen og jeg har vært ventende kaffegjest i garderoben blant alle klærne og latteren på den andre siden av døra. Det var ikke noe jeg ville ønsket for våre gjester, så vi kuttet i lista og tilpasset den vårt budsjett, og alle som kom fikk være med på hele festen. Vi huset så mange vi klarte, resten måtte ta inn på hotell. Så selv om det var vårt bryllup var vi opptatt av at gjestene våre skulle ha det best mulig, og det baserte vi naturligvis på egne erfaringer.

[Lykken]

Har man veldig mange langveisfarende må bryllupet legges opp på en annen måte enn når de fleste er fra samme område eller by. Hos oss hadde vi kun noen få familiemedlemmer fra nord, og de bodde hos svigers som vanlig ved besøk. Resten baserte seg på taxi og avtalte sjåfører som ellers ved en bytur etc.
Vi også vurderte bryllup utenlands, men det hadde blitt så skuffende for nære familiemedlemmer at vi droppet det, også pga praktiske utfordringer.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg synes ikke det er særlig komplisert å invitere mennesker til hele festen fremfor deler av den.

Men da pleaser du jo ikke sånne utakknemlige duster som meg, som gjerne hadde sluppet talene under middagen, men gjerne skulle vært med på festen.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Men da pleaser du jo ikke sånne utakknemlige duster som meg, som gjerne hadde sluppet talene under middagen, men gjerne skulle vært med på festen.

Jeg er også mest glad i festen etterpå, men det kommer an på nærheten til brudeparet og hvor mange taler som er fra tante Berit og hennes like som ramser opp alle kjedelige detaljer fra fødsel til voksen alder i en messende tone. Det kan også være fantastisk mange morsomme og fine taler, men det vet man jo ikke alltid på forhånd.