"Skal du bli lærer, får du ta tak..."

[Snippa]

At dysleksi skulle diskvalifisere synes jeg er en helt vannvittig uttalelse. Selv med sterk dysleksi kan man klare en 6'er i norsk. Det er bare et spørsmål om trening og teknikk. Dysleksi betyr først og fremst at man må bruke mye mer tid og krefter på å lære seg det andre tar lett.
Jeg har ikke gitt mange 6'ere i mitt liv i standpunkt i norsk, men en av de få gikk til en svært dyslektisk jente. Hun jobba vannvittig hardt og mye, men det ga også virkelig resultater.

[gajamor]

Jeg er nok den læreren Høyre vil ha: høyt (rundt 5) snitt fra vgs, hovedfag i realfag med beste resultat, og PPU på toppen. Gode tilbakemeldinger fra alle arbeidsplasser, og interesse for fag og elever.

Er jeg i skolen nå?
Nei.

Hvorfor?
Fordi det faen meg er umulig å finne en skole hvor man får fast jobb og skikkelige arbeidsforhold. Det er nesten opplest og vedtatt at man skal gå på tærne og tigge i 4 år før man få fast ansettelse. Vikariat etter vikariat, og gå med lua i hånda og be om å få fortsette i jobben med jevne mellomrom. Arbeidsdagene er laaaange, arbeidspresset og stresset er stort, og det er NULL og NIKS og NADA mulighet for kursing og faglig oppdatering. Jeg ba om å få lov til å gå på et gratis kurs på fridagen min, og fikk avslag.

Jada, noen steder er det bedre. Men hverdagen for veldig mange i skolenorge er faktisk slik. I min kommune var det 25 lærere som søkte om etterutdanning. Veldig mange flere lot være å søke fordi de visste at det ikke var håp. 1 fikk tilsagn, og så vidt jeg vet var det til et rådgiverkurs. Norsklektorer (altså de med hovedfag) rømmer skolen pga rettebyrden. De med stor empati kollapser fordi de prøver å ta seg av alle elevene sine.

Nå er jeg i offentlig administrasjon, og har det mye bedre. Nå føler jeg at jeg og kompetansen min blir satt pris på, og jeg har tid til å gjøre jobben min på en skikkelig måte. Kurs og konferanser får jeg så det monner, og da jeg nevnte et universitetsstudium som kunne vært interessant fikk jeg beskjed om å bestille bøker med det samme.

Jeg kommer aldri til å stemme Høyre. Jeg driter i hvor gode karakterer lærerne deres sitter med, har de 30-40 elever i klassen så får de problemer med å gjøre en god jobb. Uten mer penger til skolen blir det ikke tid til etterutdanning. Og uten mat får du sure elever.

Man må minimum kunne kreve 4 i basisfagene. Jeg har sett nok av lærere som verken kan lese, skrive eller regne.

[Pebbles]

rine - det er da ikke det med inntakskrav til studiet jeg tenker på når jeg kaller Høyres skolepolitikk nyanseløs. Jeg sier jo også at jeg er enig i prinsippet med inntakskrav i basisfagene. Jeg tenker på skolepolitikken deres som helhet.

[Pebbles]

Jeg tror at minstekrav til karakterer i basisfagene hever statusen på grunnutdanningen.

Jeg har jobbet med mange kunnskapsrike lærere i barneskolen i en årrekke, og forundrer meg over snakket om alle disse lærerne som ikke kan skrive og regne og sånn. Jeg vet ikke hvor vanlig det er - det høres veldig foruroligende ut? Et anstendig inntakskrav vil kanskje gjøre noe med folks respekt for og tiltro til den gjengse lærers fagkunnskaper.

[Anne C]

Jeg er en av de som egentlig ikke ville bli lærer når jeg startet på yrkesfaglærerutdannelsen min. Men jeg likte fagene jeg tok (ernæring- helse- og miljøfag), og etter at jeg hadde hatt all praksis jeg skulle ha så fant jeg ut at dette var noe jeg ville gjøre. Det tok noen år før jeg fant plassen min i læreryrket, men i dag kunne jeg ikke tenkt meg noe annet. Og jeg har aldri vært superduperflink i noe som helst. Bortsett fra at jeg faktisk er en god lærer.

Ja og så er jeg ganske god i fagene jeg underviser i, men det er garantert mange som er flinkere.

[Katta]

Det er helt klart sånn at det er noen intelligente mennesker som soser gjennom videregående med dårlige karakterer og finner seg selv etterpå, karakterer sier ikke nødvendigvis så mye om evner selv om det sier noe. Men er dere enige i at det sier noe om utgangspunktet i det faget karakteren er satt i? Eller mener dere at en med 2 i matte har samme utgangspunkt for å studere videre som en med 4? Og synes dere virkelig at 4 i basisfagene er jevngodt med "knallgode karakterer"?

Jeg synes et krav om 4 i basisfag er en slags sikring, da vet man at de som begynner har et minimum av kunnskap slik at de kan lese en engelsk tekst, skrive rimelig feilfritt norsk og kan basisreglene i matematikk slik at de slipper å begynne med å forklare forskjellen på regneartene og hvordan man ganger ut en parantes. At livserfaring til en viss grad kan veie opp for dette er sikkert tilfelle, men da litt mer livserfaring enn man har når man er 19 år gammel.

[Anne C]

Jeg er enig i at man bør ha 4 i basisfagene.

[rine]

Tja, jeg jobber med flere unge, noen av dem har allerede fått fast jobb, andre står på ventelista. Jeg brukte også noen år på fast jobb i vg. skole, det er relativt vanlig, men det ordner seg som regel alltid hvis man har litt tålmodighet og gjør en god jobb.
Jeg synes for øvrig også det høres mer enn spesielt ut at du ble nektet å gå på et gratis kurs på fridagen din. Var kurset på en lørdag eller søndag? Jobbet du redusert?

[gajamor]

Kurset var på en onsdag. Jeg tilbydde meg å ta ut avspassering slik at det ikke skulle koste dem noe. Elevene hadde fri. Jeg jobbet 100 %, men som vikar. Det eneste jobben trengte å gjøre var å ringe og si fra at jeg ville komme, det ville ikke kostet dem noe.
Temmelig spesielt, ja.

Og jeg fatter ikke hvorfor jeg skulle ha tålmodighet? Hvorfor skulle jeg godta 4 års prøvetid med stor usikkerhet når det vanlige andre steder er 6 mnd? Jeg har en ettertraktet utdanning, relevant arbeidserfaring og gode skussmål. Hvorfor skulle jeg be pent om å få et vikariat i skolen når jeg kunne få fast arbeid med like god og bedre lønn mange andre steder?

Jeg ble bedt gjentatte ganger om å fortsette på skolen, og fikk muntlig beskjed om at det snart var min tur å få fast jobb. Men jeg måtte bare si at sorry, dere var for treige, jeg fikk et bedre tilbud et annet sted.

[rine]

Jeg ventet i tre år. Eller ventet og ventet, jeg jobbet jo hele tiden, det gikk fort. Nå er jobben sikker som fy (spør du meg, er jobber i skolen litt for sikre...) så jeg skjønner ikke helt argumentet med stor usikkerhet? Vi er en næring i vekst, jo!
Men du er realist, og har mulighet til å få bedre betalte jobber andre steder, jeg ser den. Filologer har sjelden det. (Men den jobben måtte uansett vært _temmelig_mye bedre betalt hvis jeg skulle byttet, altså. )

[gajamor]

Det er mange jobber som er minst like interessante som lærerjobben, ihvertfall når man er realist med solid utdanning. Jeg har ikke bedre lønn nå, men en mye mer fleksibel hverdag, og uendelig større muligheter til faglig oppdatering og etterutdanning. Det er det siste som betyr noe for meg.
Og når jeg vet at jeg er ettertraktet på jobbmarkedet nytter det ikke å komme med "det er bare slik vi gjør det i skoleverket, bare smør deg med tålmodighet så blir det snart din tur" når jeg spør om hvorfor jeg skal være vikar i 4 år før jeg kan få fast stilling. Det er på tide at skolene innser at de må gjøre en innsats for å beholde de beste kandidatene. Med dårlig arbeidsgiverpolitikk blir lærer aldri noe statusyrke.

[Anne C]

Du høres fryktelig bitter ut gajamor.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Du høres fryktelig bitter ut gajamor.

Da leser du meg forskjellig fra det jeg skriver.

[Pebbles]

gajamor, det høres ut som om du har vært ekstra uheldig? Mine ledere er veldig skjerpet på å holde flinke lærere happy. Skolen har ikke masse penger å bruke på etterutdanning, men er alltid positive til alle forslag de kan klare å legge til rette for - å få nei til en gratis kursdag på en fridag er i alle tilfeller helt utenkelig.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

gajamor, det høres ut som om du har vært ekstra uheldig? Mine ledere er veldig skjerpet på å holde flinke lærere happy. Skolen har ikke masse penger å bruke på etterutdanning, men er alltid positive til alle forslag de kan klare å legge til rette for - å få nei til en gratis kursdag på en fridag er i alle tilfeller helt utenkelig.

I forhold til kursing er det fullt mulig. Men når det gjelder å holde unge lærere på gress i mange år før de får fast jobb, så er det vanlig praksis.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

I forhold til kursing er det fullt mulig. Men når det gjelder å holde unge lærere på gress i mange år før de får fast jobb, så er det vanlig praksis.

På min skole begynner mange unge lærere rett i fast stilling, og om man begynner i vikariat, så er man som regel i fast stilling året etter. Og da har man vel en så nær sikker jobb som mulig. Men nå er det endring i skolen, for vi vil virkelig merke lærermangelen på kroppen i årene framover, så dette med å være mer på tilbudssiden vil nok bli vanlig.

Skolen er nok en tungrodd arbeidsplass i forhold til mange andre. Det er ikke bare rektor alene som kan bestemme alt, men må ta hensyn til fylkeskommunen, og man er heller ikke noe særlig fri med tanke på økonomi, så man kan ikke gjøre seg så attraktiv mtp videre-/etterutdanning og slikt. Det hadde åpenbart vært ønskelig med bedre tilbud om kursing/etterutdanning.

[Anne C]

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig å få fast jobb i videregående. I grunnskolen går man sjeldent mer enn et par år som vikar.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig å få fast jobb i videregående. I grunnskolen går man sjeldent mer enn et par år som vikar.

Jo, men hvorfor ikke gi gode unge lærere fast jobb og skikkelige arbeidsforhold med en gang? Hvis de har toppkarakterer, gode attester, ettertraktede undervisningsfag, og lang nok prøvetid til at man ser at de fungerer i klasserommet og kollegiet (type 6 mnd), da kan jeg ikke fatte at det skal være noen grunn til å ha dem i et vikariat, selv ikke i "noen få år"? Hvis det er så stor mangel på gode lærere må man da sørge for å klappe tak i dem man finner, ikke kjøre videre i den gamle tralten bare fordi det er slik man alltid har gjort det.

En av mine tidligere kolleger som byttet beite fordi h'n ikke fikk fast stilling, er en av de beste lærerne jeg noengang har sett. H'n er ekstremt dyktig faglig (hovedfag og flere års undervisningserfaring), og fantastisk med elevene. Inspektøren var nesten på gråten da h'n fikk beskjed om at min tidligere kollega hadde takket ja til en fast stilling et annet sted. Hvem som skulle overta hans/hennes fag var fremdeles en gåte da jeg tok sommerferie, det fins ikke mange med den typen fagkompetanse. Men h'n var ettertraktet på arbeidsmarkedet, og ikke villig til å stå med lua i hånda og vente på tilbud om et vikariat.

Som sagt; det nytter ikke å utdanne gode folk til lærere hvis man ikke gjør noe for å beholde dem i jobben.

[rine]

gajamor: Jeg synes også du høres litt bitter ut, og vil si at jeg ikke har blitt veldig godt motttat og ivaretatt på de skolene jeg har vært ung og ny på. Kursene har ikke stått i kø, men jeg har faktisk fått med meg en del, både av gratis og de som koster noe. Ang. de lange vikariatene i vg. skole, har det sammenheng med at elevene faktisk velger skole selv. Skolen kan derfor oppleve å stå med en eller to klasser i manko et år, eller det samme i pluss. Hvis man har ansatt for mange lærere i fast stilling, har man (som i fylket) ansvar for å plassere disse på en skole som har fag de kan undervise i og som ligger i noenlunde overkommelig avstand fra hjemmet. Klarer man ikke dette, har læreren likevel krav på lønn. Skolene har vanligvis et visst antall faste jobber, og min erfaring er iallfall at så snart en lærer i fast stilling slutter, blir den tomme plassen fylt av en vikar som har noenlunde samme fag.