I disse lavkarbotider ...

[Katinka]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Ah. Jeg forstår. Man kan ikke spøke med Rine?

Heller ikke jeg opplevde det som en spøkefull kommentar. Mer som "din idiot", faktisk.

Jeg kan svare for meg selv, siden jeg har levd med lavkarbokosthold i mange år.

Jeg foretrekker helst at det ikke er stelt i stand noe spesielt til meg når jeg kommer på besøk. Jeg er såpass strikt på hva og når og hvor mye jeg foretrekker å spise at det langt greieste er å ikke få servert noe. Vil man absolutt servere noe så blir jeg glad hvis jeg får lov til å forsyne meg med en frukt hvis de har. (Jeg lever ikke i ketose så jeg kan spise litt frukt om jeg vil.)
Eller bær. Bær er veldig lavkarbovennlig og bringebær med litt fløte til er ihvertfall ikke veldig mye jobb hvis man nå absolutt skal servere noe.

Det jeg liker aller best er om den som er vert gjør det som er hyggelig for verten å gjøre uten å ta spesielle hensyn til meg i det hele tatt - og uten å bli lei seg hvis jeg ikke kan smake på maten.

Jeg synes ikke det er veldig stor forskjell på at jeg avstår fra kake fordi jeg ikke har godt av det og på at andre avstår fra kake fordi de ikke liker kake. Og jeg håper folk syns det er hyggelig å få meg på besøk selvom jeg bare vil ha te eller vann. Til gjengjeld lover jeg kors på halsen og ti kniver i hjertet at jeg ikke syns det er stusselig å ikke spise noe på besøk.

Om noen insisterer på at jeg skal spise høykarbo vil jeg mest sannsynlig droppe å besøke dem. Jeg har en svært alvorlig historikk på vektproblemer og forventer aksept for at jeg har tatt og tar de daglige kampene jeg trenger hver eneste dag for å ikke dø av overvekt - og at de må jeg igrunnen ta slik jeg trenger å ta dem. En som ikke respekterer det syns jeg ikke jeg har lyst til å besøke.

Men om noen hadde stresset livet av seg for å lage mat annerledes enn de foretrekker for min skyld så hadde jeg blitt veldig flau. Jeg vil helst bare komme som alle andre og ordne selv de tilpasningene jeg trenger. Det er jo ikke mange heller.

[polarjenta]

Men det er vel en kjennsgjerning at det er et problem dersom man ikke har lyst på noe. Jeg drikker f.eks verken kaffe eller te, og dette er innimellom et problem for folk jeg er på besøk hos. Spesielt dersom det er folk som jeg ikke kjenner så godt. Og om jeg da ber om et glass med vann så blir det nesten verre, vann, liksom, hva er det for noe?

Så jeg kan skjønne at folk blir litt stresset om de får en gjest som ikke vil spise noe, spesielt om det er en gjest man ikke kjenner så godt. Men hos mennesker man kjenner godt bør det ikke være noe problem.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Busy, her.

Hvor lenge skal man ha hatt et kosthold før det er lov å si at man ikke kan spise det man ikke kan spise? Ett år? Hele livet? Trenger man å si at man ikke kan spise? Kan man la kaken passere uten å si noe?

Det er helt greit å la vær å forsyne seg. Det som oppleves som uhøflig for meg er slike som er nødt til å gjøre et poeng ut av det. Høylydt forteller og forklarer. Og noen har jo forskjellige dietter fler ganger i året. Det blir vanskelig å tilrettelegge når noen følger matmoten.
Og jeg syns prat om slanking rundt kakebordet er uhøflig.

Nå er det ikke alle som gjør det på den måten, men jeg kjenner og har truffet mange.
Men som sagt, om folk lar vær å forsyne seg og bare drikker en kopp kaffe og koser seg er det da helt greit.

[Señora]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Det er helt greit å la vær å forsyne seg. Det som oppleves som uhøflig for meg er slike som er nødt til å gjøre et poeng ut av det. Høylydt forteller og forklarer. Og noen har jo forskjellige dietter fler ganger i året. Det blir vanskelig å tilrettelegge når noen følger matmoten.
Og jeg syns prat om slanking rundt kakebordet er uhøflig.

Nå er det ikke alle som gjør det på den måten, men jeg kjenner og har truffet mange.
Men som sagt, om folk lar vær å forsyne seg og bare drikker en kopp kaffe og koser seg er det da helt greit.

Som regel opplever jeg at det er alle andre som gjøre et høylydt poeng av at jeg "ikke kan spise" det som blir servert, og hiver på en "stakkars deg".

Jeg kjenner at jeg krymper meg (forhåpentligvis ) for jeg vil ikke at alle skal legge merke til hva jeg spiser og ikke spiser. Jeg svarer da stort sett at jeg kan spise det, men at jeg velger å la være fordi jeg har satt meg et mål som jeg har lyst å nå. Så det er aldri jeg som snakker om slanking først rundt et matbord, men det er veldig i "vinden" akkurat nå og jeg kjenner presset fra andre ang. innsiden av blodårer etc.

Jeg er ingen person som sier "når jeg er på lavkarbo", det er en livsstil og jeg lever sånn. Når "alle" spør meg om når jeg er ferdig og skal spise normalt igjen, er svaret: aldri. Jeg kan aldri spise det som var normalt for meg før, da blir jeg 25 kilo tyngre enn jeg er nå, kanskje enda tyngre og det vil jeg ikke bli. Jeg likte å være stor og har aldri slanket meg før (med skikkelig motivasjon), og jeg slanker meg ikke nå, jeg lever lavkarbo og taper vekt.

I tillegg har jeg lest meg kraftig opp på temaet for å kunne "forsvare" meg fra alle de som spør og graver, inkl. legen min som er forbløffet over prøvesvarene mine (blodprøver) og som har applaudert at jeg har funnet det som fungerer for meg, selv om han er motstander av levemåten min.

Jeg håper virkelig at ingen ser meg som uhøflig i selskaper, det er det siste jeg vil oppnå, men jeg går da i selskaper og koser meg med vann eller te. Dessverre liker jeg ikke kaffe heller, så så vanskelig er jeg.

Jeg er bare et menneske som spiser meg frisk fra allergier, leddsmerter, bihulebetennelser, luft i magen, blødende hemorroider, hard avføring, lekk tarm og fra overvekten.

Nå har jeg i grunnen delt mer enn jeg ville, men det er fakta. Håper noen av dere som mener at jeg er uhøflig i selskap nå har fått litt mer kunnskap om temaet til å innse at man ikke prøver å være uhøflig ved å leve lavkarbo.

(Dette var ikke bare til deg, Cherryberry.)

Jaja - nå var det et utspill om at det var uhøflig å ikke spise kake først da. Et sleivspark ene veien, et andre veien, ingen av dem sannsynligvis alvorlig ment som en oppfordring til harakiri - på tide å røyke fredspipe. <--- lavkarbovariant av å bryte brød.

Det jeg synes er vanskelig er forresten at jeg ødelegger for andre. Når jeg ikke skal ha kake så begynner flere andre å ikke forsyne seg fordi jeg er der. Det er veldig leit - det skulle jeg gjerne hatt innspill på om kan løses.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det jeg synes er vanskelig er forresten at jeg ødelegger for andre. Når jeg ikke skal ha kake så begynner flere andre å ikke forsyne seg fordi jeg er der. Det er veldig leit - det skulle jeg gjerne hatt innspill på om kan løses.

Ta et bittelite kakestykke, og ikke spis det. Legger folk virkelig så godt merke til slikt altså?

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Ta et bittelite kakestykke, og ikke spis det. Legger folk virkelig så godt merke til slikt altså?

Når man har gått ned veldig mange kilo så gjør de det, ja. Særlig de som kjente meg før om årene da jeg overspiste og plyndret kakefatet.

Jeg vil jo ikke ødelegge for andre. Dessuten er det bare tull at folk skal avstå fra et stykke kake de ellers hadde satt pris på bare fordi jeg tilfeldigvis ekspederte en livskvote eller to med sukker tidlig i livet. Det er jo mitt problem, ikke alle andre sitt.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Når man har gått ned veldig mange kilo så gjør de det, ja. Særlig de som kjente meg før om årene da jeg overspiste og plyndret kakefatet.

Jeg vil jo ikke ødelegge for andre. Dessuten er det bare tull at folk skal avstå fra et stykke kake de ellers hadde satt pris på bare fordi jeg tilfeldigvis ekspederte en livskvote eller to med sukker tidlig i livet. Det er jo mitt problem, ikke alle andre sitt.

Jeg har en venninne som har gått ned masse, sikkert nærmere 60 kg, og jeg tror ikke omgivelsene rundt henne tenker at vi ikke kan spise selv om hun ikke gjør det. så jeg syns faktisk det er litt rart at folk slutter å spise eller lar være å forsyne seg bare fordi en annen ikke vil spise av forskjellige grunner.

[Puslingen]

Det er heilt i orden å ikkje forsyner seg, det er jo mange grunnar til at folk ikkje spiser kake. Eg har fleire gongar avstått frå kaker o.l. fordi eg kjem rett frå middagsbordet, eller fordi eg rett og slett ikkje har lyst på. Eg håper ikkje eg er uhøfleg av den grunn.
Men personar som kommenterer høglytt at det ikkje er noko dei kan spisa, for deretter tilbringa resten av selskapet med vidare kommentarer om det OG spisa det likevel med klar beskjed om at dei nok blir dårlege, DÅ kjenner eg at det bobler i meg.

Eg strekker meg langt i å ha mat alle kan spisa. Delvis fordi eg er oppdratt slik, delvis fordi eg likar å testa ut nye oppskrifter. Men eg kjøre det ofte safe med å ha skåler med bær m/ vaniljekesam, nøtter, mørk sjokolade osv. i tillegg.

[rine]

Lille meg: Jeg oppfattet også som kommentaren din som nedlatende, men nedlatende som jeg er, gadd jeg ikke å gjøre så mye mer enn å himle før i dag. Å dra "det var bare en spøk"-kortet, når andre også reagerer, synes jeg er feigt og latterlig. Eller så har du bare ekstremt dårlig humor.
Til det andre: Jeg synes kommentarer som "når jeg går på lavkarbo" sier det meste. Det er de menneskene jeg ikke gidder å strekke meg så langt for, og som jeg synes er uhøflige, OK, sære, da, når de ikke kan spise noe med mel i. Jeg har aldri hørt noen si "når jeg er diabetiker, eller "når jeg er vegetarianer..."
Og så tror ikke jeg heller det er "bare" å smelle i gang en lavkarbo-kake, altså. Litt frukt eller noe kunne jeg jo satt fram, med mindre det også er noe man ikke tåler.

[Sundae]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg har aldri hørt noen si "når jeg er diabetiker, eller "når jeg er vegetarianer..."

Jeg har!

Vi trenger jo ikke å si noe navn her, men vi kan kalle sånne personer feks. svigermor. Personen kan erklære høylydt at "jeg som nøtteallergiker..." og i neste åndedrett si at hun bare må smake den fantastiske ostekaken min med nøttebunn...enten gambler hun med livet som innsats, eller så er ikke den allergien så veldig utpreget. Men jeg baker selvsagt nøttefrie alternativer, for jeg har jo ikke lyst til å være den som...bød henne på nøtter, for å si det sånn.

Dette bidro vel ikke så mye til selve diskusjonen her, men, men.

[Maxine]

Jeg er vant med å lage kake til både diabetikere og noen med cøliaki, og serverer derfor nesten alltid suksessterte, som er en ting som begge de da kan spise. Hvis man likevel skal servere kake, hvorfor ikke lage en sunn variant av noe? Gjelder ikke de som går på lavkarbo, men også andre. Moren min holder diabetes 2 i sjakk med lavkarbo, og legen er veldig fornøyd med hennes innsats.

Jeg fulgte ketolysekuren lenge, og holdt meg helt unna. Noen ganger var det satt frem en skål med nøtter, det holdt lenge for meg. Hvis jeg skulle spise et kakestykke vanlig kake, eller en halv bolle, hadde jeg definitivt fått mer vondt i magen enn det var verdt.

[Nessie]

Jeg lager det jeg har lyst til å lage når det kommer til bursdager, og så lenge noen ikke er allergisk så tar jeg ikke særlig hensyn heller.
Men jeg bryr meg heller ikke om folk lar være spise kake eller hva det måtte være.
Jeg har gått på både pulverkurer og alle slags mulige greier, og av den grunn latt være spise enkelte ting i bursdagsfeiringer, men det er da virkelig ikke vertens problem?!

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Jeg lager det jeg har lyst til å lage når det kommer til bursdager, og så lenge noen ikke er allergisk så tar jeg ikke særlig hensyn heller.
Men jeg bryr meg heller ikke om folk lar være spise kake eller hva det måtte være.
Jeg har gått på både pulverkurer og alle slags mulige greier, og av den grunn latt være spise enkelte ting i bursdagsfeiringer, men det er da virkelig ikke vertens problem?!

Helt enig!

Forøvrig synes jeg ikke folk er verken sære eller rare om de hiver seg på en ny kostholdsfilosofi - det springer ut av et ektefølt ønske om å ta tak i egen kropp og helse, og det er det ingen grunn til å latterliggjøre.

Jeg har prøvd ulike endringer gjennom årene for å bedre på egen helse eller gå ned i vekt, og det er helt sikkert at det er andre som fusser med dette og ikke jeg. Jeg har bare prøvd å forsvinne i et hjørne i selskapet og snike egen mat opp på tallerkenen uten å fornærme vertinner eller tiltrekke meg andres nysgjerrighet. Dette med kropp og helse er også ganske ofte et sårbart tema, og så lenge man ikke har med bortskjemte me-me'er som forlanger raw food kake når de kommer i andres bursdag så slår jeg et slag for å møte andres "diller" med en vennlig blikk.

[Mei]

Jeg forventer ingenting, men blir glad for en skål med nøtter eller mandler. I går var jeg i stort selskap og ble glad for å få lov og bake en kake selv. Den spiste forøvrig både jeg og alle med "vanlig" kosthold av, og syntes var god.

[Polyanna]

Hvis jeg ber på kaffe og kaker så er det det jeg lager, og alle jeg kjenner vet at å hive neg rundt og lage en innviklet sukrinkake for lavkarbofolk er laaaangt utover det de kan forvente.

Hvis man er på en diett og det i et helt alminnelig kaffeslabberas ikke står spesialkaker på bordet så får man drikke te og get on with it. Det er ikke verdens undergang. Virkelig ikke. Om man maser om at "nei, er det virkelig INGEN lavkarbokaker her?! Da kan jo ikke jeg spise NOE?!" så syns jeg det er uhøflig. Men så uhøflige folk kjenner jeg ikke så det blir ganske fiktivt.

Tilsvarende er det også temmelig uhøflig å presse og mase kaker på folk som stille og rolig drikker teen sin og lar kakene stå. Den slags uhøflighet kjenner jeg mer til. :vestlending:


Ellers så skjer det veldig sjelden at jeg bare inviterer på kake, med unntak av "sveler på terrassen"-invitasjoner. Stort sett er det pølser/lasagne/salat på menyen i tillegg.

[Milfrid]

Jeg er på linje med bæret.

Jeg har ei venninne som er på en diett (pga sykdom), og hun har alltid med mat selv. Til og med sin egen te. Det er i grunnen helt greit, så får hun det hun vil ha. Jeg har en svigerfar som ikke spiser svin (helseårsaker, ikke religion). Jeg serverer selvfølgelig ikke svinestek til ham, og har alternativ til skinke som pålegg.

Utover det vil jeg ikke reager om noen lot risen stå, eller sa nei takk til dessert. Men jeg blir når det er folk som må gjøre et digert poeng ut av at de ikke spiser poteter, gjerne med å fortelle andre hvor dumme de er som gjør det.

Selv har vi som oftest tapasbord når vi har gjester - da finner de fleste noe de kan spise. Og en skål frukt eller bær i tillegg til kake.

[Polyanna]

Men hvis jeg VISSTE at halve vennegjengen levde lavkarbo så hadde jeg ikke giddet å invitere på kaker. Da hadde jeg invitert på brunch eller gryterett eller suppe i stedet. (litt preget at det LIKER jeg å lage. )