Spinoff: Sorg og sykemelding

[annemede]

Her skriver LO en del om velferdspermisjoner.

[Milfrid]

Ikke lest hele tråden.

Jeg tenker som så at damen du snakket med nok har rett i at ordningen nok blir misbrukt av enkelte, at dødsfall i familien = en lengre sykemelding fordi mye må fikses, og man ikke synes at det er rett at man skal bruke ferie eller avspassering på sånn.

Men så tenker jeg samtidig at for noen kan sorg føre til at man blir arbeidsufør. Feks om man mister en forelder etter lengre tidspunkt sykdom, så er det fullt mulig at man går på en smelll, og hvor går da grensen mellom sorg og psykisk sykdom.

At man sykemeldes fordi man ikke er i stand til å gjøre jobben fordi man bare griner og er deprimert synes jeg er helt ok. At man sykemeldes, for så å sortere eiendeler og klargjøre hus for salg - not so much. Ergo bør det overhode ikke være noen form for automatikk i at man får sykemelding ved dødsfall, men en hver lege bør vel være i stand til å se om pasienten van har foran seg er ødelagt av sorg eller bare anig etter å rydde ut av huset til svigermor.

[Maverick]

ER det en trend, et generasjonsskifte, ungdommen nutildags og denslags, eller TROR dere det?

[-ea-]

Nei, det er ikke ungdommen og denslags, Maverick. Det er ikke ungdommen som mister foreldrene sine, vanligvis, det er vi over førti.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Nei, det er ikke ungdommen og denslags, Maverick. Det er ikke ungdommen som mister foreldrene sine, vanligvis, det er vi over førti.

Det er selvfølgelig inneforstått, og "ungdommen nutildags" er vel et begrep som har vært brukt i noen år. Jeg lurte altså på om det faktisk er en påtagelig trend som sees nå, om dette er fakta, eller synsetroing. Fordi jeg gjerne vil vite sikkert selv.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Nei, det er ikke ungdommen og denslags, Maverick. Det er ikke ungdommen som mister foreldrene sine, vanligvis, det er vi over førti.

Det finnes jo andre å miste enn foreldre da... barn, søsken, besteforeldre for den sakens skyld, venner.
Etter Utøya må det jo ha vært veldig mye sykemeldinger både blant familiemedlemmer og blant de som både uforvarende havnet oppi det, samt de som jobbet i helsetjenesten.

[-ea-]

Men da snakker vi om en annen type dødsfall, m^2. Synes å huske at Heilo innledet med voksne folk som mister sine gamle foreldre i naturlige dødsfall. Alderdom.

Tragedier som Utøya blir noe helt, helt annet.

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Men da snakker vi om en annen type dødsfall, m^2. Synes å huske at Heilo innledet med voksne folk som mister sine gamle foreldre i naturlige dødsfall. Alderdom.

Tragedier som Utøya blir noe helt, helt annet.

Ja. Jeg mente med vilje å utelate hendelser som Utøya, drap, ulykker osv. Det er jo ekstraordinære hendelser heldigvis, men foreldre som dør i voksen alder er jo noe de fleste av oss vil oppleve, og det er holdningene til dette i samfunnet som vil få innvirkning på sykestatistikken også, regner jeg med.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Hvorfor det? Det er jo det det er?

Fordi man f.eks i noen forsikringsselskap ikke får livsforsikring fordi depressiv reaksjon har blitt brukt på sykemeldingen.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Fordi man f.eks i noen forsikringsselskap ikke får livsforsikring fordi depressiv reaksjon har blitt brukt på sykemeldingen.

Tenker du på uføreforsikring, Blondie? Det får man jo men et kan være psykiske lidelser er nevnt spesifikt som unntak i forsikringen.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Tenker du på uføreforsikring, Blondie? Det får man jo men et kan være psykiske lidelser er nevnt spesifikt som unntak i forsikringen.

Og det er jo innmari dumt, når man slettes ikke har vært psykisk syk, men trengte 2 mnd på å komme seg etter å ha mistet begge ungene i en ulykke.......

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Men da snakker vi om en annen type dødsfall, m^2. Synes å huske at Heilo innledet med voksne folk som mister sine gamle foreldre i naturlige dødsfall. Alderdom.

Tragedier som Utøya blir noe helt, helt annet.

Ja selvsagt, jeg bare siktet til det med sorgreaksjon som sådan jeg og hvilken aldersgruppe det så ut til å treffe (og hvorfor). Men som Heilo påpeker var det et skudd i en helt annen retning

[Røverdatter]

Men er det et reellt samfunnsproblem at folk tar ut ukesvis med sykmelding når foreldre dør av alderdom? Eller er det bare noe denne dama du snakket med "følte" at skjedde?

[Heilo]

Det var noe hun hadde observert på egen arbeidsplass over noen år. Sånn sett mer "følte" enn statistisk belagt i alle fall.

[Polyanna]

Jeg bare synseføler at dette er en økende trend. Og mer at samfunnet beveger seg i den retningen, kanskje, enn at det er yngre mer enn eldre. Men jo yngre man er jo mer av "nye trender" plukker man jo med seg, så litt generasjonsbetinget blir det jo.

[Katta]

Jeg vet ikke om sykmeldingsordningen er riktig boks, men vi mangler en ordning til å ivareta litt kraftige sorgreaksjoner. Det beste hadde vært om alle hadde krav på kanskje 3 dagers velferdspermisjon i forbindelse med dødsfall i nær familie, og da med definisjon på hva nær familie er. Det er ganske mange arbeidsgivere som gjør hva de kan for å være vrange tilsynelatende, og blant annet pukker på det begrepet "nær familie" slik at de for eksempel definerer ut alle som ikke bor i samme hus som arbeidstakeren. Dette mener jeg bør holde for de fleste.

Så har du mer langvarig sorg. Enten kommer det på grunn av forhold hos den sørgende, eller på grunn av dødsfallets art eller på grunn av hvem som er død. Og det er helt åpenbart at typen jobb spiller inn her, noen jobber kan man fint gjøre en halvgod jobb på mens man sitter og er litt ukonsentrert og tørker en tåre, mens i andre jobber er dette direkte farlig. En slik sorgreaksjon er heller ikke sykdom. Jeg vet ikke om jeg er enig med Missa i at det er greit å få det inn i depresjonsstatistikken selv om det i og for seg oppfyller diagnosekriteriene til en depressiv reaksjon. Jeg synes helt ærlig vi burde ha en "kraftig og langvarig sorgreaksjon"-kode som skulle brukes i slike sammenhenger, men jeg er ikke for at sykmeldingsordningen bør bli brukt til de dagene man trenger til praktiske gjøremål og å få summet seg litt rundt et dødsfall hos et gammelt menneske.

Men når vi diskuterer sykmelding og behov for ordninger på FP bør vi ha i mente at det er ganske vanlig å ha jobber der man fyller en funksjon, der det ikke finnes noen kontordør, ingen fleksitid, ingen velvillig arbeidsgiver som bare regner med man gjør jobben sin en eller annen gang. Og på slike arbeidsplasser får man typisk ikke mer enn det står i loven eller tariffavtalen at man har krav på.

[Katta]

Allmennlegene har vel en slik situasjonsbetinget krisereaksjonsdiagnose, den er neppe helt feil vil jeg tro. Men egentlig tenker jeg det ville være greit å kunne få ut statistikk på bruk av sykmeldinger ved sorg også. Sånn litt på siden.

[Irma]

Jeg er helt på linje med Katta.

[Anne C]

Jeg TROR ikke at jeg kommer til å ha behov for sykemelding når foreldrene mine en gang dør. Men hvis mannen min dør, da kommer jeg til å være så ute av meg at jeg nok ikke har noe på jobb å gjøre. Men om det skal være lønnet eller ikke, det har jeg ikke tenkt på.

Det er mulig det har vært en utvikling på dette området, men jeg vet ikke om jeg synes det er en dårlig utvikling. Jeg synes det er viktig at det er romslighet i arbeidslivet for at det i perioder er andre fokusområder i livet enn jobben. Men jeg er enig med de som skriver at velferdspermisjon i forbindelse med dødsfall i nær familie er en bedre ordning enn sykemelding.

Hvis vi først og fremst tenker på foreldres dødsfall kan vi se for oss to perioder med sykemelding i et arbeidsliv på 30-40 år. En veldig liten del. Og det kan hende at det å få ro til å sørge og ta vare på seg selv under en så vidt spesiell fase i livet kan være med på å forebygge problematiske ettervirkninger senere.