Ta seg nær av forespørsel om arvetøy

[iBam]

Jeg hadde blitt suuper glad om noen tilbød meg arveklær. Synes det bare er kjempekoselig å kunne gjøre sånt for hverandre, prøver å gjøre det samme, men jeg kjenner nesten ingen som har jenter som er yngre enn lillegås. Alle har gutter og da er det kansje en smule fornærmende å tilby kjoler

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av iBam, her.

Jeg hadde blitt suuper glad om noen tilbød meg arveklær. Synes det bare er kjempekoselig å kunne gjøre sånt for hverandre, prøver å gjøre det samme, men jeg kjenner nesten ingen som har jenter som er yngre enn lillegås. Alle har gutter og da er det kansje en smule fornærmende å tilby kjoler

Det er derfor jeg nå har gitt bort klær til folk jeg ikke kjenner noe særlig. Det eneste jeg vet er at de har en gutt i ca riktig størrelse.

[Najade]

Generelt vil jeg si at de som virkelig trenger arvetøy vil ha mest problemer med å bli tilbudt det. Det er en del av fattigdomsfella. De (noen av dem)som ikke har råd til all verden tror at alle andre har det helt annerledes (at det bare er fattigluser som tar imot arvetøy), og kjemper i mot med nebb og klør for å ikke fremstå som fattige.

Jeg synes likevel man skal spørre.
Det går an å formulere det slik at man fokuserer mest på at mottakeren gjør en en tjeneste, ikke motsatt.
Du har sikkert gjort det helt riktig, Tjorven!

[celebelen]

Opprinnelig lagt inn av Najade, her.

Generelt vil jeg si at de som virkelig trenger arvetøy vil ha mest problemer med å bli tilbudt det. Det er en del av fattigdomsfella. De (noen av dem)som ikke har råd til all verden tror at alle andre har det helt annerledes (at det bare er fattigluser som tar imot arvetøy), og kjemper i mot med nebb og klør for å ikke fremstå som fattige.

Det tilsier at vi som har (mer eller mindre) god råd burde arve klær og si det høyt - jo fler som arver, jo mindre stigmatiserende vil det vel føles for de som har dårlig råd.

Det gjør vondt på de mest merkelige vis hvis man har et kompleks i utgangspunktet. Arvetøy kan kjennes fælt ut hvis man virkelig har så dårlig råd at man ikke kunne kjøpt nytt om man ønsket det. :btdt:
Da er det ikke det å arve tøyet som er leit. Det er det å ikke ha penger nok til å kle ungen fra topp til tå i nytt og stilig tøy makent til kompisenes klær. Man er jo glad for å arve så man i det minste har noe - men det er leit å være avhengig av arving.

Nå som jeg har råd til å kjøpe nøyaktig det jeg vil at ungene mine skal ha (selvom jeg står sjokkert og ser hva enkelte skatesjapper har baller til å ta seg betalt for ei olabukse), så syns jeg arvegreier er stor stas. Minstemann her i heimen sitter i stua as we speak kledd i sparkebukse etter fetteren sin og har vært kjempefin baby mang en dag med arvetøy etter Harriet sin yngste. Veldig koselig.

[Puslingen]

Eg hadde blitt kjempeglad om nokon spurte om me ville arva. Men ein bekjent forkynte under ein samtale om økonomi, at det var absolutt ingen grunn til at folk skulle arve klær i dag, for klær var så billig. Og noko anna grunn til å arve kunne ho ikkje sjå.

(På den tida var eg enslig, og prisa meg lykkeleg om nokon hadde litt klær til overs. )

[shute]

Ja, mange tar seg nær av å tilbys å arve tøy til barna. :jobberfart:

Det henger vanligvis sammen med enten det smilefjes nevner om at det er kjipt å ikke ha råd til nytt tøy, eller med at det i noen kulturer virkelig er not done med mindre man er skikkelig lutfattig.

[nolo]

Jeg har spurt både kolleger, familie og venninner (feks Blå) om de ville arve barnetøy, og det har ikke falt meg inn at det kunne bli tatt ille opp, og jeg hadde ikke blitt fornærmet om de hadde takket pent nei heller. Selv syns jeg det er stor stas å få arvetøy.

[Tjorven]

OK. Så hvis folk ser ut til å ha normalt mye penger og er norske, så kan man be dem om å arve tøy. Da tror jeg vi er på den sikre siden med naboen min gitt.

Jeg bare lurte på om det kunne tenkes at de oppfattet det som om jeg så på dem som "fattige". Men siden jeg begrunnet det med at jeg ville rydde i skapene og knerten var blitt for stor, så tror jeg det skal være greit.

[Candy Darling]

Jeg har gitt bort masse til både nære og fjerne venner, og jeg som er proklamert venstredame kommer alltid unna med at jeg så miljøbevisst at jeg synes alt skal gjenbrukes.


(At jeg ikke akkurat er Miss Grønn Lunge 2011 får stå sin prøve. )

[Polyanna]

Jeg sier også alltid noe med "gjenbruk!", "miljø!", "hater å se brukbare ting bli kastet!" og den slags.

Jeg føler meg riktig trendy når jeg gjenbruker eller bidrar til gjenbruk.

[millact]

Elsker å få arvetøy vi også. Det er kun lillebror som arver, men han får til gjengjeld fra flere av mine venner. Mesteparten av hans garderobe er arvetøy, så supplerer jeg med det som trengs nytt. Så gir jeg videre etter han og eldste til andre venner, naboer og noe til UFF eller Ukraina. Jeg har grei råd, men liker tanken om gjenbruk.

Vet om flere som ikke liker å bruke arvetøy, deres barn skal bare ha nytt, men det får være deres problem.

Her har forresten bhg også fått litt ulike leker.

[Lorien]

Jeg blir lykkelig over å arve. Ungene våre har omtrent bare arvetøy.

[ingling]

Vi har allerede arvet fra naboen, det vil si først og fremst tepper og gulpekluter enn så lenge, men gudene skal vite at det trengs. Jeg ble bare glad da de spurte, på samme måten som jeg blir det når andre spør om vi vil arve. Det er jo så koselig! Vesla har klær fra både fetter, kusine, venners barn og FP-barn, og jeg liker tanken på at vi gjenbruker og ikke kjøper absolutt alt nytt. Det sagt, jeg ser at folk kan være i situasjoner der spørsmålet oppfattes som sårende, men i det tilfellet du nevner, Tjorven, virker det absolutt ikke sånn. Du hadde nok merket det på reaksjonen også hvis de tok det ille opp.

[Filifjonka]

Jeg hadde blitt kjempeglad for å arve barnetøy, men har dessverre ingen å arve fra. Klærne til minsten gis videre til en fire år yngre fetter, som er veldig fornøyd med det og alltid forteller i barnehagen at dette er *fornavn etternavn*-klær. Så de voksne i barnehagen trodde faktisk en stund at navnet til sønnen min var et eget klesmerke. Hvis det er noe igjen av klærne etter at han har brukt dem, går de faktisk videre til en litt mindre kamerat. Så de blir godt oppbrukt, og det syns jeg er fint. Ellers føles det litt bortkastet med en minstemann med masse fine nye klær.

Hadde noen kommet med klær til meg, fire størrelser over det jeg noen gang hadde brukt, hadde jeg blitt furten. Det hadde ikke trengt å være fire størrelser engang.

[rine]

Man kan også bli litt småfurten når noen prakker på en noe som bare er en størrelse større enn det man bruker. Har jeg hørt. Og litt lattermild, siden det var svigermor, og hun prøvde å prakke på meg en uformelig, flettet strikkejakke med store "gull"-knapper.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Man kan også bli litt småfurten når noen prakker på en noe som bare er en størrelse større enn det man bruker. Har jeg hørt. Og litt lattermild, siden det var svigermor, og hun prøvde å prakke på meg en uformelig, flettet strikkejakke med store "gull"-knapper.

Hun syntes vel stilen passet.

[rine]

[gullet]

Jeg ville ikke blitt lei meg, og de jeg kjenner som jeg har spurt har tatt i mot med åpne armer.

[Che]

Jeg er tilhenger av brukt barnetøy. Selv har jeg flere arvere - samt at jeg nok kommer til å selge noe også. Ingen av de som har arvet av oss har tatt seg nær av det altså - nå skal det sies at jeg ikke gir fra meg klær som er flekkete etc.

Selv arver jeg lite, men kjøper veldig mye brukt. Om noen spør om vi vil angre, takker jeg ja til det jeg liker - det er en hyggelig gest, tross alt.