Hva er en feminist?

[Pøblis]

Hovedårsaken til at jeg faktisk er bekymret for at de yngste voksne vet for lite om hva feminisme er, er det Harriet skriver om. Det er et skremmende kvinnehat der ute, og det er ikke bare noen få; det er nok til at de tar del i og til en viss grad preger deler av samfunnsdebatten, i alle fall den som foregår på grasrotnivå.
Jeg blir skremt når jeg leser om menn som hevder seg utsatt for vold fordi kvinner er tilkjent rettigheter, jeg blir skremt når jeg leser at kvinner er delansvarlige for at de er utsatt for vold. j Jeg eg blir skremt når det hevdes at kvinner er like voldelige som menn, på tross av at det er et overveldende flertall av kvinner som drepes av sin livspartner. Jeg blir skremt og sur når jeg opplever at noen menn faktisk tror at enhver kvinne som befinner seg i en maktposisjon i samfunnet, er kvotert dit og altså ikke har kommet dit i kraft av sine egne evner. Jeg blir skremt fordi kvinner som Trude Mostue, som befinner seg i en posisjon hun har vært i stand til å komme i nettopp fordi noen tok kampen en gang og gjorde det mulig for kvinner å ta utdanning på linje med menn, snakker nedsettende om andre kvinner og andre kvinners valg. Når så vi sist en mann som uttalte seg nedsettende om andre menns valg i forhold til å ta seg av familien sin?

Jeg tror definitivt at de aller fleste unge kvinner i dag er sterke og flinke og er sjelegald for at det er en selvfølge for dem at de kan velge akkurat hva de vil bli og hvem de vil være. Men jeg er bekymret for at det fortsatt på svært mange nivåer stilles andre krav til kvinner enn til menn i samfunnet vårt.

Jeg ble voksen på 80-tallet. For meg var det også en selvfølge at jeg kunne bli hva jeg ville og at kvinner og menn skulle dele ansvar for både inntekter om omsorg i familien. Men mange av oss oppdaget på mer eller mindre brutalt vis at det var mange mer eller mindre utalte holdninger og forventninger til oss som kvinner som var stikk i strid med det vi trodde var en selvfølge. Jeg synes det er leit at det fortsatt er slik.

[Nera]

Jeg tror, som Tjorven, at det offentlige må legge føringer på fordelingen av foreldrepermisjonen, til tross for at det finnes mange oppegående kvinner og menn som fint klarer å få til en rettferdig fordeling uten dette. Men så lenge menn av mange arbeidsgivere forventes å være borte så lite som mulig, at det bortimot ikke er akseptabelt i visse kretser at menn er gode omsorgspersoner for barn, at enkelte arbeidsgivere fortsatt ikke følger reglene, og forbigår kvinner i fruktbar alder ved ansettelse og forfremmelser (selv om andre årsaker gjerne gis), ikke tilrettelegger arbeidsplassen under svangerskapet, slik at kvinner blir tvunget ut i sykemelding eller svangerskapspenger, så lenge det fortsatt finnes nek som sier at "mannen skal ta deler av min permisjon (sist sett på SM i går)", ja da trenger vi fortsatt offentlige føringer. Det er også pussig at de politikerne som oftest hevder at familiene selv er i stand til å velge, er de samme som forutsetter at kvinnen tar brorparten av permisjonen.

Tally, hvor skrev jeg at jeg avskrev feminisme? Forøvrig er mor i jobb igjen når babyen er 32 uker gammel om de har hundre prosent dekning. Forutsatt at ungen er født til termin, ellers er den enda mindre.

For min del er det ikke fælt å komme på jobb igjen uansett. Eldste var åtte måneder da jeg måtte på jobb, det var veldig galt. Mellomste var elleve måneder, det gikk helt fint for da var jeg klar.

[Tallulah]

Sorry, jeg glemte ukene før fødsel. Så ja, med minste permisjon og null ferie er det 32 uker. Jeg er personlig enig i at det er tidlig. Men mennene på jobben din vil jeg tro fikk barn før de nye permisjonsordningene trådde i kraft? Poenget mitt er at det virker som du mener alle feminister mener at mor skal svosje ut i jobb etter tre uker, slutte og amme og overlate alt til far, og slik er det ikke. Man kan fint være feminist og uenig i det.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Drømmedama, her.

En feminist er opptatt av og kjemper for kvinners rettigheter, likestilling og likeverd, det går helt fint an å kombinere det med amming og omsorg, designvesker eller terrassesnekring.

Jeg synes ikke det er noen god idé å avskrive ordet feminist fordi noen/mange forbinder det med ekstreme Ottar-damer. Jeg synes heller ikke det er en nødvendig utvikling at unge kvinner skal slutte å bruke ordet fordi de forbinder det med mødrene sine. Feminist er et begrep på linje med ant-rasist, ateist eller sosialist. Man slutter ikke å bruke disse begrepene fordi eldre generasjoner også brute dem eller fordi noen/mange forbinder noe negativt med begrepene?

Jeg nøytraliserer og ufarliggjør begreper så ofte som mulig - det rommer ikke mer enn troen på likeverd, og jeg synes vi skal "ta begrepet tilbake" og på den måten gradvis fjerne assosiasjoner til de mest ekstreme feministene på 60-tallet.

Grunnen til at jeg ønsker dette, er at man trenger begreper for å definere seg selv som menneske. Om man ikke har begreper for noe, så er det vanskeligere å definere egen identitet. Finnes det er annet godt ord for å definere at man er for likeverd mellom kjønnene?

Jeg baker kaker mens mannen skifter dekk uten at det på noen måter kompromitterer min feminist-identitet. Det har aldri handlet om å "være lik" for min del - det handler om å være like mye verdt.

Dette at kvinner MÅ skifte dekk eller at menn MÅ like å dekorere kaker er like latterlig for meg som å hevde at en pakistaner MÅ like rømmegrøt og en nordmann MÅ like Bollywoodfilmer.

Respekt for ulikhetene er hele greia for min del.

At man skal være fri til å begevge seg på motsatt kjønns domener er noe helt annet - og veldig viktig og riktig og nødvendig. Og at kjønnsrollene er i stadig utvikling til glede for individer og samfunnet som helhet, er også nøvendig, bra og riktig.

Poenget er at man er fri til å velge samtidig som man respekterer hverandre nok til å dele ansvarsbyrden i en familie.

[Harriet Vane]

Audun Lysbakken- feministene later til å mene det og mener biologi er ekkelt eller irrelevant.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Audun Lysbakken- feministene later til å mene det og mener biologi er ekkelt eller irrelevant.

Ekkelt? Hvor tar du det fra? Fordi at man ønsker at far skal forbeholdes rundt 33% av foreldrepermisjonen, og mener at den biologiske tilknytningen til far av er relevans for babyen, så synes man det at biologi er ekkelt? Det helt er greit å være uenige om hvor lenge babyen biologisk er avhengig av sin mor, men dette synes jeg framsto både fordomsfullt og nedlatende overfor meningsmotstandere.

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Ekkelt? Hvor tar du det fra? Fordi at man ønsker at far skal forbeholdes rundt 33% av foreldrepermisjonen, og mener at den biologiske tilknytningen til far av er relevans for babyen, så synes man det at biologi er ekkelt? Det helt er greit å være uenige om hvor lenge babyen biologisk er avhengig av sin mor, men dette synes jeg framsto både fordomsfullt og nedlatende overfor meningsmotstandere.

Jeg får ikke prikket deg (siden jeg tydeligvis har gjort det nylig), men jeg er veldig enig. Jeg skal ha meg frabedt å bli beskyldt for å synes at biologi er ekkelt.

Jeg er jo feminist og mener jo at jeg velbegrunnet skal være hjemme så lenge det overhodet er mulig, så det går jo. Men jeg føler virkelig at man ikke stuereint har lov å si at mammaer noen ganger må få litt hensyn til at de ikke greier skilles fra babyen sin før den er litt større. Da kommer svarene om at det ikke er noe annerledes for pappaen veldig fort altså.

[Katta]

Dette er faktisk første gang jeg har vært borti at folk mener omtrent det samme med "feminisme" som med "for like muligheter" eller "for likestililng". Jeg forbinder ordet feminisme med noe mye mer ekstremt enn det. Jeg respekterer at det åpenbart er mange som har et mer moderat feminismebegrep innabords, og jeg står jo for de samme verdiene selv. Jeg vet bare at jeg ikke er alene om å ha ottar-bildet på netthinna når ordet feminisme kommer opp, så jeg foretrekker vel å ikke bruke det om meg selv tror jeg.

[Harriet Vane]

Feministene på sekstitallet og senere utover syttitallet var lite ekstreme, bare for å ha det sagt. De sloss for rettigheter som vi tar for gitt, som er nedfelt i lovverk og implementert på de fleste arbeidsplasser. Noen teoriserte over hva BHen representerte av tvang og brant den, men det er jo bare et steg videre fra Coco Chanels angrep på korsettet og hva hennes design betydde for frihet i form av pust og bevegelse.

Feminisme betyr frihet og ansvar. Frihet til å velge selv uavhengig av kjønn, ansvar for å behandle seg selv og andre anstendig.

Jeg mener vi har mange ufriheter knyttet til kjønn i dag. Skjønnhetstyranniet, voldtekt og kvinnemishandling, lønn... Listen er lang.

[Harriet Vane]

Ottar mener egentlig ikke så veldig ekstreme ting. Ryktet deres er verre enn dem. Jeg er blitt overrasket mange ganger og oppfordrer til å vite hva man snakker om før man snakker om dem.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Ottar mener egentlig ikke så veldig ekstreme ting. Ryktet deres er verre enn dem. Jeg er blitt overrasket mange ganger og oppfordrer til å vite hva man snakker om før man snakker om dem.

De har helt kurante meninger, men de har et image som liksom ikke er noe jeg ønsker å forbindes med.

[Harriet Vane]

Aksjonene deres er teite, da.

[Harriet Vane]

Jeg mener det korstoget som pågår fra bla. Lysbakkenfløyen er biologifiendtlig og anti-natur. Jeg har tross alt noen år bak meg i politiske grupperinger som har vært premissleverandør for hans politikk, det jeg etterhvert ble stående temmelig alene. Jeg vet at biologi blant enkelte i hans nære politiske krets ses på som i beste fall et problem.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg mener det korstoget som pågår fra bla. Lysbakkenfløyen er biologifiendtlig og anti-natur. Jeg har tross alt noen år bak meg i politiske grupperinger som har vært premissleverandør for hans politikk, det jeg etterhvert ble stående temmelig alene. Jeg vet at biologi blant enkelte i hans nære politiske krets ses på som i beste fall et problem.

Dette synes jeg var mer spiselig og forståelig argumentasjon.

Jeg er litt ambivalent til feministbegrepet, selv om jeg alltid har definert meg som feminist, og har stor respekt for det feminister gjennom nitidig arbeid har oppnådd. Det tror jeg at det er mange unge kvinner i dag som ikke skjønner rekkevidden av. Og det er vel ganske normalt, jeg klarer nok ikke å ta innover meg hvordan det var under krigens dager heller.

Det jeg synes er utfordrende med ensidig å kalle meg feminist er at jeg i grunnen føler meg like engasjert på menns vegne. (Derav tittelen min.) Jeg tror at menn går glipp av mye ved å stilles på sidelinjen i forhold til eget hjem og i forhold til sine egne babyer og barn. Jeg får følelsen av at de fordelene kvinner får i arbeidslivet fordi far får mer permisjon er mer verdt enn den tilknytningen og verdien det kan ha for barn og far ved at de er mer sammen. Og derfor reagerer jeg også når det kommer kommentarer a la dette at kvinner skal frigjøre seg på bekostning av barna. Da setter man det samtidig som premiss at babyer og barn lider ved å være mer sammen med faren sin.

[ingling]

Jeg ser ikke at det er et korstog, altså. Hva er det som sies fra Lysbakken: At det er viktig og bra å amme. At noen av ulike grunner ikke ammer, og det er også greit. At noen familier vil velge at far tar ut deler av eller hele sin permisjon tidlig, hvis den famlien ønsker det sånn. Han har ikke sagt at noen skal slutte å amme, eller at de skal tilbake i jobb etter seks uker. Hvis en er mot fedrekvote overhodet skjønner jeg jo at en reagerer, men den tredelingen som kommer nå er jo ikke en endring i forhold til forlengelsen av fedrekvoten (og totalpermisjonen) som kom 1. juli? Hvor er korstoget, og når i alle dager har han sagt at barseltid er piece of cake og at en bare kan gi flaske? Det blir for enkelt for meg, altså.

Nå var ikke dette en permisjonstråd eller en ammetråd, men det får stå sin prøve. Jeg er for tredeling av permisjonen. Jeg har "gitt" mer permisjon til mitt barns far enn kvoten, det vil si at vi har valgt at han skal ha mer enn 10 uker (som var kvoten da vi fikk barn). Det vil si at jeg skal i jobb når mitt barn er nesten 9 måneder, fordi vi har puttet ferie oppå der. Jeg har aldri påstått at det gjør meg til en bedre feminist enn en som blir hjemme i permisjon lenger, selvsagt gjør det ikke det. Like lite som det gjør meg mindre knyttet til barnet mitt at jeg synes det er greit å begynne å jobbe igjen når hun er 9 måneder.

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Audun Lysbakken- feministene later til å mene det og mener biologi er ekkelt eller irrelevant.

Nå overtolker du, slik jeg ser det. Man mener ikke biologi er irrelevant fordi om man er for en større fedrekvote. Likestillingen både i heimen og i arbeidslivet er kommet gigantiske steg fremover nettopp fordi fars del av permisjonen måtte tas av far.

Vi er veldig mange som er stolte av å være feminister men som selvsagt ikke ser likt på alle detaljer og løsninger i saker som involverer likestilling og rettighetskamp.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Olive Oyl, her.

Jeg er som Pelle, og sier prinsipielt at jeg er feminist. Av og til sier jeg at jeg er rødstrømpe også, og det er ofte ene og alene for å venne enkelte til at feminister er folk. Jeg mener det er viktig å snakke høyt om det nettopp av den grunn. Feminisme skal ikke være noe noen er redd for å bli assosiert med.

Helt enig. Jeg pleier å si at jeg er rødstrømpe. Men jeg er ingen mannshater, tvert imot.

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Hovedårsaken til at jeg faktisk er bekymret for at de yngste voksne vet for lite om hva feminisme er, er det Harriet skriver om. Det er et skremmende kvinnehat der ute, og det er ikke bare noen få; det er nok til at de tar del i og til en viss grad preger deler av samfunnsdebatten, i alle fall den som foregår på grasrotnivå.
Jeg blir skremt når jeg leser om menn som hevder seg utsatt for vold fordi kvinner er tilkjent rettigheter, jeg blir skremt når jeg leser at kvinner er delansvarlige for at de er utsatt for vold. j Jeg eg blir skremt når det hevdes at kvinner er like voldelige som menn, på tross av at det er et overveldende flertall av kvinner som drepes av sin livspartner. Jeg blir skremt og sur når jeg opplever at noen menn faktisk tror at enhver kvinne som befinner seg i en maktposisjon i samfunnet, er kvotert dit og altså ikke har kommet dit i kraft av sine egne evner.

Jeg ser at jeg er på samme alder som Pøbelsara, med andre ord ingen ung voksen. Kanskje derfor har jeg et annet syn på hva feminisme er, enn de som er yngre.

Men burde vi ikke ta tilbake feminisme-begrepet? Si med stolthet at vi er feminister? Uten å bli beskyldt for mannshat og denslags. Ikke la kvinnehaterne feilaktig definere hva en feminist og feminisme er.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Men burde vi ikke ta tilbake feminisme-begrepet? Si med stolthet at vi er feminister? Uten å bli beskyldt for mannshat og denslags. Ikke la kvinnehaterne feilaktig definere hva en feminist og feminisme er.

Det er nettopp derfor jeg poengterer overfor gutta på jobben at jeg er feminist. De tenker på Ottar når de hører ordet, men jeg forklarer hva jeg selv legger i begrepet og det jeg står for er de egentlig ganske enige i.