Å rakke ned på egen matlaging, hva ER det der for noe, egentlig?

[Hyacinth]

Jeg sitter og ser på Firestjerners middag. I dag er de hos Trude Mostue. Jeg skrudde på tv-en for sent til å se på selve matlagingen hennes, men jeg fikk med meg serveringen. Det var en voldsom nedrakking på maten, ja, fra Trude selv altså. Toppen Bech kommenterte også flere gsnger at hun gjorde dette. Klaget på sin egen mat, det var ikke måte på hvor mislykket og forferdelig den sikkert var.

Jeg har også noen venninner som holder på med egennedvurdering. De kan ikke servere noenting uten å si noe om hvor mislykket den er og at den sikkert ikke er god.

Jeg greier ikke å forstå denne mekanismen. Jeg blir faktisk litt irritert og det ødelegger litt av matopplevelsen, uansett kvalitet på den. Jeg mener ikke at det skal være firbudt å kommentere sin egen mat, men jeg mener den konsekvent gjennomførte nedvurderingen. Uansett. Jeg lurer på hva folk vil med dette. Dempe dårlig selvtillit? (Den blir jo bare verre?) Fiske etter komplimenter? Jeg tror egentlig ikke det heller.

Andre som har tenkt på dette fenomenet?

[Katta]

I min mors familie gjør man det. Det er utrolig lite hyggelig, og min mor får beskjed om å holde kjeft hvis hun begynner med det. Greia er vel at man må si noe negativt selv, så unngår man i hvertfall at de andre sier det, evt at de da sier at "så galt var det da ikke". Matjantelov kanskje.

[Éowyn]

Fisking etter komplimenter?

Trude Mostue, som for en stund siden var så negativ til det norske samfunnet og janteloven burde jo heller ha skrytt av maten sin, ikke rakket ned på den. (Så ikke programmet, men regner med den ikke var uspiselig?)

[Hyacinth]

Aner ikke hvorfor Trude Mostue gjør dette, mrn jeg tenkte vel egentlig mer generelt da jeg startet tråden. Jeg vet nemlig at mange mennesker driver med dette. Og ja, de er alle sammen damer.

Jeg greier ikke helt å tro at de egentlig er grisefornøyde selv, men fisker etter komplimenter. Jeg tror det handler om noe annet, men vet ikke hva.

[tink]

Jeg tror det er komplimentfisking av typen "see så stygt jeg tegner!".

Forøvrig kan jeg lide av det samme i den grad at jeg dessverre kan kommentere det som ikke gikk helt etter planen. Da er det ikke skikkelig nedrakking, men mer unnskyldning for at det ikke ser ut som på bildet i kokeboka. Totalt unødvendig det også egentlig, så jeg prøver å slutte.

[Éowyn]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Jeg tror det er komplimentfisking av typen "see så stygt jeg tegner!".

Forøvrig kan jeg lide av det samme i den grad at jeg dessverre kan kommentere det som ikke gikk helt etter planen. Da er det ikke skikkelig nedrakking, men mer unnskyldning for at det ikke ser ut som på bildet i kokeboka. Totalt unødvendig det også egentlig, så jeg prøver å slutte.

I verste fall gjør du de andre oppmerksomme på at det ikke ligner og det er jo dumt.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Arkana, her.

I verste fall gjør du de andre oppmerksomme på at det ikke ligner og det er jo dumt.

Word!
Det er rett dumt.

[Éowyn]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Word!
Det er rett dumt.

Derfor kommenterer jeg ikke kroppen og utseendet mitt negativt til mannen min. Tenk om han da for første gang faktisk legger merke til det jeg kommenterer og er enig!

[Røverdatter]

Hun laget nesten ikke noe av maten selv og ødela og klønet voldsomt med det lille hun faktisk gjorde av matlaging. Kanskje hun bare var flau?

Jeg tror de som sier sånt er usikre på egne evner og vil dempe forventningene. Det er iallefall mitt inntrykk. Er maten god skal det mere til for å forstyrre måltidet for meg.

[-ea-]

Jeg har ikke sett på tv, men dette er da ganske universelt omtrent uansett tema, er det ikke? Som du sier, damer rakker ned på seg selv. Streber hele tiden etter å være bedre. Har for små pupper, er for feit, lager for dårlig mat, you name it.

Det handler om at man tror ikke man er "bra nok".

Hvordan skal vi lære våre barn å ha selvtillit, om vi ikke har det selv?

[Hyacinth]

Der har du et jysla godt poeng, Ea!

[Pebbles]

Når min mor gjør dette, får hun beskjed om å slutte å være en martyrhusmor.

[GinaK]

Har ikke sett episoden.
Svigermor driver veldig med dette. HELE kvelden. Det er til å bli sprø av. Hun kan jo lage mat men trenger tydeligvis masse ros..
Hun spør ofte om sausen var god, for salt, for lite salt, og veldig om det er nok saus tro...
Og så er hun litt gjerrig og har akkurat mat nok og er tydlig nervøs for om det holder og så måå hun kommentere at vi spiser så mye og at hun skulle hatt mer....

[Éowyn]

Muligens en tillært sosial greie, på lik linje med hvordan takle komplimenter?

- Så fin du er på håret.I
- Hva? Uff, nei... Det er jo så [sett inn noe negativt]

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Arkana, her.

Muligens en tillært sosial greie, på lik linje med hvordan takle komplimenter?

- Så fin du er på håret.I
- Hva? Uff, nei... Det er jo så [sett inn noe negativt]

Ja, det er sikkert det samme, men jeg trodde nesten at det i var opplest og vedtatt at sånn gjør man ikke lenger, og at det er forferdelig usjarmerende. Jeg trodde de fleste av dagens kvinner til en viss grad hadde lært å ta imot et kompliment.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg tror de som sier sånt er usikre på egne evner og vil dempe forventningene. Det er iallefall mitt inntrykk. Er maten god skal det mere til for å forstyrre måltidet for meg.

Det er jeg helt overbevist om. Jeg tenker litt sånn selv av og til. I og med at jeg er "kjent" for å lage god mat og ofte invitere til middagsselskaper og sånt, føler jeg forventningene ofte ligger litt høyt hos folk (de gjør ikke det egentlig, jeg bare tenker sånne teite tanker) og da frister det av og til å jekke dem ned litt i tilfelle det ikke ble så Fantastisk som de kanskje forventet. Men jeg gjør det egentlig ikke, altså, selv om jeg av og til har ymtet frempå at "eh, denne kaken ble stekt litt lenge" eller "ostsausen hadde ikke nok salt" osv. Men jeg prøver å være bevisst på det, for det er jo bare teit.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg trodde de fleste av dagens kvinner til en viss grad hadde lært å ta imot et kompliment.

Nei, det virker tvert imot som om svært få mennesker kan ta imot komplimenter, og da spesielt kvinner ja. Hver gang jeg sier noe pent til en annen kvinne, feks. "så fin du er på håret", er det ikke takk, men "neei, dette bustehåret her?" Alltid! Selv har jeg lært meg å si takk og aldri tråkke på komplimentet. For det er jo det det er.

På et seminar jeg var på i fjor påske, var det ei dame som fortalte en fin liten historie om nettopp dette. Hun hadde bedt en person gi henne en rose. Da hun tok i mot den, kastet hun den på gulvet og trampet på den. Personen ble helt perpleks. Da sa hun at det er dette folk indirekte gjør når de ikke takker for et kompliment, men heller vrir det om til noe negativt. Det er i grunnen ganske uhøflig mot den som gir komplimentet, man tråkker på det og kaster det bort. I stedet for å takke pent og ta det som noe positivt.

[Esme]

Jeg er sånn at jeg kan sitte i eget selskap og si Nam! Dette ble kjempegodt! Nam nam! Synes dere ikke det også? Så godt altså.

Folk kan bli litt paffe av det også.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er sånn at jeg kan sitte i eget selskap og si Nam! Dette ble kjempegodt! Nam nam! Synes dere ikke det også? Så godt altså.

Folk kan bli litt paffe av det også.

Sånn er jeg også. Jeg er uforskammet fornøyd med egen matlaging. Og hvis ingen andre skryter av meg, så gjør jeg det selv.

De fleste som spiser hos meg kjenner meg så godt at de har sluttet å bli paffe.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er sånn at jeg kan sitte i eget selskap og si Nam! Dette ble kjempegodt! Nam nam! Synes dere ikke det også? Så godt altså.

Folk kan bli litt paffe av det også.

Der er jeg og. Jeg kan finne på å si at "dette ble jaggu så godt, at sier ingen det for meg, så får jeg si det sjøl!"

Jeg tror Trude Mostue (som forøvrig fikk, utrolig nok, enda større nek-status hos meg etter dette programmet) var oppriktig flau. Som Kasia nevner, ikke hadde hun lagd mye av maten sjøl. Det hun lagde sjøl, som f.eks. kamskjellene, ble til viskelær, og fisken, som var fin i utgangspunktet, klarte hun grapse til. Det var jo reint flaut å se på, på hennes vegne.

Men på generelt plan, tror jeg det handler mye om jantelov og det at vi på død og liv ikke må stikke oss fram. Ei heller kan mange ta i mot et kompliment.

Noe er også fisking etter ros og anerkjennelse, og det er ikke bare her på berget det funker slik. Jeg leste en eller annen bok om kina og kinesisk kultur, blant annet når det kommer til mat. Spesielt eldre damer vil servere maten, ta en liten bit sjøl, og så beklage seg høylydt over hvor smakløs maten er etc. Dette er stikkordet til gjestene - skryt maten og kokken opp i skyene.

Og slik tror jeg det er med mange av oss - vi fisker etter bekreftelse på at det var da helt fint og godt og bra, siden vi tør ikke skryte av oss sjøl.