Jentefesten

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

I min familie har vi en temmelig jevn fordeling av arbeidet. Han gjør ikke mer enn meg, men sett utenfra er det han som er "flink" som hjelper til hjemme. Han hjelper "til". "Han er ikke som vanlige mannfolk", er noe jeg får høre. Hva er da et vanlig mannfolk? En mann som ikke tar hånd om ungene sine? Hvordan kan kvinner orke å leve sammen med menn som ikke tar sin del?

Det er synd at det skal være sånn, at samme jobb blir verdsatt ulikt ut fra hvem som gjør den. En mann som f.eks. velger å jobbe deltid for å få mer tid med barna ville fått skryt for det, mens en kvinne som gjør det samme blir i mange kretser sett ned på, eller i allefall ikke skrytt av. Ingen ville snakket om at denne mannen ikke visste hva han gikk til eller hva han kom til å gå glipp av i forhold til arbeidslivet eller økonomi.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Det er synd at det skal være sånn, at samme jobb blir verdsatt ulikt ut fra hvem som gjør den. En mann som f.eks. velger å jobbe deltid for å få mer tid med barna ville fått skryt for det, mens en kvinne som gjør det samme blir i mange kretser sett ned på, eller i allefall ikke skrytt av. Ingen ville snakket om at denne mannen ikke visste hva han gikk til eller hva han kom til å gå glipp av i forhold til arbeidslivet eller økonomi.

At verdier blir vektet ulikt basert på kjønn kan jo slå ut begge veier. I de "mykeste" mammamiljøene jeg har vært borti har TID gjerne vært det beste man kan gi sitt barn. Dvs, det viktigste er tid mellom mor og barn. Ett år i permisjon er gjerne ikke nok. Samtidig stiller mange seg undrende til hvor nødvendig pappapermen er. Han er jo flink på ettermiddager og helg, det holder vel til å bygge et nært forhold til barnet om man er mann? Han har jo dessuten ofte en jobb, og en mann kan godt være en god far og likevel jobbe mye.

[Myria]

Men så er det heldigvis ikke slik at disse to meningene alltid henger sammen, selv om det helt sikkert finnes mennesker som tenker slik. Jeg mener også at tid er noe av det viktigste man kan gi sine barn, men jeg mener ikke at mamma, bare fordi hun er mamma, er en bedre omsorgsperson enn pappa.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Dette er da ikke et fenomen utelukkende hos foreldre hvor den ene er hjemmeværende/deltidsarbeidende. Hvis det er så fælt at mor er hjemme mens far jobber overtid, hva da med alle som har fulltidsarbeidende mor i tillegg til overtidsarbeidende far? Jeg regner med det finnes akkurat like mange av dem.
Dessuten, vet vi nå om far jobber mye fordi mor er hjemme/jobber deltid? Det er da akkurat like sannsynlig at det er omvendt, altså at far hadde jobbet overtid uansett hvor mye eller lite mor jobber.

Nope. Les denne rapporten - her ser du at det er sammenheng (til en viss grad) - og at far jobber mernår mor jobber mindre - eller omvendt. Det tilfellet du skisserer - at begge foreldre jobber veldig mye - forekommer bare i 3% av tilfellene i denne undersøkelsen. http://www.regjeringen.no/Upload/FAD...oreldrepar.pdf

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

At verdier blir vektet ulikt basert på kjønn kan jo slå ut begge veier. I de "mykeste" mammamiljøene jeg har vært borti har TID gjerne vært det beste man kan gi sitt barn. Dvs, det viktigste er tid mellom mor og barn. Ett år i permisjon er gjerne ikke nok. Samtidig stiller mange seg undrende til hvor nødvendig pappapermen er. Han er jo flink på ettermiddager og helg, det holder vel til å bygge et nært forhold til barnet om man er mann? Han har jo dessuten ofte en jobb, og en mann kan godt være en god far og likevel jobbe mye.

Den varianten der har jeg også møtt flere ganger. Dette forklares gjerne med at det er jo forskjell på kjønnene, og at det er naturlig at mor er hjemme og koser og yter kvalitetssamvær, mens far er ute og sørger for forsørgelse. Det er biologisk. liksom. Og naturlig.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Men så er det heldigvis ikke slik at disse to meningene alltid henger sammen, selv om det helt sikkert finnes mennesker som tenker slik. Jeg mener også at tid er noe av det viktigste man kan gi sine barn, men jeg mener ikke at mamma, bare fordi hun er mamma, er en bedre omsorgsperson enn pappa.

Dette er jeg helt enig i.

Men hva tenker du er årsaken til at det så ofte er mor som jobber mindre i småbarnsfamilier, Myria?

[Myria]

Jeg tror det er mange ulike årsaker. Det er helt sikkert noen som mener at mor er bedre egnet til dette enn far eller noen som ser det som naturlig fordi det tradisjonelt sett er mor som har vært hjemme (og jeg har ikke noe problem med at noen ser det slik selv om jeg ikke er enig), så er det andre som har en mann som tjener såpass mye mer enn seg at de får bedre økonomi av at det er mor som reduserer arbeidstiden, ofte er det også typiske kvinneyrker (f.eks. sykepleier) som gir størst mulighet for deltidsarbeid, hos andre har det gjerne med ren interesse å gjøre, at det rett og slett er mor som er den som har mest lyst til å jobbe mindre for å være mer med barna, og så er det familier som har vurdert både mors og fars mulighet for redusert arbeidstid like mye og tilfeldigvis landet på mor selv om det like gjerne kunne blitt far.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg tror det er mange ulike årsaker. Det er helt sikkert noen som mener at mor er bedre egnet til dette enn far eller noen som ser det som naturlig fordi det tradisjonelt sett er mor som har vært hjemme (og jeg har ikke noe problem med at noen ser det slik selv om jeg ikke er enig), så er det andre som har en mann som tjener såpass mye mer enn seg at de får bedre økonomi av at det er mor som reduserer arbeidstiden, ofte er det også typiske kvinneyrker (f.eks. sykepleier) som gir størst mulighet for deltidsarbeid, hos andre har det gjerne med ren interesse å gjøre, at det rett og slett er mor som er den som har mest lyst til å jobbe mindre for å være mer med barna, og så er det familier som har vurdert både mors og fars mulighet for redusert arbeidstid like mye og tilfeldigvis landet på mor selv om det like gjerne kunne blitt far.

To av desse forklaringane, dette med at far ofte tener meir enn mor og at typiske kvinneyrker er betre egna til deltidsarbeid, er - i mine auge - høgst relevante teikn på at vi ikkje er så likestilte som vi liker å tru. Det er dette Breen kaller maktstrukturar i samfunnet, som faktisk påverkar dei "frie vala" vi tar, likevel. Sjølv om vi kanskje ikkje tenker over det.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

To av desse forklaringane, dette med at far ofte tener meir enn mor og at typiske kvinneyrker er betre egna til deltidsarbeid, er - i mine auge - høgst relevante teikn på at vi ikkje er så likestilte som vi liker å tru. Det er dette Breen kaller maktstrukturar i samfunnet, som faktisk påverkar dei "frie vala" vi tar, likevel. Sjølv om vi kanskje ikkje tenker over det.

Nettopp
Om vi noen gang kommer dit at dette ikke lenger er tilfelle, ja da kan vi virkelig snakke om frie valg!

[Floksa]

Lik lønn for likt arbeid vil jo være ett godt sted å begynne.
Ellers synes jeg tråder om likestilling her inne i stort grad dreier seg om å disse kvinner som velger tradisjonelt, og helst skal alle blir ingenører (herregud, jeg greier jo ikke å stave det en gang!!) eller matematikere og vil de ikke så skal de! For ellers er de dumme, enfoldige og styrt av mannen. Og kan takke seg selv når de er utbrendt/utslitt etter mange år som omsorgsarbeidere. Og skilt fra mannen som jobbet så hard for at de kunne leke i et lavtlønnsyrke.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Lik lønn for likt arbeid vil jo være ett godt sted å begynne.
Ellers synes jeg tråder om likestilling her inne i stort grad dreier seg om å disse kvinner som velger tradisjonelt, og helst skal alle blir ingenører (herregud, jeg greier jo ikke å stave det en gang!!) eller matematikere og vil de ikke så skal de! For ellers er de dumme, enfoldige og styrt av mannen. Og kan takke seg selv når de er utbrendt/utslitt etter mange år som omsorgsarbeidere. Og skilt fra mannen som jobbet så hard for at de kunne leke i et lavtlønnsyrke.

Det er vel ingen som påstår at alle kvinner skal bli enten ingeniører eller matematikere. Det mange (inkludert meg) understreker er viktigheten av å velge en utdanning/yrke som gjør en i stadnd til å forsørge seg selv og eventuelle barn på en ok måte?

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

To av desse forklaringane, dette med at far ofte tener meir enn mor og at typiske kvinneyrker er betre egna til deltidsarbeid, er - i mine auge - høgst relevante teikn på at vi ikkje er så likestilte som vi liker å tru. Det er dette Breen kaller maktstrukturar i samfunnet, som faktisk påverkar dei "frie vala" vi tar, likevel. Sjølv om vi kanskje ikkje tenker over det.

Men å velge at mor er hjemme fordi far tjener mer er da ikke noe mindre fritt valg enn at både mor og far jobber fulltid fordi de ikke ønsker å endre på livsstilen sin for å ha råd til at en av dem jobber redusert, begge er valg tatt ut fra et ønske om å ha råd til det man ønsker. Hvis man blir påvirket av maktstrukturer gjelder det alle, og ikke bare hjemmeværende/deltidsarbeidende mødre. Det blir underlig å hakke på en liten gruppe mennesker hvis realiteten er at alle er i samme båt.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Men å velge at mor er hjemme fordi far tjener mer er da ikke noe mindre fritt valg enn at både mor og far jobber fulltid fordi de ikke ønsker å endre på livsstilen sin for å ha råd til at en av dem jobber redusert, begge er valg tatt ut fra et ønske om å ha råd til det man ønsker. Hvis man blir påvirket av maktstrukturer gjelder det alle, og ikke bare hjemmeværende/deltidsarbeidende mødre. Det blir underlig å hakke på en liten gruppe mennesker hvis realiteten er at alle er i samme båt.

Poenget er ikkje å hakke ned på ei lita gruppe mennesker. Poenget er at viss sjukepleiaren som tener 270.000 og næringslivsledaren som tener 1,8 mill. skal velje kven av desse som skal vere heime med barna, er det jo heilt "naturleg" at sjukepleiaren blir heime. Sjukepleiarlønna er jo bare lommerusk i forhold til næringslivsledaren si lønn. Og dette er eit problem på samfunnsnivå, ikkje på individnivå. Eg skjønner godt at denne familien tenker at dei klarer seg fint med 270.000 mindre i året. Men så lenge lønnskilnadane er så store som dei er, har også valet denne sjukepleiaren tar, ein økonomisk motivasjon. Og dessverre er det slik i dei aller fleste tilfella at det er mor som er sjukepleiar og far som er næringslivsledar.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Men å velge at mor er hjemme fordi far tjener mer er da ikke noe mindre fritt valg enn at både mor og far jobber fulltid fordi de ikke ønsker å endre på livsstilen sin for å ha råd til at en av dem jobber redusert, begge er valg tatt ut fra et ønske om å ha råd til det man ønsker. Hvis man blir påvirket av maktstrukturer gjelder det alle, og ikke bare hjemmeværende/deltidsarbeidende mødre. Det blir underlig å hakke på en liten gruppe mennesker hvis realiteten er at alle er i samme båt.

Det som er greia er at på samme måte som at det må gå an å ta opp at det er et problem at f.eks tatere i svært lav grad tar høyere utdannelse, at tenåringsgraviditeter er for hyppig i enkelte miljø, så er det sammenlignbart at en stor del kvinner tar valg som gjør at de står svakt til økonomisk sett.

[Pøblis]

Jeg skjønner ikke at det blir sett på som hakking, jeg da. Det er ikke til å komme fra at det er et problem for kvinner som gruppe at de som gruppe velger noe som gjør at de kommer dårligere ut. Jeg tenker at kvinner som velger å jobbe mindre og ta seg av familielogistikken, må tåle å bli fortalt at de taper på det. For det gjør de. Og jeg forstår at man tenker at tid er det mest verdifulle av alt når man har småbarn, men man kan ikke leve av tid hvis man opplever samlivsbrudd.
Det var et stort oppslag om dette i Dagens Næringsliv i går. http://www.dn.no/privatokonomi/article2354887.ece

[Fakse]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg skjønner ikke at det blir sett på som hakking, jeg da. Det er ikke til å komme fra at det er et problem for kvinner som gruppe at de som gruppe velger noe som gjør at de kommer dårligere ut. Jeg tenker at kvinner som velger å jobbe mindre og ta seg av familielogistikken, må tåle å bli fortalt at de taper på det. For det gjør de. Og jeg forstår at man tenker at tid er det mest verdifulle av alt når man har småbarn, men man kan ikke leve av tid hvis man opplever samlivsbrudd.
Det var et stort oppslag om dette i Dagens Næringsliv i går. http://www.dn.no/privatokonomi/article2354887.ece

Veldig enig med deg her. Dersom man synes det er uproblematisk at det er som det er så kan man selvfølgelig nikke og smile og la det være sånn. Men om man synes det er et problem må man først kunne snakke om det slik at man får definert problemet, før det er mulig å begynne arbeidet med å finne en løsning på det. Om det er tabu å si at det er problematisk når måten samfunnet er organisert på fører til at flere kvinner velger deltid og flere kvinner velger full permisjon, så kommer vi aldri noen vei med dette.

[Myria]

Sitat:

Det er ikke til å komme fra at det er et problem for kvinner som gruppe at de som gruppe velger noe som gjør at de kommer dårligere ut.

Mener du da at man som kvinne bør ta valg basert på andres ønsker og behov heller enn sine egne?

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg tenker at kvinner som velger å jobbe mindre og ta seg av familielogistikken, må tåle å bli fortalt at de taper på det. For det gjør de.

Taper? Jeg tror tviler sterkt på at hjemmeværende/deltidsarbeidende ser det slik. Her er vi tilbake til prioriteringer. Man kan fint ordne seg slik at en som reduserer arbeidstiden ikke kommer dårligere ut når det gjelder økonomi ved evt skillsmisse eller pensjon senere i livet. At man kanskje (det avhenger av bransjen man jobber i) stiller annerledes på arbeidsmarkedet etter endt permisjon/deltidsarbeid kan derimot være et tap, helt klart. På den annen side vinner man på andre områder, i form av ro og mer tid med barna sine. Mange synes livet med begge foreldre i fulltidsarbeid er stressende både for dem og barna, og gir relativt liten tid sammen. For mange vil dette være noe som er viktigere enn at man klatrer høyest mulig på sin karrierestige. Hva som føles som et tap kommer helt an på hva man verdsetter mest.

[Myria]

[quote=Hattifnatten;3203126]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg tenker i alle fall at kvinner bør bevisstgjøres og få større rammer rundt sine valg slik at antallet kvinner som ender opp med å angre, sitte uten nåla i veggen og være lønnstapere vil reduseres.

Valget er like fritt om man blir presentert flere alternativer enn dem man ser for seg ut i fra det man er sosialisert til.

Ja, jeg er helt med på bevisstgjøring. Det jeg ikke liker er at man automatisk går ut fra at kvinner som velger å være hjemmeværende/rredusere arbeidstiden ikke kan ha tatt et fritt valg reller ikke vet hvilke konsekvenser dette kan få. Jeg misliker denne "du kan umulig vite hva du driver med"-holdningen enkelte viser overfor kvinner som har valgt annerledes enn en selv. Mødre som reduserer arbeidstiden pga barna tar ikke mindre frie valg enn andre kvinner, de har bare andre prioriteringer og ønsker.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Ja, jeg er helt med på bevisstgjøring. Det jeg ikke liker er at man automatisk går ut fra at kvinner som velger å være hjemmeværende/rredusere arbeidstiden ikke kan ha tatt et fritt valg reller ikke vet hvilke konsekvenser dette kan få. Mødre som reduserer arbeidstiden pga barna tar ikke mindre frie valg enn andre kvinner, de har bare andre prioriteringer og ønsker.

på individnivå er det heilt sikkert mange som er bevisste dette. På samfunnsnivå er det likevel påfallande at det nettopp er kvinner som gjer dette valet.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

på individnivå er det heilt sikkert mange som er bevisste dette. På samfunnsnivå er det likevel påfallande at det nettopp er kvinner som gjer dette valet.

Er det mer påfallende enn at det ofte er kvinner som velger å jobbe i helsevesenet eller jobbe med barn? Eller at menn i større grad velger manuelt arbeid? Kan det tenkes at menn og kvinner rett og slett har en del ulike interesser?