Når maten spyttes ut og man sier æsj

[Tallulah]

Ouch, ja, de laksepølsene holdt jeg på å spytte ut også.

[apan]

Vi sender forøvrig storebror fra bordet innimellom nå pga dårlig oppførsel, men jeg ville ikke gjort det med en femåring. Men tilsnakk, ja.

[Katta]

Det er forskjell på en unge (eller voksen) som forsøker å undertrykke brekninger og så litt småflau ikke greier å ha maten i munnen og en som provoserende sier ææææææsj, skjærer grimaser og spytter ut maten på tallerkenen. Den ene gjør et mislykket forsøk på å holde seg på matta mens den andre forsøker å lage ablegøyer med æsjing ved matbordet. Det blir to veldig forskjellige ting.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det er forskjell på en unge (eller voksen) som forsøker å undertrykke brekninger og så litt småflau ikke greier å ha maten i munnen og en som provoserende sier ææææææsj, skjærer grimaser og spytter ut maten på tallerkenen. Den ene gjør et mislykket forsøk på å holde seg på matta mens den andre forsøker å lage ablegøyer med æsjing ved matbordet. Det blir to veldig forskjellige ting.

Absolutt. Maten ble spist uten så mye som en rykning på nesa 15 minutter etterpå, så tviler på at det var like traumatisk for ham som da jeg måtte spise nyregryte, lungemos og blodpudding som liten.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det er forskjell på en unge (eller voksen) som forsøker å undertrykke brekninger og så litt småflau ikke greier å ha maten i munnen og en som provoserende sier ææææææsj, skjærer grimaser og spytter ut maten på tallerkenen. Den ene gjør et mislykket forsøk på å holde seg på matta mens den andre forsøker å lage ablegøyer med æsjing ved matbordet. Det blir to veldig forskjellige ting.

Absolutt. Jeg skiller også veldig på mat som ufrivillig spyttes ut fordi den var alt for varm eller sjokkerende sterk, og mat som demonstrativt spyttes ut med et påfølgende ææææsj. Det første har skjedd ved noen anledninger. Da har det alltid blitt etterfulgt av en unnskyldning og et flaut ansiktsuttrykk fra barnets side. I slike tilfeller er responsen "uffda, vennen, var det for varmt? Drikk litt vann for å hjelpe", og barnet blir selvsagt ikke sendt fra bordet.

Det er den trassige, demonstrative "ææææsj" som jeg synes er hinsides en hver god oppdragelse og som ikke tolereres, verken fra egne eller andres barn.

[Nextlife]

Feil sitat

[emm]

Nå får dere sende meg fra bordet, men pastasaus fra Dolmio, det liker jeg ikke.
Jeg spytter ikke og sier æsj da, men kunne nok godt ha valgt å nyte kjøttbollene uten. Er den virkelig så næringsrik at man bør ha den med?

[Fakse]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Nå får dere sende meg fra bordet, men pastasaus fra Dolmio, det liker jeg ikke.
Jeg spytter ikke og sier æsj da, men kunne nok godt ha valgt å nyte kjøttbollene uten. Er den virkelig så næringsrik at man bør ha den med?

Jeg kjøper eller serverer ikke ferdige pastasauser jeg heller, foretrekker dem hjemmelagede, og synes det finnes mye underlig på glass. Men så lenge man har bordskikk når man får maten servert, enten det er partneren eller noen man spiser hos som har laget maten så er det greit å ikke like tenker jeg. Om du begynner å spytte ut og æsje demonstrativt tror jeg ikke jeg ville ønske å ha deg heller ved bordet, men om gjør så godt du kan og forsøker å opptre så høflig som du kan er det vel neppe noen som har noe å si på det. Om du er på besøk og kjøttbollene serveres i sausen så forsyner du deg kanskje sikkert som normalt, men prøver å ta så lite saus som mulig?

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Nå får dere sende meg fra bordet, men pastasaus fra Dolmio, det liker jeg ikke.
Jeg spytter ikke og sier æsj da, men kunne nok godt ha valgt å nyte kjøttbollene uten. Er den virkelig så næringsrik at man bør ha den med?

Nei men herregud, da, er det også noe å henge seg opp i? Vi er kanskje en av de barnefamiliene i Norge som kjøper færrest glass fra Dolmio i løpet av et år, da pastasaus normalt lages fra bunnen (tro det eller ei, de som kjenner meg). Men denne gangen hadde vi altså Dolmio.

Om den er så næringsrik aner jeg ikke - men det var nå en gang dette vi hadde denne dagen, og kjøttbollene lå oppi sausen. Ingen hos oss blir sendt fra bordet fordi de ikke liker maten. Han liker pasta. Han liker kjøttboller. Han fikk lov til å tørke av sausen om han ville det. Det er nok tilrettelegging for min del denne gangen, egentlig er jeg skikkelig møkke lei av at han må klage på nesten alt vi har til middag hver eneste dag. Kanskje jeg burde servere de uten saus neste gang.

Selvsagt kan man spytte ut mat som er varm eller som smakte meget uventet vondt. Men å tygge på maten, spytte ut med masse spytt og si ææææææææsj (for deretter å spise opp alt uten å mukke, så det er grenser for hvor ufattelig vondrt det kan ha vært) - det synes jeg rett og slett er fullstendig uakseptabel oppførsel. Det er han som har oppført seg dårlig, ikke jeg fordi jeg er slem og hadde kjøttbollene oppi sausen.

Jeg har brukt lang tid på å lage denne maten, og det er respektløst overfor meg som kokk, det er ekkelt og uapetittelig og det er særdeles lite ønskelig at Lille (copycat) på 2 skal starte med liknende oppførsel.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg har brukt lang tid på å lage denne maten, og det er respektløst overfor meg som kokk

Forventer du virkelig respekt fra en femåring for deg som kokk og for den tiden du har brukt på å lage maten? Virkelig? Jeg har problemer med å få husets tenåringer til å respektere slikt, og da langt mindre husets 2007-modell.

Gutten er fem. Han trenger å bli lært opp i hvordan man oppfører seg uten at man kjefter og smeller, og uten at man skal fortelle ungen at han har oppført seg dårlig.

Nå kan det selvsagt være at dere gjentatte ganger har fortalt ham at det å spytte ut mat og det å høylydt proklamere at dette var "ÆÆÆSJ" verken er ønsket eller blir satt pris på. Og at dette likevel er et stort og tilbakevendende problem for dere. Da blir jo dette en litt annen sak, tenker jeg, og reaksjonen må jo stå i stil.

At det finnes en toåring i husholdet som kan forventes å ta etter femåringen syns jeg på et vis er mer dere voksnes ansvar enn femåringens ansvar. Han må selvsagt gjerne læres opp til å være forståelsesfull og å forstå at hans gjerninger har innvirkning også for andre unger, men jeg syns ikke reaksjonen han får på sin oppførsel skal være basert på om toåringen er i nærheten eller ei.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Forventer du virkelig respekt fra en femåring for deg som kokk og for den tiden du har brukt på å lage maten? Virkelig? Jeg har problemer med å få husets tenåringer til å respektere slikt, og da langt mindre husets 2007-modell.

Gutten er fem. Han trenger å bli lært opp i hvordan man oppfører seg uten at man kjefter og smeller, og uten at man skal fortelle ungen at han har oppført seg dårlig.

Nå kan det selvsagt være at dere gjentatte ganger har fortalt ham at det å spytte ut mat og det å høylydt proklamere at dette var "ÆÆÆSJ" verken er ønsket eller blir satt pris på. Og at dette likevel er et stort og tilbakevendende problem for dere. Da blir jo dette en litt annen sak, tenker jeg, og reaksjonen må jo stå i stil.

At det finnes en toåring i husholdet som kan forventes å ta etter femåringen syns jeg på et vis er mer dere voksnes ansvar enn femåringens ansvar. Han må selvsagt gjerne læres opp til å være forståelsesfull og å forstå at hans gjerninger har innvirkning også for andre unger, men jeg syns ikke reaksjonen han får på sin oppførsel skal være basert på om toåringen er i nærheten eller ei.

Min femåring viser respekt for at jeg har brukt tid på å lage god middag, ja. Hun takker alltid for maten, hun roser meg opp i skyene hvis det er noe hun liker ekstra godt, hun spiser litt av alt selv om hun ikke liker alt like godt og om det er noe hun ikke orker å spise alt av legger hun det bare på kanten av tallerkenen uten å snakke noe mer om det. Dette har hun behersket i hvert fall siden hun var tre år. Det samme gjelder Storebror på syv.

Jeg synes overhodet ikke det er for mye å forlange av en femåring - for ikke å snakke om tenåringer.

[Magica]

Dolmio er da ganske god!

[Pelle]

For øvrig er det da fullstendig irrelevant hva folk her inne liker og ikke - eller hva andre har til middag? Jeg har masse ting jeg ikke liker, men jeg klarer da å oppføre meg likevel.

For ikke å snakke om Junior - han liker jo nesten ingenting - så dette er vi fullestendig vant med og har som regel hyggelige måltider likevel. Uten spytting.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

For øvrig er det da fullstendig irrelevant hva folk her inne liker og ikke - eller hva andre har til middag? Jeg har masse ting jeg ikke liker, men jeg klarer da å oppføre meg likevel.

For ikke å snakke om Junior - han liker jo nesten ingenting - så dette er vi fullestendig vant med og har som regel hyggelige måltider likevel. Uten spytting.

Avsporingen om Dolmio er god eller ikke, er ikke særlig fruktbar, det er jeg enig med deg i. Jeg synes som sagt dere håndterte dette på utmerket vis og hadde syntes dere var fryktelig sløve hvis dere hadde latt han holde på sånn ved bordet.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Avsporingen om Dolmio er god eller ikke, er ikke særlig fruktbar, det er jeg enig med deg i. Jeg synes som sagt dere håndterte dette på utmerket vis og hadde syntes dere var fryktelig sløve hvis dere hadde latt han holde på sånn ved bordet.

Enig.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Avsporingen om Dolmio er god eller ikke, er ikke særlig fruktbar, det er jeg enig med deg i. Jeg synes som sagt dere håndterte dette på utmerket vis og hadde syntes dere var fryktelig sløve hvis dere hadde latt han holde på sånn ved bordet.

Helt enig.


Her hadde lillebror et utbrudd mens jeg laget middagen i dag, det var æsj og ikke måte på hvor ille maten var. Han fikk beskjed om at det ikke var greit å si det, og at om han ikke likte så trengte han ikke å spise. Så kom maten på bordet og fra lillebror kommer det: Broa kom å se den nydelige maten mamma har laget.

[emm]

Rolig nå. Enig i alt du gjorde da Pelle, avsporinger skjer stadig i debatter. Den var vel egentlig ganske closed. Helt på jordet er det vel heller egentlig ikke å fortsette diskusjonen rundt mat barna eller vi voksne ikke liker. For de fleste av oss har jo noe de ikke liker særlig. Man kan fint spise det for høflighets skyld borte hos andre, men jeg hadde ikke spist Dolmio (som eksempel) hjemme gjentatte ganger om jeg ikke synes noe om smaken.

[Pelle]

Men hadde du spyttet ut og gjort et stort nummer ut av dette?

[emm]

Nei, som sagt var jeg helt enig med deg i den biten, og det var vel de fleste her.

[Lille meg]

Jeg må si jeg sperret øynene opp da jeg leste innlegget ditt, oslo78. Mener du virkelig at jenta di fra hun var tre år gammel har hatt noen som helst forståelse for hva tid betyr, og ikke minst hva tid betyr for andre? At hun forstår at du bruker masse tid på å lage middag? Og at hun er oppriktig takknemlig for at du bruker den tiden på å lage middag?

Jo mer jeg tenker på dette, jo mer forstår jeg at dette koker ned til følgende: Hva mener du egentlig med "respekt", og er det nødvendig å ha denne respekten?

Selv var jeg et særs kresent barn, og middagene hjemme hos oss var en kamp. Det ble selvsagt ikke noe bedre av at jeg hadde en lillebror som spurte "Liker vi dette, Lille meg?", og jeg svarte "NEI!". Selvsagt ikke. Og, nei, jeg hadde ingen respekt for min mor som lagde maten. Og hvorfor skulle jeg egentlig det? Jeg har i ettertid forstått at jeg var et barn som for det første smakte veldig mange smaker og smakte dem veldig sterkt. Og i tillegg var jeg ekstremt følsom for varme. For eksempel måtte jeg ofte vente veldig veldig lenge før risengrynsgrøten ble kald nok til at jeg klarte å spise den. Mens å spise den rett fra kjøleskapet var himmelen for meg. Var jeg respektløs som ikke bare spiste maten, men gjorde opprør ved å nekte?

Hvis jeg lager middag som husets barn og tenåringer ikke ønsker seg, hvem er det da som er respektløs? Jeg syns det er noe å i det minste tenke gjennom, kanskje særlig om man har barn/tenåringer som ikke er spesielt glad i varm middag, men heller foretrekker brødskive. Slik var jeg, og jeg fikk ikke mye respekt for akkurat den holdningen.

Til slutt, for å komme curling-anklager i forkjøpet, så er jeg krystallklar i forhold til tenåringene på at om de på et generelt grunnlag ikke gidder spise den middagen jeg lager, så får de gi meg beskjed. Så skal jeg rett og slett slutte å beregne porsjon til dem. Jeg ønsker ikke å kaste mat, så enten er de med og spiser sin andel, eller så er de ikke med.