Bunadvalg til datter som skal konfirmeres om noen år

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Steen&Strømbunaden.

Det er en bunad laget for Oslo til Steen&Strøm sitt jubileum en gang på femtitallet. Den er laget i Oslos byvåpen sine farger (lyseblått og grått) og med markblomster pga. Oslomarka. Og med snitt fra Gudbrandsdalens folkedrakter fra 1830-åra, for det var litt sånn vanlig bunadsnitt. Det er en fin drakt, for all del. Og det er mange som er glad i den, og med god grunn. Men ettersom min bunadinteresse handler mye om lokalhistorie, så er jeg veldig mye mer begeistret for Akerdrakten. Der vet man til og med hvem som vevde stakkestoffene man kan velge mellom, og pga. folketellinga vet man litt om dem også. Og man har sett på hvordan folk gikk kledd i Oslo - det er en bydrakt. Og det synes jeg er kult!

Jeg skjønner godt at du liker den andre bedre pga historie, men er ikke "Steen og Strøm-bunaden" en ekte bunad? Siden noen lenger opp sa det ikke fantes en oslobunad?

[Acsa]

"Ekte bunad" er litt meningsløst definisjon etter at Bunad- og Folkedraktrådet innførte sine fem kategorier. Hvis bunad skal være et uttrykk for hvordan folk gikk kledd i et bestemt område i en avgrenset tidsperiode, så er det ikke en bunad. Den er fri fantasi (men tradisjonsrik fantasi, ettersom den er seksti år gammel).

[Polyanna]

Det er selvsagt bare en selv som kan definere hvor en har tilhørighet, om det så er der man har bodd de siste par årene, der mammas venninne og din favoritt"tante" bodde og du hadde verdens beste ferier, eller der tipptippoldemor bodde og du aldri har vært, men alle kvinnene i din familie har alltid hatt denne bunaden.

Men jeg syns at bunad er et plagg som er mye mer enn bare et stykke tøy man tar på seg. Den bærer med seg historie og tradisjoner rundt selve plagget, og om man bare velger "fra katalogen" så syns jeg man går glipp av mye av historien.

Man velger selvsagt selv, men jeg tror jenta di vil ha mer livslang glede av en drakt hun vil kunne fortelle "historien om" gjennom livet, ikke den hun syns var fin som barn.

Jeg syns strengt tatt barn skal få slippe å ta en livslangt smaksvalg som dette. De er bedre om de kan skylde på mamma for den dustete bunaden, enn at de skal ha skylda selv for å ha valgt den med mest farger og glamm fordi de syntest det var staseligst da de var 9.

[Erica]

Dette tror jeg du har helt rett i Polyanna. Moten skifter og ungdommen skifter smak. Om man velger bunad bare pga smak så tror jeg at man ikke får det forholdet til den som man får hvis den velges fordi man har et forhold til det stedet den kommer fra. Eller et forhold til mennesker i forbindelse med bunaden. I det lange løp tror ihvertfall jeg at det er mindre sjanse for å gå lei av en bunad man har valgt av de årsakene som har med tilhørighet å gjøre.
Jeg blir ihvertfall mer og mer glad i bunaden min for hvert år, og hver gang jeg bruker den tenker jeg på bestemor som ikke er mer som ga den til meg.

[Tuddelu]

Jeg er telemarking i ørten generasjoner og etternavnet mitt er fra en gård i indre Telemark der fetteren min og familien fortsatt bor . Vi er bare 16 som bærer dette etternavnet, hvorav jeg og mine tre barn utgjør 4 av disse. Jeg bor nå i Oppland og alle mine barn er født her. Med mine røtter i Telemark, navnet deres og det faktum at de tilbringer hver eneste sommer i fylket, håper jeg at de vil velge en bunad med tilknytning til min slekt. men jeg synes de kan velge mellom bunader fra nedre Telemark og Gudbrandsdalen.

[Miss Norway]

Acsa - det er sikkert bare bunadssnobben i meg som er oppvokst med at ekte bunad skal omtrent ha vært i dokumentert kontinuerlig bruk siden middelalderen som ikke vil ha Bergensbunad eller Oslodrakt eller Millenniumsdrakt eller fantasidrakt. (Dvs mange er superfine, men de er ikke bunader.) Rekonstruksjoner og komposisjoner funker sikkert det, men... :hjernevasket:

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Eeeh, for å sprenge vidåpne dører: Det handler da rett og slett om hva man liker. Er det virkelig så vanskelig å forstå? Hvis man har en bunad man ikke syns er noe pen, så blir den jo ikke brukt. Jeg forstår godt at man leter litt etter "passende" tilhørighet. Hvem har forresten rett til å definere hva som er tilhørighet og hva som ikke er det?

.......................
.......................

Dersom jeg ikke syntes at bunaden var fin ville jeg ikke hatt den. Men da kan jeg ikke bare velge en fra et hvilket som helst annet sted.

Da jeg var 15 år var bunad absolutt ikke på min ønskeliste. Da jeg ti år senere fikk bunad i gave, var det fordi jeg ønsket meg det. Selv om jeg har mye familie og slekt i Telemark og Lofoten, var det aldri noe alternativ i bunadsvalget mitt. Jeg har min tilhørighet her og herfra skulle bunaden være fra.

[Tussa]

Finns det ei oversikt over kva som er "dei ekte bunadane"?

[Dronningen]

Det er forøvrig ikke så 'strengt' i min familie, det er bare veldig selvsagt. Min oldemor broderte til seg, mormor, mamma, meg og søstra mi + kusina mi. Muligens en tante også har fra henne. Vi har grønn nordlandsbunad. Min tante på farsida har samme. Da oldemor døde arvet en annen kusine av meg, hennes bunad. Så det er på en måte det som gjelder. I mannens familie er det ingen bunadtradisjon, og ungene føler nok at de er litt fra Nordland siden jeg er derfra, og mannen et vokst opp der.

Hvis jeg ikke hadde noen som helst tilknytning til et sted med bunad, tror jeg jeg ville valgt samme bunad som en person som sto meg nær kom fra. Prioritert ut fra person, og ikke åssen bunaden så ut. For meg som flyttet litt rundt før foreldrene mine flyttet hjem igjen, så var mammas bunad den fineste jeg visste, og viktig/riktig for meg pga. kobling til henne. Det var 'oss'. Evt. Stedet man bor på, hvis barn er født/ vokst opp der.

[daffy]

Jeg mener at tilhørighet er det viktigste kriteriet i bunadsvalg. Men jeg er også enig med Polyanna i at det kun er en selv som kan definere tilhørighet.

Jeg har en over 100 år gammel Hardangerbunad hvor de eldste delene er brodert av min tippoldemor og ble laget til min oldemors konfirmasjon. Bunaden har gått i arv fra oldermor til bestemoren min og videre til tanten min før jeg fikk den til konfirmasjonen min. Jeg føler i høyeste grad at jeg har tilhørighet til denne bunaden og til gården i Hardanger hvor den ble laget, selv om jeg aldri har bodd i Hardanger.

[Guava]

Jeg tenker at om man arver en bunad så har det også med tilhørighet å gjøre. Om jeg hadde vært så heldig å arve en setesdalsbunad fra farmorslekta mi så hadde jeg virkelig kjent en ekstra tilhørighet til den selv om jeg aldri har bodd i Setesdal og selv om slekta mi ikke har bodd der siden tidlig i forrige århundre. Likevel hadde et arveplagg gitt en tilhørighet. Da hadde plaggets historie gitt meg tilhørigheten. En ny bunad derfra hadde vært helt rart for meg.

[ItsOnlyMe]

Har alt med tilhørighet å gjøre, jeg ville aldri hatt en bunad som jeg ikke hadde tilknytning til stedsmessig. Jeg fikk ikke bunaden før jeg var 18-20. Lånte til konfirmasjonen. Kroppen endrer seg uendelig mye ja, og bunad er jammen dyrt!! Jeg passer min enda, har måtte gjøre noen små justeringer etter jeg fikk barn, men ellers like fin på! Men dette er jo et økonomisk spm da.. og man kan jo selvf selge den om den ikke skal passe om noen år.

[ItsOnlyMe]

Og om jeg ikke hadde likt bunaden som jeg burde ha, hadde jeg heller valgt å ikke ha bunad. Tenker at det naturlige er å velge bunad som hører til der man har vokst opp, eller som knytter man til "mor eller fars-sted". Når jeg tenker ekstra nøye etter, så er slektstilhørighet viktigst for meg!

[polarjenta]

Jeg syns også tilhørighet er viktig, og dersom jeg hadde ønsket meg bunad så hadde kun nordlandsbunad vært aktuelt. Det samme gjelder for sønnene mine, om de skulle ønske seg bunad så syns jeg nordlandsbunaden bør være det opplagte valg.

Jeg tror faktisk ikke niesa mi fikk noe valg nå til konfirmasjonen, det var liksom selvsagt at hun skulle ha blå nordlandsbunad.

[Ole Brumm]

Tilhørighet er viktig ved valg av bunad, men man må nesten definere den tilhørigheten selv. For min del så fikk jeg min bunad til konfirmasjonen min, den er brodert av min mor. Hun har brodert til seg selv og sine tre jenter. Nå holder hun på å brodere barnebunader til barnebarna (jentene). De blir lagd slik at de passer med litt tilpassing i alderen tre til ti år. Min bunad har også mye å gå på, så den kan sys ut en god del uten at det koster en formue. Den har blitt sydd ut en gang etter den var ny, for å gi litt bedre plass til brystene.

[Mani]

Jeg er veldig glad i min bunad som min bestemor har lagd til meg. Med en tilfeldig valgt bunad ville jeg følt meg mer kårni enn fin tror jeg. Da ville jeg heller ha valgt en festdrakt.

[Katta]

Tilknytning er rare greier. Jeg har vokst opp i Trøndelag og burde i aller høyeste grad ha tilknytning god nok til Trøndelag, men det føles ikke sånn. Nordmørsbunad, fra et sted jeg aldri har bodd, kjennes imidlertid helt riktig fordi det er det hele slekta på begge sider har. Og det vil nok fortsatt være riktig for neste generasjon tror jeg, bortsett fra at neste jente har mor fra Trøndelag og dermed kan finne på å bryte mønsteret. Mannfolka har dress. Kjedelige greier.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Tilknytning er rare greier.

Helt sant. Jeg er vokst opp på østlandet, flyttet herfra da jeg var 16. Med unntak av ett år, hadde jeg hele ungdomstiden/ungvoksentiden min i Bergen. Det er Bergen som er hjemme. Jeg ønsker meg veldig Bergensbunad, og mamma var jo derfra, så jeg har vel tilknytning nok, men om hun ikke hadde vært det, hadde jeg fremdeles selv følt at det var Bunaden jeg burde hatt. Men den har jeg ikke råd til uansett.

[Polyanna]

For meg var tilknytning da jeg var konfirmert temmelig idiotsikkert: alle forfedre og formødre på alle kanter kommer fra den samme øya, så lang bak vi klarer å spore.

(nå har jeg snart bodd like lenge i Oslo som på øya, men ville nok fortsatt valgt den bunaden mor, tante og søster har).

[Geitrams]

For meg er det naturlig å velge bunad ut fra hvor man kommer fra, evt foreldrenes hjemsted hvis man føler tilhørighet. Jeg valgte bunad fra mitt hjemsted. Mine bestemødre kommer fra andre fylker, men det ville føltes helt rart å skulle velge bunad fra deres hjemsteder.
Jeg har allerede startet bunadspåvirkningen med eldstegutt, han hadde på seg festdrakt og ordentlig sølje 17.mai, og følte seg så fin at han ikke ville ta det av seg på kvelden. Så jeg håper han vil ha ekte bunad senere

Jeg fikk min bunad til konfirmasjonen, og det som er litt morsomt er at den ble sydd stor og god så jeg skulle ha noe å vokse i, både i lengde og bredde. Enden på visa er at den er lagt opp en gang og skal syes inn nå snart. Jeg har ikke vokst mer, selv etter to svangerskap. De fleste jenter er ganske så utvokst ved konfirmasjonsalder, gutter er det verre med.