En helt vanlig dag i barnehagen

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Sonja Sockersöt, her.

Ja, for med en slik hjertlig velkomst er han sikkert fristet til å bli værende...

Folk har fått langt styggere mottakelser enn dette og likevel blitt værende.

[Lisa]

Altså, les over innlegget igjen da. Det er jo ikke noen introduksjon av en person overhode og jeg vil tippe at vedkommende gjør dette bevisst for å skape debatt? Eller bare en ny annerledes måte å skrive sitt første innlegg på nytt forum?

Om det er et nytt FP medlem eller ikke gjenstår jo å se. La oss håpe det.

[Inagh]

Jeg klarer ikke se at han har fåtr spesiell stygg mottakelse her. Innelgget hans kan tolkes på to måter - enten som en, temmelig treffende, beskrivelse av hvordan en hverdag med småbarna i barnehagen kan se ut - det kan være blodslit, men som han avslutter - likevel elsker han jobben sin, slik mange andre av oss også gjør, til tross for at det i ny og ne føles som vi ikke gjør annet enn å gjete en saueflokk og tørke snørr og bæsj om hverandre.

Eller så kan man velge å tolke innlegget som et stønn, som avsluttes sarkastisk. Hadde "jeg elsker jobben min" vært etterfulgt av en hadde de fleste av de gamle traverne her tatt ironien og sarkasmen.

Når innelgget er såpass åpent for tolking, så må man forvente å få svar fra begge leire, og det blir spennende om han kommer tilbake og kan gi oss sin versjon av tolkingen.

Og som Input sier, folk har blitt møtt langt tøffere her og blitt værende, så hvorfor ikke tro at Rune Brown er en fyr med ryggrad og humor og som kan tilføre forumet mange nye innspill.

[Perhonen]

En ting er i allefall sikkert, at selv om jeg elsker barna, og elsker jobben min så er det et blodslit, enig med deg der Inagh. Det som gjør at jeg tross alt slitet trives er at jeg evner å se de store i det lille. At jeg ser betydningen av arbeidet jeg gjør, selv om jeg til tider føler meg som en gjeter. " Gå dit...nei ikke dit, og det gjelder også deg Ola." Som barnehageansatt er man ikke der bare for barna heller, man veileder både foreldre og kollegaer, og samarbeider med helsestasjon, barne og familietjenesten, skolen osv. Man skal være blid, ha høy kompetanse, være fleksibel, ha høy endringskompetanse, god helse og være underbetalt i tillegg. Fordi vi jobber ikke i barnehage for lønnens skyld, vi gjør det fordi vi elsker barn. Så det så.

[Cumulus]

Man må da få lov å klage over en slitsom hverdag uten å bli rakket ned på? Jeg har selv jobbet i barnehage, og både inagh sin beskrivelse og hovedinnleggers beskrivelse stemmer med hverdagen. Det er vel ikke slik at man MÅ skrive noe positivt fordi man skriver på en foreldreside, vel? Det er vel lov å klage over en slitsom hverdag også?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Man må da få lov å klage over en slitsom hverdag uten å bli rakket ned på? Jeg har selv jobbet i barnehage, og både inagh sin beskrivelse og hovedinnleggers beskrivelse stemmer med hverdagen. Det er vel ikke slik at man MÅ skrive noe positivt fordi man skriver på en foreldreside, vel? Det er vel lov å klage over en slitsom hverdag også?

Klart, men da må man ta med i betraktningen at man kan risikere å få "Jeg er glad du ikke jobber i barnehagen til mitt barn" eller "jeg er glad du ikke er læreren til mitt barn" slengt i fleisen.

[Mjau]

Jeg tolket det positivt. Bæsj er ikke et negativt ord på en småbarnsavdelig med mindre det handler om diaré. Bæsj betyr at ungen virker.
Travelt er det hver dag, alt det som beskrives skjer hver dag.
Jeg gjeter unger hver dag på jobb, men fanger øyeblikkene mens jeg gjør det. Gjeter jeg ikke ungene har jeg ikke kontroll på hvor de er. Jobben min er å vite hvor de er. Vet jeg ikke hvor de er vet jeg ikke om de har det bra. Vet jeg ikke det, gjør jeg ikke jobben min.

Syns det er snodig å ta utgangspunkt i at vedkommende ikke liker jobben sin.

[Perhonen]

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Jeg tolket det positivt. Bæsj er ikke et negativt ord på en småbarnsavdelig med mindre det handler om diaré. Bæsj betyr at ungen virker.
Travelt er det hver dag, alt det som beskrives skjer hver dag.
Jeg gjeter unger hver dag på jobb, men fanger øyeblikkene mens jeg gjør det. Gjeter jeg ikke ungene har jeg ikke kontroll på hvor de er. Jobben min er å vite hvor de er. Vet jeg ikke hvor de er vet jeg ikke om de har det bra. Vet jeg ikke det, gjør jeg ikke jobben min.

Syns det er snodig å ta utgangspunkt i at vedkommende ikke liker jobben sin.

Bæsj, og promp er høydare på en småbarnsavdeling, og stadig vekk tema ved de minst passende anledninger. Det synges til og med prompesanger, og applauderes når den lille håpefulle endelig får bleien av og bæsjer i do

Man jobber med hele mennesket på en gang på småbarn, det er egentlig helt fantastisk hvis man begynner å analysere hva vi egentlig gjør. Og som du Mjau sier, man må fange øyeblikkene, sekundene der barnets danning og utvikling er. For det skjer så mye hele tiden.

[era]

Det spennende med HI er at det kun beskriver, for noen lesere er det beskrivelsen av helvete for andre himmelen. VELKOMMEN TIL FP

[SpetakkelRandi]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Man må da få lov å klage over en slitsom hverdag uten å bli rakket ned på? Jeg har selv jobbet i barnehage, og både inagh sin beskrivelse og hovedinnleggers beskrivelse stemmer med hverdagen. Det er vel ikke slik at man MÅ skrive noe positivt fordi man skriver på en foreldreside, vel? Det er vel lov å klage over en slitsom hverdag også?

Det er jo helst det at man ikke kjenner HI og derfor ikke vet hva han mente med det,... Det må da være lov å stusse litt..

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Man må da få lov å klage over en slitsom hverdag uten å bli rakket ned på? Jeg har selv jobbet i barnehage, og både inagh sin beskrivelse og hovedinnleggers beskrivelse stemmer med hverdagen. Det er vel ikke slik at man MÅ skrive noe positivt fordi man skriver på en foreldreside, vel? Det er vel lov å klage over en slitsom hverdag også?

Selvsagt.

Men jeg råder alle som ikke liker jobben sin til å vurdere jobbskifte. Livet er for kort til at man skal bruke 8 timer om dag på noe man ikke trives med.
Jeg leste hovedinnlegget som om han virkelig ikke likte jobben sin, og så ikke at det kunne leses på annen måte før dere påpekte det.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Selvsagt.

Men jeg råder alle som ikke liker jobben sin til å vurdere jobbskifte. Livet er for kort til at man skal bruke 8 timer om dag på noe man ikke trives med.
Jeg leste hovedinnlegget som om han virkelig ikke likte jobben sin, og så ikke at det kunne leses på annen måte før dere påpekte det.

Jeg liker jobben min, og har ingen planer om å skifte beite - men det har skjedd, mer enn en gang, at jeg har stukket to fingre i halsen, "på liksom", når jeg har kommet inn til mine kolleger på arbeidsrommet etter ei dårlig undervisningsøkt. Alle dager er ikke en fest i min jobb, det forundrer meg om det er sånn andre steder.

[Amelie]

Min første dag på småbarnsavdeling for to år siden. Jeg jobbet sammen med henne jeg skulle overta jobben til, hun skulle lære meg opp... Hun fortalte meg minst 3 ganger om alt hun hatet ved jobben sin (bleier-mat-klepå-sove-bleier-mat-klepå-ut-kleav-bleier-mat), og at hun derfor skulle over til småskolen. Jeg så en dame som brølte til de små barna, hadde null tålmodighet og lite empati og ville mest skravle med de voksne (bortsett fra meg, viste meg null interesse). Hun skulle nok skiftet jobb litt før, for å si det sånn.

For de små barna ble jeg nok en god erstatning. Dypt ydmyk, med varmt hjerte og åpne, oppbrettede ermer gikk jeg inn i jobben. Det beste jeg visste var å trøste de som var lei seg (finne på avledningsmanøvre eller bare kose), synge, tøyse med dem, finne en spennende lek/leke - og bleieskiftstunden! Da kunne bare vi to kommunisere og jeg kunne synge kule sanger om tog og nisser. Jeg fikk kritikk av et par ansatte som hadde mange år på baken (og sa de var lei av jobben), at jeg brukte litt for lang til på enkeltbarna, fordi jeg tok meg tid til det ekstra klappet på kinnet når de skulle legges i vogna, og fordi jeg ikke var effektiv nok i bleieskiftet. De mente at jeg var for omstendelig og dikkete og svevde på en rosa sky. Det gjorde meg provosert, men jeg kunne ikke gjort det annerledes. Jeg brant for at hvert enkelt barn skulle bli sett ordentlig, og få sin kvalitetstid med meg den dagen. Jeg ville behandle dem slik jeg ønsket at mitt eget lille barn skulle bli behandlet i barnehagen. Ikke minst de stille, sarte barna ville jeg gi oppmerksomhet til, ikke bare la de høylytte bråkmakerne få lov til å ta all plass. Jeg ble stadig mer effektiv og flinkere til å planlegge og være i forkant, samtidig som jeg strebet med å bevare roen og få med meg de gylne små øyeblikkene. De "gode" i barnehagen ga meg mange gode tilbakemeldinger, og sa jeg var skapt for denne jobben.

Men det er riktig at barnehagehverdagen er hektisk og utfordrende, det går jo i ett med de samme rutinene, slik HI beskriver. Man blir sliten - men det blir jaggu de små også. Og ingen dag er helt lik.

Nå er jeg straks arbeidsledig etter to år i barnehage, men håper jeg er heldig et år til... Jeg er utdannet sykepleier, så jeg har uansett noe å falle tilbake på. Å være i hverdagen til små barn er en utrolig viktig jobb, og kommunikasjon og lek med barna er for meg kjernen i jobben. En blir iallefall aldri utlært!

[Amelie]

Jeg stusset litt over hovedinnlegget første gang jeg leste det, men etter å ha lest det andre gangen, tror jeg absolutt at han elsker jobben sin.

Men hvor ble det av deg, Rune Brown?

[Rune Brown]

JEG ELSKER VIRKELIG DENNE JOBBEN!!!

Lei for at mange av dere misforsto, men de tingene jeg skriver om i innlegget mitt, er det som gjør at jeg elsker det jeg gjør; variasjonen i arbeidet som gjøres, nærheten man føler til barna og det å kjenne at man gjør noe viktig.
Selvfølgelig er det hundre andre ting som kan nevnes, men da kunne jeg virkelig holdt på en evighet.

Det er et privilegium og få være med å oppdra barna deres

[Benzo]

Jeg leste ikke HI som noe negativt, tvert i mot.

[Rune Brown]

Men jeg må si det kom mye respons...!
Morsomt å høre andres historier og skildringer også, og Inahg: Nydelig skrevet!

Og, jeg har barn selv (Thyra, 8 mnd)

[Kirsebær]

Ja, jeg innså at jeg muligens hadde vrangbrillene på etterhvert.

[Madicken]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal lese dette innlegget ditt, Rune, så vær så snill: Putt på noen smilier!

(Glem det, jeg MÅ lære meg å lese hele tråden før jeg poster innlegg. )

[Rune Brown]

Helt greit

Og som flere har skrevet, er dette en beskrivelse av hvordan en helt vanlig dag i barnehagen KAN være, det er ikke en generell beskrivelse av at jeg oppfatter hver dag som strevsom, som noen trodde med en gang.

Men uansett, nå vet dere at jeg IKKE var ironisk når jeg skrev at jeg elsker denne jobben, så da er jo saken grei

Og at jeg ikke responderte før nå i dag, kommer rett og slett av at jeg hadde glemt at jeg la innlegget her (la det opprinnelig på hjemmesiden min), før jeg kom på det idag

Enough smileys for you?