Kan man snu et b-menneske?

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Arkana, her.

Jeg lurer på om kveldsmennesker vil være bedre rustet til kvelds- og nattjobbing, jeg?

På en måte ja, men samtidig føler jeg at det er synd å bruke de timene på døgnet hvor jeg har det best på jobben. Selv om det er et slit å dra seg opp tidlig føles det også som litt greit å få være mest i form når jeg kan gjøre det jeg har lyst til.


Appelsin: Når man sier slikt viser det jo bare at 1) Du er A-menneske og 2) Du forstår ikke at mennesker er forskjellige. Dette er ikke noe man kan styre selv. Jeg tror ikke du ville hatt det så bra om du måtte stå opp og dra på jobb kl 3 på natten hver natt.

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Appelsin: Når man sier slikt viser det jo bare at 1) Du er A-menneske og 2) Du forstår ikke hvordan det er. Dette er ikke noe man kan styre selv. Jeg tror ikke du ville hatt det så bra om du måtte stå opp og dra på jobb kl 3 på natten hver natt.

1) Jeg vet ikke hva jeg er. Jeg får aldri nok søvn uansett. Men jeg har fine barn og klager ikke.

2) Jeg har en b-menneske-mann som klarer seg helt fint og som får mye mer søvn enn jeg gjør.

[Tussa]

Å seie at samfunnet ikkje er tilpassa oss er å dra det litt langt. Det er meir heile den følelsen av å "ikkje vere bra nok" fordi en heller vil sove litt utpå og vere i full form på kveldstid. At det er så mykje meir ideelt å ha et "legge seg 22 og stå opp kl 6 året dreiande".

Ikkje at det er ei stor sak altså men noko må eg hisse meg opp over en rolig dag på kontoret.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

2) Jeg har en b-menneske-mann som klarer seg helt fint og som får mye mer søvn enn jeg gjør.

Igjen, mennesker er forskjellig. Jeg klarer meg fint jeg også, og jeg får mer søvn enn mannen min. Men jeg er B-menneske og det er ikke han, så han får likevel en større prosentandel av optimal søvn enn det jeg gjør og er derfor mer uthvilt enn meg på tross av færre timers søvn.

[Bomull]

Opprinnelig lagt inn av Arkana, her.

Jeg lurer på om kveldsmennesker vil være bedre rustet til kvelds- og nattjobbing, jeg?

Niks! Overhode ikke, ikke jeg i alle fall. Jeg kan fint sitte oppe og sy, strikke, hekle til langt på natt, men jeg kan ikke jobbe. Om ikke det jeg driver med virkelig engasjerer meg og jeg "glemmer tiden", så er jeg helt fullstendig bortreist om natten. Jeg sover tungt når jeg sover og jeg er avhengig av den søvnen jeg får.

Jeg har prøvd nattevakter flere ganger alle den tid jeg er utdannet sykepleier, og det går rett vest - én nattevakt bruker jeg opp mot 14 dager på å rette opp. Og DA blir jeg gretten da!!

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Jeg er med på den. Forutsatt at man kan kreve av a-mennesket at det bare er blid og våken og ikke spretter rundt og er superenergisk på morgenkvisten. Da blir jeg sur, og det forbeholder jeg meg retten til å være. Hvis du snakker hull i hodet på meg og forventer svar før jeg er skikkelig våken, da må du tåle å få et rimelig surt svar.

Det tok meg altså mange år å forstå at søsteren min ikke burde snakkes til om morgenen, jeg irriterte meg grenseløst over at hun var pottesur og usedvanlig lite snakkesalig ved frokostbordet. Hun må derimot ha irritert seg grenseløst over en superblid og våken og ikke minst ekstremt snakkesalig lillesøster som ikke holdt kjeft klokken 0700.

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Igjen, mennesker er forskjellig. Jeg klarer meg fint jeg også, og jeg får mer søvn enn mannen min. Men jeg er B-menneske og det er ikke han, så han får likevel en større prosentandel av optimal søvn enn det jeg gjør og er derfor mer uthvilt enn meg på tross av færre timers søvn.

Men det behøver jo ikke å ha noe å gjøre med hvilken type menneske man er. Det er individuelle forskjeller på søvnbehov også.
Jeg trenger mer søvn enn mannen min gjør.

Forresten synes jeg det er rart at det virker som du tror jeg bare kan irritere meg over sutring fra mennesker som er ulik meg selv.
Jeg irriterer meg over sutring fra (enkelte) b-mennesker = jeg må være a-menneske selv.
Verden kan da umulig være så enkel.

[Blå]

Jeg har et veldig b-barn. Jeg tilrettelegger på den måten at jeg vekker henne litt før hun må stå opp og lar henne ligge litt og våkne langsomt, evnt lese eller gjøre noe annet. Og jeg lar henne, og resten av familien, komme ned til dekket frokostbord. Jeg er a-menneske og morgenvåken, så for meg er det greit å stå opp litt tidligere, og det at vi har litt tid om morgenen gjør at a/b kommunikasjonen går litt lettere. Til gjengjeld forventer jeg at mannen følger opp barn som ikke får sove om kvelden, for da er jeg trett og sur og har lyst på litt tid for meg selv.

Jeg tror ikke at det er lett å endre slike rytmer. Selv er jeg veldig a og sliter med at uansett hvor sent jeg er oppe, så får jeg ikke sove lenge om morgenen. Og det betyr at en sen kveld er vanskelig. Jeg blir fryktelig trett og jeg vet at jeg blir trett dagen etter også fordi jeg ikke får sove ut. I ekstreme tilfeller, når jeg virkelig er utkjørt, kan jeg sove til 10 (kanskje). Problemet er at det at jeg våkner, ikke betyr at jeg er uthvilt. Jeg er like trett. Jeg får bare ikke sove.

[Nabojenta]

Jeg trivdes veldig godt med nattskift for 7-8 år siden, da jeg fremdeles var B-menneske.

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

"evening person" er bedre synes jeg.

Ja.

Jeg er aldri uthvilt eller har lyst til å stå opp når vekkerklokken ringer.
Av og til er jeg supertrøtt på ettermiddagen/tidlig kveld, men jeg er aldri trøtt kl 23.00 hvis jeg ikke er syk eller har hatt et voldsomt kjør over tid.

[Gaia]

Du kan ikke snakke til et b-menneske som nettopp har stått opp! Og det er nå en gang slik at man må tilpasse seg det samfunnet man lever i, uavhengig av hvilken bokstav man er i trøtthetsalfabetet.

Jeg studerte stort sett fra klokken 12 og utover og skrev oppgaven min på ettermiddagen, kvelden og natten. Fordi det var mulig (og mannen dessuten aldri var hjemme fra jobben før tidligst klokken 22). Men jeg klarte likevel å tilpasse meg ordinær kontortid, og etter barn er det ikke sjelden at det står 07-ettellerannet på klokken når jeg kommer på jobb. Og det går faktisk helt fint, fordi sånn er det jeg må tilpasse døgnrytmen min i denne fasen av livet. Men jeg kommer alltid til å være morgengretten, altså.

[Nabojenta]

B-mennesker er ikke automatisk morragretne.

[Katta]

Jeg er ikke morgengretten, men jeg fungerer litt som om jeg trenger en restart frem til ca kl 9.

[Darth]

Nå, f.eks., er ikke jeg trøtt i det hele tatt. Enda jeg sto tidlig opp i morges, og skal tidlig opp i morgen.

[Gaia]

Jeg har da aldri sagt at alle b-mennesker er morragretne. Men jeg er det, og jeg har visstnok et helt hinsides morratryne. I følge venninnene mine lyser det smerte lang vei.

[Ru]

Jeg er er nok i slekt med dovendyrene.
Jeg kan aldri få nok søvn, og selv om jeg legger meg 19.30, fungerer jeg for kvart maskin kl 7 neste morgen.
Men jeg har lært å leve med det.

Ungene har selvsagt arvet den featuren. Det er party til langt på kvelden, og så hales de ut av sengen neste morgen. Knotten vekkes i 3 omganger, Knøtteliten er litt kjappere i gang.

[Ru]

Jeg er b-menneske, men ikke morgengretten. Men jeg er ikke noe sprudlende greie heller.

[Frøydis]

Jeg er aldri sprudlende om morgenen, men heller ikke gretten. Men prøv å vekk meg i en middagslur.

Jeg kunne godt jobbet ettermiddager, ja også natt sikkert, men det er få lærere som har den muligheten. Jeg jobbet mye ettermiddagsvakter på et bosenter i studietida, og det passet meg perfekt. Bare så synd det gikk ut over det sosiale, for jeg var jo ferdig på jobb når alle andre var på tur i seng.

[Fløyel]

"I kveld skal jeg legge meg tidlig." Er min første tanke hver eneste morgen. Jeg har alltid vært sprudlende om kvelden og trøtt om morningen. Jeg må ha på vekkerklokke i helgene for å ikke sove bort dagen. Alltid vært sånn og aksepterer at Frøkna er sånn. Mann og Mini er A-mennesker, jeg har mange hyggelige kvelder med Frøkna.

Jeg luktet lunta mht Frøkna da hun var bare ett par mnd gammel, vi forsov oss til timen hos helsesøster kl 11.30.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Nabojenta, her.

B-mennesker er ikke automatisk morragretne.

Søsteren min er heller ikke morragretten, det er i grunn svært sjelden hun er noen som helst form for gretten, men hun bør ikke snakkes til om morgenen for det. Det er stor forskjell på å være morragretten og bare litt stille og mutt.