Kvinner og karriere

[Harriet Vane]

Jeg har hatt lederstilling og det var utrolig kjekt. Jeg vil gjerne ha det igjen. Selv om det innimellom var opp mot 80 + timer i uken. Det var så spennende og nei, man kan ikke skru av når det er helt krise. Man må fikse.

Men jeg skal ikke ha den typen stilling mens jeg har barn under skolealder med ganske store primæromsorgsbehov. Mannen min vil heller ikke ha lederstilling nå. Vi prioriterer tid sammen og tid med ungene. Vi driver heller ikke med mer skiftjobbing enn høyst nødvendig, siden vi mene det viktigste er at alle sammen er sammen, ikke bare at barna er mest mulig hjemme.

For vår del er det en forholdsdødare å være mye fra hverandre, og det var en av grunnene til at vi flyttet fra Oslo og mannen byttet jobb til en som innebar mindre kvelds- og helgejobbing. Det er også en forholdsdødare for oss å ikke dele likt på husarbeid, praktiske ting, henting og bringing. det er VI som har fått barn, ikke bare jeg.

For min del er det kjempeviktig å utnytte mitt fulle potensiale. Jeg vil være med å bidra til samfunnet så godt jeg kan. Akkurat nå er det i form av å gjøre en grei jobb, forsørge familien og ta vare på ungene mine. Om noen år blir det kanskje noe annet.

Politikken er den arenaen jeg kjenner best og der er det umulig å jobbe 40 timers uke. Det er umulig å ikke ha reisedøgn. Møtedagene på Stortinget eller i fylkesting/bystyrer/kommunestyrer er lange, forberedelsene må gjøres mellom andre oppdrag, man har forpliktelser overfor partiorganisasjonen lokalt og nasjonalt, man har verv i organisasjonen og utenfor, man skal være aktiv i fht media og sosiale medier, man skal ha tid til å møte lobbyorganisasjoner, privatpersoner og representanter for ulike grupper og interesser, man skal gjøre research, hospitere på arbeidsplasser, drive valgkamp, reise på komitereiser og på toppen av det hele er man gjerne arbeidsgiver, skal løse store og små konflikter i organisasjonen og drive valgkamp. Man MÅ være tilgjengelig for kommentarer, man kan ikke melde seg ut, da er man ferdig.

Sjalala, sier jeg bare.

[Teofelia]

Selvsagt er det ikke alle ledere som jobber avsindig mye (eller tjener avsindig mye penger, for den del). Ingen forventer at en barnehagestyrer eller avdelingsleder i offentlig sektor jobber 80-timersuke. Ikke tjener de syvsifrede beløp heller, og det er klart de har ordentlig ferie.

Med det at det er fint mulig å kombinere barn og karriere som avdelingsleder i kommunen eller som barnehagestyrer, er jo ikke det samme som at det derfor bør være mulig i alle andre typer jobber.

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Selvsagt er det ikke alle ledere som jobber avsindig mye (eller tjener avsindig mye penger, for den del). Ingen forventer at en barnehagestyrer eller avdelingsleder i offentlig sektor jobber 80-timersuke. Ikke tjener de syvsifrede beløp heller, og det er klart de har ordentlig ferie.

Med det at det er fint mulig å kombinere barn og karriere som avdelingsleder i kommunen eller som barnehagestyrer, er jo ikke det samme som at det derfor bør være mulig i alle andre typer jobber.

Min mor er "bare" leder i offentlig sektor. Hun er enhetsleder for innvandrertjenesten i en kommune. Hun er tilgjengelig til alle døgnets tider egentlig. Selv om det ikke er hver helg så er det ganske ofte hun må opp på natt/kveld når noe skjer. Om det er slåssing på mottak eller hun må låse opp for politi som skal hente ut folk. Ekstra ferieuke får hun da, men hun klarer jo aldri å ta ut all ferien så hun overfører jo hvert eneste år.

Jeg er veldig glad i fleksitid og normal arbeidstid nå skal jeg innrømme, men ønsker nok en mer spennende jobb på sikt.

[Heilo]

Det er fullt mulig for en barnehagestyrer å jobbe 80-timers-uke, måtte være tilgjengelig på telefon til alle døgnets timer og ikke kunne ha ordentlig ferie. :erfaringsbasert kunnskap: Spørsmålet er om det er nødvendig å organisere virksomhet på den måten for å kunne være en god leder. Selv om jeg ser at det er vanskelig å forandre store strukturer alene, og selv om det er forskjell på ulike typer lederjobber, så tror jeg faktisk det er for enkelt å si at "det er bare sånn det må være å være leder".

Jeg synes ellers at denne debatten er litt vanskelig å gå inn i. Det er mange forskjellige ting som spiller sammen som gir de statistiske utslagene som HI tar opp. Jeg tror ikke det er så enkelt som å la tida gå så vil ting forandre seg. Det handler om arbeidsfordeling i hjemmet, kjønnsrollemønster, forventinger, diskriminering på noen arbeidsplasser osv. Mye av dette er individuelt, noe er strukturelt, og noe handler om organisasjonskultur og organisering tror jeg.

Selv kan jeg si at jeg synes det er vanskelig å få kabalen til å gå opp med egne karriereønsker, mannens karriereønsker, hensyn til ungene og egne forventinger til hva det vil si å være god mor, ha et ok familieliv og være et samfunnsengasjert menneske. Døgnet har ikke nok timer til alt, det må velges, og noen ganger gjøres nok ikke valgene med tanke på hva man ideelt synes er riktig men ut i fra hva som der og da reelt oppleves som mulig...

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Det er fullt mulig for en barnehagestyrer å jobbe 80-timers-uke, måtte være tilgjengelig på telefon til alle døgnets timer og ikke kunne ha ordentlig ferie. :erfaringsbasert kunnskap: Spørsmålet er om det er nødvendig å organisere virksomhet på den måten for å kunne være en god leder.

... Som er litt av mitt poeng. Jeg vet at det i enkelte bransjer er ganske tøffe forhold, men da er det jo ofte det for nærmest alle ansatte, fra topp til bunn, er det ikke slik? Aksjemeglere, for eksempel. Jeg kan ikke tenke meg at det er særlig kult om man har familie. En bekjent av meg jobber et stykke opp i systemet, og hans mulighet til ferie er omtrent fraværende. Først er det møter før børsen åpner. Så er det hurramegrundt mens børsene er åpne, og så er det analyser og rapportering etter at børsen har stengt.

Rent personlig klarer jeg ikke å se at dette er noe å hige etter, men selvsagt er ikke denne typen jobb forenelig med familieliv.

Men det er klart. Hvis definisjonen av å "gjøre karriere" er at man forsaker familie, så blir det fryktelig vanskelig for kvinner å gjøre karriere uten å, eh, forsake familien.

Hvis man har litt andre definisjoner, så vet jeg at det er fullt mulig å være ganske godt oppe i ymse system uten at familielivet må forsakes. Og jeg vet også at det er fullt mulig å tilrettelegge bedre. Som smilefjes skrev - i noen bedrifter kan det virke som om sjefene er de som jobber minst!

[Teofelia]

Jeg mente ikke å si at det ikke finnes ledere i offentlig sektor som ikke jobber mye, jeg mente å dra det frem som eksempler på type lederjobber der det er relativt lett å kombinere lederstillinger med familieliv, hvis man ønsker.

Og de fleste som har en utfordrende jobb, jobber mye i perioder. Det er ikke det det er snakk om. Jeg jobber periodevis 60-80 timer i uka, men så kan jeg ta det helt med ro i andre perioder, avspasere og få timekontoen i balanser i løpet av jule- påske- og sommerferien, for eksempel.

[Katta]

Enig, Appelsin, man kan jobbe ganske mye, det er tidsrommet mellom 16 og 19 som er kritisk.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Enig, Appelsin, man kan jobbe ganske mye, det er tidsrommet mellom 16 og 19 som er kritisk.

Det er min erfaring også. Jeg har ganske normalt ekstremt lange arbeidsuker, og ifølge familien går det veldig fint. (Jeg jobber om natta.)

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Enig, Appelsin, man kan jobbe ganske mye, det er tidsrommet mellom 16 og 19 som er kritisk.

Helt klart. Vi har hatt et prinsipp i ti år nå, om at overtid gjøres alle andre tider enn mellom 16-21 og på dagtid i helgen. Det fungerer fint fordi vi har fleksible jobber og fordi det ikke spiller en rolle når på døgnet jobben gjøres.