Bøker du ikke kan fatte at andre ikke liker
Jeg hadde en sånn diskusjon i lunsjen i dag, med to intelligente venninner med ellers god smak. De trakk altså begge fram Jonathan Strange and Mr. Norrell som eksempel på en bok de ikke hadde orket å trøkke seg gjennom, og som ga dem null og niks. Jeg ble sittende og fekte med armene og lovprise den vittige stilen og de kostelige fotnotene og og det strålende plottet. Det er ikke det at jeg ikke skjønner at andre kan mislike snirklete mursteiner med viktoriansk prosa, langsom progresjon og masse snodige fotnoter, det er mest det at jeg blir så opprørt!
Har dere noen slike opplevelser dere bare må få ut? (Jeg har nemlig flere på lager. )
__________________
Prima (0503) et Secunda (0505)
“Do you find it easy to get drunk on words?"
"So easy that, to tell you the truth, I am seldom perfectly sober.” (Dorothy L. Sayers, Gaudy Night)
|