Mulig utviding av foreldrepermisjonen

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg tror imidlertid vi lurer oss selv dersom vi tror at mer jevn fordeling mellom kjønnene nødvendigvis er god likestillingspolitikk. Bare husk hvordan det var tidligere da permisjonen var kortere. De mest karrierebevisste damene skaffet pass til babyen, mens de fleste kvinnene valgte en lengre ulønnet permisjon. Jeg tror at hvis man forkorter permisjonen som mor har mulighet til å ta mer enn at de fleste får være hjemme perioden med fullamming og til fast føde er godt etablert, vil vi igjen se at kvinner i større grad velger ulønnet pause fra arbeidslivet for å få barn og at det igjen blir et valg mellom jobb eller barn. Jeg tror det er det beste for både mor, barn og likestilling at fellespotten ikke blir så mye mindre nå. Men jeg heier på mer pappapermisjon som ekstra uker, så det synes jeg er en fin ting.

Jeg tenker også litt slik. Jeg var helt klart veldig følelsesmessig bundet til barna på en annen måte enn mannen fram til passerte 9 mnd. Hadde jeg hatt mindre permisjon enn det, hadde vi løst det med ferie/ulønnet permisjon. Men fra da av var det også helt greit å bytte plass. Når babyboblen var litt passert, var det enklere.

Ok, endrede regler da, Ingling, eller regler jeg skulle ønske var annerledes. Men jeg trodde at pappakvoten betinget at mor var ute av huset, eller tok ut ferie?

[ingling]

Ja, jeg synes forsåvidt det er best om far tar ut hele kvoten uten at mor er hjemme. Mor kan jo velge å ikke være i jobb i den perioden, men da får hun jo hverken lønn eller foreldrepenger. Det mange gjør er vel å ta ut ferie i den perioden faren har permisjon, så de i hvert fall er hjemme 4-5 uker samtidig, men jeg vet også om flere som har vært hjemme uten inntekt samtidig som mannen tar ut kvoten - det kan jo ingen hindre dem i. Det er når far skal ha mer enn kvoten at det er aktivitetspllikt for mor.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av FarOutFishing, her.

Nei. Det er to viktige grunner til å ha det sånn. En er å få mor ut i produktivt arbeid, en annen er å få far inn i omsorgsrollen. Mor skal ikke være der samtidig som far har permisjon.

Ser at Ingling har svart, men sånn som det er nå så er det jo likestilling, da mannen kan være arbeidsledig og hjemme med mor og barn når mor har lønnet permisjon.

Desto større grunn for å utvide pappakvoten, mao.

[Dixie Diner]

Jeg er for ordens skyld helt for utvidelse av pappakvoten. Det verste jeg hører, er når kvinner omtaler permisjonen sin sin egen og at mannen bør prise seg lykkelig over å få noe i det hele tatt.

[Katta]

Det er jo ikke likt ennå. Dvs man har vel fått bort det at fedrekvoten er avhenigig av mors opptjening hvis far tar hele permisjonen. Er det selvstendig opptjeningsrett til denne i sin helhet nå eller er det forsatt 50% hvis mor jobber halvt?

Hvis far er arbeidsledig eller trygdet eller hjemme av andre årsaker kan mor fortsatt få sine rettigheter og være hjemme med lønn selv om far er der og kunne tatt seg av barnet. Er det imidlertid mor som er trygdet eller arbeidsledig eller hjemmeværende faller fars rettigheter til permisjonen bort med mindre mor går tilbake i jobb. Dette understreker det gamle bildet av en mammapermisjon der dette med fars overtagelse av permisjonsuker kun var et tiltak for at mødrene skulle kunne jobbe eller studere, ikke en selvstendig rettighet til å være sammen med barnet. Jeg synes i grunnen at det holder at man sier at man bare får et gitt antall uker permisjon, og ikke ser så mye på hva den andre forelderen gjør. Hvis ikke må man nesten begynne å betrakte far som god nok omsorgsperson også i de tilfellene det er han som er hjemme av andre årsaker.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hvis far er arbeidsledig eller trygdet eller hjemme av andre årsaker kan mor fortsatt få sine rettigheter og være hjemme med lønn selv om far er der og kunne tatt seg av barnet. Er det imidlertid mor som er trygdet eller arbeidsledig eller hjemmeværende faller fars rettigheter til permisjonen bort med mindre mor går tilbake i jobb. Dette understreker det gamle bildet av en mammapermisjon der dette med fars overtagelse av permisjonsuker kun var et tiltak for at mødrene skulle kunne jobbe eller studere, ikke en selvstendig rettighet til å være sammen med barnet. Jeg synes i grunnen at det holder at man sier at man bare får et gitt antall uker permisjon, og ikke ser så mye på hva den andre forelderen gjør. Hvis ikke må man nesten begynne å betrakte far som god nok omsorgsperson også i de tilfellene det er han som er hjemme av andre årsaker.

[gajamor]

Jeg fant litt oppdatert statistikk på midlertidige ansettelser. Av arbeidsaktive kvinner oppgir omtrent 10% at de har vikariat eller midlertidig ansettelse (figur 8). I tillegg kommer selvsagt problematikken rundt (ufrivillig) deltid, siden far ikke får overta permisjonen uten at mor jobber over 75%.
http://www.arbeidslivet.no/Documents...m%20vanlig.pdf

De få som har ville hatt råd til å bli hjemme i 6 mnd sammen med far uten inntekt er etter min mening et mye mindre problem, enn alle dem som ikke får mulighet til å melde seg som tilkallingsvikar fordi de ikke har noen til å passe barna før de kan levere en arbeidsavtale til NAV, og den arbeidsavtalen kan de ikke få før de har noen til å passe barna.

FOF; jeg tror vi ser relativt forskjellig på det å kunne begynne raskt i en jobb. Når man melder seg som lærervikar betyr det at man kan få telefon neste morgen kl 0730, og må møte opp 0815. Hadde jeg sagt at jeg kunne komme om en måned hvis NAV sa det var greit, ville det vært totalt uinteressant.

[Katta]

Snittalderen for å få fast jobb for leger er over 40 år. Det er ganske mange yrker man tenker på som trygge som også har vikarstafett i mange år før man faktisk har rettigheter som fast ansatt.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Snittalderen for å få fast jobb for leger er over 40 år. Det er ganske mange yrker man tenker på som trygge som også har vikarstafett i mange år før man faktisk har rettigheter som fast ansatt.

Og kvinnelige leger står i stor fare for å miste vikariatet når de blir gravide.
:sidespor, jeg er bare så sur over de elendige arbeidsforholdene vi har:

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Det er ingen som hindrer far å ta seks uker i starten av permisjonsperioden, så vidt meg bekjent.

Da er du ikke godt nok orientert. de første seks ukene er forbeholdt mor og foreldrene kan ikke ta permisjon samtidig.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Da er du ikke godt nok orientert. de første seks ukene er forbeholdt mor og foreldrene kan ikke ta permisjon samtidig.

Da er det endret i forhold til det jeg fikk informasjon om fra NAV i 2004.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Da er det endret i forhold til det jeg fikk informasjon om fra NAV i 2004.

Mye har skjedd siden 2004.

[rine]

Jeg synes permisjonen er mer enn lang nok, og tenker at vi har plenty av viktigere ting å bruke pengene på.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg synes permisjonen er mer enn lang nok, og tenker at vi har plenty av viktigere ting å bruke pengene på.

Veldig enig, jeg forstår ikke hvorfor vi skal bruke ytterligere offentlige kroner på å utvide en allerede fantastisk ordning.

Og så synes jeg det er selvsag at ikke disse ukene ikke skal kunne overføres til mor. Hele vitsen er jo å sørge for at far tar mer ansvar og omsorg for egne unger, på tross av lønnsfordeling eller annen fordeling i hjemmet. Å ha en ordning som skal sørge for at kvinner er enda lenger hjemme med permisjon, er litt "smørkrise"-tiltak, synes jeg.

Får vi liksom ALDRI nok

[rine]

Nå leste jeg HI. Bortsett fra at jeg synes lengre foreldreperm er unødvendig, ser jeg ikke noe galt i at de som faktisk donerer pengene, også får bestemme hvem som skal få dem. Det er jo bare å si neitakk hvis det ikke passer.
Esme: Jeg har også gått glipp av en fast jobb fordi jeg var gravid. Hadde lengre ansiennitet, mer relevante fag, kontaktlærer-erfaring og tydelige signaler tidligere på året om at jeg var mest relevant for den faste stillingen. Da magen begynte å vise noen mnd. seinere, ble planene lagt litt om på slik at de uten å si den egentlige grunnen (at jeg var gravid) kunne gi den faste jobben til min yngre, mannlige kollega fordi det da plutselig sto om akkurat det ene faget han hadde som jeg ikke hadde. Tror sånt er ganske vanlig i mange yrker, egentlig.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Nå leste jeg HI. Bortsett fra at jeg synes lengre foreldreperm er unødvendig, ser jeg ikke noe galt i at de som faktisk donerer pengene, også får bestemme hvem som skal få dem. Det er jo bare å si neitakk hvis det ikke passer.
Esme: Jeg har også gått glipp av en fast jobb fordi jeg var gravid. Hadde lengre ansiennitet, mer relevante fag, kontaktlærer-erfaring og tydelige signaler tidligere på året om at jeg var mest relevant for den faste stillingen. Da magen begynte å vise noen mnd. seinere, ble planene lagt litt om på slik at de uten å si den egentlige grunnen (at jeg var gravid) kunne gi den faste jobben til min yngre, mannlige kollega fordi det da plutselig sto om akkurat det ene faget han hadde som jeg ikke hadde. Tror sånt er ganske vanlig i mange yrker, egentlig.

Det er da ikke slik at staten donerer sine egne penger? Det er faktisk våre skattepenger. Politikk handler om hvordan vi skal fordele dem og da må man faktisk debattere og finne ut hva behovene er og hvordan vi vil ha det. Så får hver enkelt stemme ved stortingsvalget utifra sin overbevisning.

Vi har altså et ord med i laget hvis vi vil og det skulle da bare mangle.

Jeg vet om flere som har gått glipp av stillinger sånn som deg og det er uakseptabelt og bør tas opp gjennom fagforeningene. Jeg ønsker ikke at det skal være slik at man ikke kan være hjemme med ungene sine i frykt for å sakke ut i arbeidslivet. På en annen side så vil mange kvinner velge familien over arbeid. I yngre familier tror jeg også at det er mange menn som velger å prioritere familien i perioder da barna er små. Jeg vet faktisk ikke om noen menn i vår omgangskrets som ikke bruker mye tid med barna sine. Det går altså riktig vei.

Noen ganger opplever jeg at slike diskusjoner går over til å handle om karriere og arbeidslivet framfor omsorg for de minste og det som er best for dem. Det er synd. Det å være hjemme med barn blir kjønnsgradert så om man som kvinne velger å forlenge permisjonen eller arbeide redusert så blir man sett litt ned på, man skader liksom likestillingen, taper pensjon, svikter samfunnet og mister fortrinn i arbeidslivet. Hvis menn gjør det samme får de applaus. Det henger ikke på greip. Vi burde ha like rettigheter og muligheter! Hvis familiene velger å løse dette mindre optimalt i forhold til likestilling så må man arbeide med dette fra andre hold.

Jeg er også svært skeptisk til denne "fedre som tilbringer tid alene med barna sine utvikler bånd til dem på en annen måte en resterende". Det må være en sannhet med modifikasjoner. Jeg ser i hvert fall ikke at mannen her huset har et signifikant bedre forhold til mellomste som han var hjemme med i fem måneder enn med eldstemor hvor han studerte og ikke hadde krav på noe som helst og måtte i tillegg arbeide på si. Riktignok et datapunkt, men jeg tror på generell basis at det ikke har så mye å si dersom far i utgangspunktet får slippe til hjemme, deler på husarbeidet og ansvaret med ungene i hverdagen. For de som i hovedsak prioriterer karriere, ikke deltar i husarbeid eller er med ungene så lurer jeg på om de 12 ukene er utslaggivende uansett. Og jeg tror dessverre heller ikke at disse fedrene er de som tar ut de to ekstra ukene de nå får tilbud om.

Jeg synes det er fint om ungene får to ekstra uker sammen med familien sin før de må begynne i barnehagen, men jeg tror ikke dette kommer til å endre noe på likestillingsfronten med tanke på holdninger og da er det det samme om det er mor eller far som er hjemme disse ukene.

Derfor mener jeg de pengene bør bli brukt på noe annet. Enten på å sørge for reell barnehagedekning eller hvis man ønsker å styrke familiene så sørger man for at far får mulighet til å ta noe permisjon sammen med mor de første seks ukene.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Det er da ikke slik at staten donerer sine egne penger? Det er faktisk våre skattepenger. Politikk handler om hvordan vi skal fordele dem og da må man faktisk debattere og finne ut hva behovene er og hvordan vi vil ha det. Så får hver enkelt stemme ved stortingsvalget utifra sin overbevisning.

Vi har altså et ord med i laget hvis vi vil og det skulle da bare mangle.

.

Jeg er faktisk klar over hvor staten får (mye av) pengene sine fra, tro det eller ei. Det du skriver her, forandrer ikke mitt syn på saken slik den står nå.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg er faktisk klar over hvor staten får (mye av) pengene sine fra, tro det eller ei. Det du skriver her, forandrer ikke mitt syn på saken slik den står nå.

Ja, jeg antar at du vet det altså, men det var flere i tråden og også HI som skrev som om staten er en slags snill velgjører som øser penger over oss og at de derfor kan stille de kravene de ønsker uten at vi (les: oss som er utakknemlig og ikke vet vårt eget beste) burde lage bråk av det.

Jeg er klar over at de fleste her er veldig inne på politikk. Mye mer enn meg antagelig, som bare synser og mener utifra å se på "Debatten" på NRK.