Hvorfor er det greit å påpeke at noen er tynn?

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg får stadig vekk høre "åh, så tynn du har blitt!" Kommentarer om min kroppsfasong er dagligdags.

Når man har gått fra å veie 55 til å veie 50 begynner det å bli svært åpenbart at det ikke er en kompliment.

Og "da er det jo bare å spise mer"-kommentarer er kanskje det mest provoserende jeg hører. Det er ikke et luksusproblem å ikke klare å gå opp i vekt.

Nettopp, og jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig å forstå.

[Avatar]

Når du veier 40 kg (etter graviditet og under amming) og noen sier: "Så tynn du har blitt!!" er ikke og føles IKKE som et kompliment altså. Uansett hvor mye jeg legger godvilja til!

[AprilRyan]

Det som er kjipt med å være tynn, kanskje særlig i tenårene, er når folk begynner å hviske og tiske bak ryggen din, følge med på hva du spiser og spekulere i om du har spiseforstyrrelser. Når du i tillegg har måttet tåle kommentarer gjennom barneskolen og ungdomsskolen synes jeg det blir utrolig provoserende at noen mener det er så mye lettere for dem som er tynne. Vi blir fort stemplet som sykelige.

Nå har jeg heldigvis kommet over hvordan det var i ungdomsårene, har lagt litt på meg og er fornøyd med hvordan jeg er. Jeg kommenterer ikke andres vekt og tenker generelt veldig lite på hvordan andres kroppsfasong er. Jeg antar f.eks ikke at alle overvektige har et dårlig selvbilde. Kropp er et tema jeg og venninnene mine prater minimalt om og sånn liker jeg det.

[Krinoline]

Egentlig en håpløs diskusjon å få på et saklig og generelt nivå, fordi folk tar dette så fryktelig personlig, meg selv inkludert. Jeg ser dette mye ut ifra mitt eget stårsted hva gjelder vekt og kropp. Jeg er blant dem som mener at det må være deilig å være naturlig tynn, og ikke ha sjans i havet til å legge på seg. Da kunne jeg tilbrakt kveldene i sofaen med potetgullet fremfor å beinfly rundt i skogen eller spinne på treningssenteret. Jeg trener såpass mye kun fordi jeg ikke skal bli så altfor feit, og jeg legger på meg bare jeg ser ei sjokoladekake. Det får være så provoserende det bare vil at jeg mener dette.
Jeg er enig i at man skal vokte seg for å kommentere andres kropper i tide og utide. Det hører, som sagt mange ganger før, ingen steds hjemme å poengtere at en kropp er stygg uansett om man er stor eller smal. Likevel ser jeg ikke noe problem i å si at noen er blitt tynnere hvis de fra før har ligget i øvre normalområde pluss. En bekjent av meg slet med tildels alvorlige spiseforstyrrelser i mange år, og i det prosessen med å bli frisk og å legge kontrollert på seg satte i gang, var det aller verste hun fikk høre fra folk følgende; "Så GODT du ser ut!" Dette er sikkert noe jeg kunne klart å lirt ut av meg i beste hensikt, men det var altså drepen for henne og fikk henne til å gråte seg i søvn. Noen ganger er det vitterligen vanskelig å vite hva man skal si altså, uten at det skal tas i verste mening og får folk til å løpe hylende hjem. Jeg får høre at jeg er velbygd og ser sterk ut jeg og, dette kunne jeg glatt valgt og vridd 360 grader rundt til en fornærmelse...herregud, er jeg diger, bredskuldra og mannhaftig??

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Krinoline, her.

Jeg er blant dem som mener at det må være deilig å være naturlig tynn, og ikke ha sjans i havet til å legge på seg.

Jeg kjenner en del som er veldig uenig med deg i at det er deilig å ikke ha sjans i havet til å legge på seg. Å være lidenskapelig rytter, men ikke finne en ridesal som er myk nok til at man ikke får gnagsår i baken av sine egne setebein. Å motta "bekymrede kommentarer" fra aldri så velmenende tanter i familieselskap. Å ha problemer med å finne klær fordi alt bare henger på kroppen og ikke sitter pent. Å måtte forklare, for gud vet hvilken gang, at man faktisk spiser, og at man ikke kaster opp etterpå. Å vurdere silikon i brystene fordi man ikke føler man ser kvinnelig nok ut.
Joda, det er deilig det.

Og jeg er ikke enig i at det er vanskelig å få en saklig diskusjon rundt dette. Konklusjonen burde være entydig - og det sier du jo selv også: Å kommentere andres kropper negativt er ikke OK, uansett hvilken vei det går.

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Nettopp, og jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig å forstå.

Nei? Jeg skjønner det med "fornuften", men når vektkurven går raskt oppover med mindre man passer på med jernvilje, så er det vanskelig å få det til å gå inn sånn helt på orntlig. Det er ganskelig å forstå at noen har en kropp som reagerer så til de grader motastt.

Men jeg skjønner frustrasjonen, det er sikkert som når man leser i vg-diskusjoner "hvor vanskelig kan det være,det er jo bare å spise mindre og bevege seg mer".

Uasett synes jeg det er en uting å kommentere folks kropp. Tjukk eller tynn.

[Nyx]

Opprinnelig lagt inn av Krinoline, her.

Egentlig en håpløs diskusjon å få på et saklig og generelt nivå, fordi folk tar dette så fryktelig personlig, meg selv inkludert. Jeg ser dette mye ut ifra mitt eget stårsted hva gjelder vekt og kropp. Jeg er blant dem som mener at det må være deilig å være naturlig tynn, og ikke ha sjans i havet til å legge på seg. Da kunne jeg tilbrakt kveldene i sofaen med potetgullet fremfor å beinfly rundt i skogen eller spinne på treningssenteret. Jeg trener såpass mye kun fordi jeg ikke skal bli så altfor feit, og jeg legger på meg bare jeg ser ei sjokoladekake. Det får være så provoserende det bare vil at jeg mener dette.
Jeg er enig i at man skal vokte seg for å kommentere andres kropper i tide og utide. Det hører, som sagt mange ganger før, ingen steds hjemme å poengtere at en kropp er stygg uansett om man er stor eller smal. Likevel ser jeg ikke noe problem i å si at noen er blitt tynnere hvis de fra før har ligget i øvre normalområde pluss. En bekjent av meg slet med tildels alvorlige spiseforstyrrelser i mange år, og i det prosessen med å bli frisk og å legge kontrollert på seg satte i gang, var det aller verste hun fikk høre fra folk følgende; "Så GODT du ser ut!" Dette er sikkert noe jeg kunne klart å lirt ut av meg i beste hensikt, men det var altså drepen for henne og fikk henne til å gråte seg i søvn. Noen ganger er det vitterligen vanskelig å vite hva man skal si altså, uten at det skal tas i verste mening og får folk til å løpe hylende hjem. Jeg får høre at jeg er velbygd og ser sterk ut jeg og, dette kunne jeg glatt valgt og vridd 360 grader rundt til en fornærmelse...herregud, er jeg diger, bredskuldra og mannhaftig??

Jeg synes ikke i det hele tatt at dette er vanskelig diskusjon å holde saklig, og jeg synes de aller fleste innleggene i denne tråden er svært saklige.
Det å være naturlig tynn er ikke det samme som å være sunn. Det er heller ikke det samme som å være fornøyd med kroppen sin.
Selvfølgelig, hvem er det ikke som skulle ønske at de hadde Drømmekroppen uten å måtte jobbe for den? Uansett hvordan hver enkelts Drømmekropp ser ut.

Men det å være "naturlig tynn" som du skriver, er ikke det samme som at man sitter på sofaen og spiser potetgull til det tyter ut av øra bare fordi man kan.
Jeg vet om flere som bruker time etter time etter time på treningssenter i håp om å bygge nok muskelmasse til at de legger på seg litt. Jeg har hatt kamerater som har begynt på anabole steroider og testosteroninnsprøytninger i håp om at det skulle hjelpe dem å legge på seg, og jeg har kjent ei jente som satt med smørpakka og spiste smør rett fra pakka for å øke fettmengden hun fikk i seg.
Ingen av dem var spesielt takknemlige for sin "naturlig tynne" kropp.

Opprinnelig lagt inn av Krinoline, her.

Likevel ser jeg ikke noe problem i å si at noen er blitt tynnere hvis de fra før har ligget i øvre normalområde pluss.

Ut fra måten du ordlegger deg på her, så virker det for meg som om du ikke har fått med deg poenget i noen av de innleggene som er uenig med deg: Du ser kanskje ikke noe problem i å kommentere at noen har gått ned i vekt, men det kan godt hende at den du sier det til har problemer med det. Så hvorfor ikke bare la det være? Ved mindre det er en person du kjenner godt og vet at setter pris på tilbakemeldingen. Det er faktisk slik at veldig mange har problematiske forhold til egen kropp og vekt, og da virker det litt arrogant for meg at du skal si at "Jeg kan vel si hva du vil, det er ikke min feil hvis alle andre blir lett såret." Jada, jeg er fullstendig klar over at det ikke var det du skrev, men det kan tildels virke som at det er det du mener.

[Krinoline]

Opprinnelig lagt inn av Nyx, her.

Jeg synes ikke i det hele tatt at dette er vanskelig diskusjon å holde saklig, og jeg synes de aller fleste innleggene i denne tråden er svært saklige.
Det å være naturlig tynn er ikke det samme som å være sunn. Det er heller ikke det samme som å være fornøyd med kroppen sin.
Selvfølgelig, hvem er det ikke som skulle ønske at de hadde Drømmekroppen uten å måtte jobbe for den? Uansett hvordan hver enkelts Drømmekropp ser ut.

Men det å være "naturlig tynn" som du skriver, er ikke det samme som at man sitter på sofaen og spiser potetgull til det tyter ut av øra bare fordi man kan.
Jeg vet om flere som bruker time etter time etter time på treningssenter i håp om å bygge nok muskelmasse til at de legger på seg litt. Jeg har hatt kamerater som har begynt på anabole steroider og testosteroninnsprøytninger i håp om at det skulle hjelpe dem å legge på seg, og jeg har kjent ei jente som satt med smørpakka og spiste smør rett fra pakka for å øke fettmengden hun fikk i seg.
Ingen av dem var spesielt takknemlige for sin "naturlig tynne" kropp.



Ut fra måten du ordlegger deg på her, så virker det for meg som om du ikke har fått med deg poenget i noen av de innleggene som er uenig med deg: Du ser kanskje ikke noe problem i å kommentere at noen har gått ned i vekt, men det kan godt hende at den du sier det til har problemer med det. Så hvorfor ikke bare la det være? Ved mindre det er en person du kjenner godt og vet at setter pris på tilbakemeldingen. (Kommentar fra meg: hvorfor i himmelens navn skal jeg kommentere vektnedgangen til en jeg ikke kjenner?) Det er faktisk slik at veldig mange har problematiske forhold til egen kropp og vekt, og da virker det litt arrogant for meg at du skal si at "Jeg kan vel si hva du vil, det er ikke min feil hvis alle andre blir lett såret." Jada, jeg er fullstendig klar over at det ikke var det du skrev, men det kan tildels virke som at det er det du mener.

Okay, den der potetgullposen i sofaen-digresjonen var jo dømt til å bli tolka i verste mening, ser den, og skulle seff ikke skrevet det sånn. Forhåpentligvis skjønner dere hva jeg mener hvis dere gidder å legge godvilja til.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til deg jeg, for du velger å vri det jeg skriver til det fullstendig ugjenkjennelige, og jeg står ihvertfall ikke for disse meningene du mener jeg har.
Det er jo nesten litt pussig at nesten alle i denne tråden er/har vært veldig slanke/tynne/på grensen til undervektige, med store behov for å legge på seg. De aller fleste jeg kjenner, venner, kolleger, andre foreldre i bhg er stort sett velfødde folk pluss/minus. Noen er slanke, men aldri i verden sånn at jeg tenker: whaaooww, DU kaster opp asså. Jeg har sagt til en slank kollega at: du er jammen heldig som har sjansen til å finne deg masse klær på salg, str 42/44 forsvinner jo tvert, men str 36 er det alltid masse igjen av. Er en slik kommentar virkelig så fryktelig?
Er du 1,80 og veier 40 kg og propper deg med smør og fløte og stekte fiskeboller, ja så gjør du sikkert det, men det er mulig at jeg i mitt stille sinn hadde tenkt at vedkommende er syk. Hadde det vært ei venninne/søster så ER det mulig at jeg hadde prøvd å spørre på en allright måte om vedkommende er frisk, fordi jeg bryr meg.
Spørsmålet om hvorfor det er "greit" å påpeke at noen er tynne handler om at det er sosialt akspetabelt å være tynn/slank. Det er det IKKE å være feit. Helt ærlig; ser dere en tynn åtteåring i marka på skitur med en slank far så tenker "man" jo gjerne at vedkommende forelder er suksessrik, smart (høyt utdanna), en god forelder. Sitter det en tjukk unge i joggedress på mæccern sammen med en ditto mor og propper i seg milkshake og burger, ja, hva tenker dere da?
Dersom baktanken med å kommentere en annen persons kropp ikke er positiv, så bør man for Guds skyld la det være.

[Avatar]

Man burde ikke sitte i sofaen hele dagen og la være å trene som tynn heller altså. En tynn kropp betyr ikke en sunn kropp.

[Krinoline]

Opprinnelig lagt inn av Avatar, her.

Man burde ikke sitte i sofaen hele dagen og la være å trene som tynn heller altså. En tynn kropp betyr ikke en sunn kropp.

Neida, men jeg håper du skjønner hva jeg mener hvis du legger godvilja til!

[ItsOnlyMe]

Opprinnelig lagt inn av Krinoline, her.

Egentlig en håpløs diskusjon å få på et saklig og generelt nivå, fordi folk tar dette så fryktelig personlig, meg selv inkludert. Jeg ser dette mye ut ifra mitt eget stårsted hva gjelder vekt og kropp. Jeg er blant dem som mener at det må være deilig å være naturlig tynn, og ikke ha sjans i havet til å legge på seg. Da kunne jeg tilbrakt kveldene i sofaen med potetgullet fremfor å beinfly rundt i skogen eller spinne på treningssenteret. Jeg trener såpass mye kun fordi jeg ikke skal bli så altfor feit, og jeg legger på meg bare jeg ser ei sjokoladekake. Det får være så provoserende det bare vil at jeg mener dette.... .....

En tynn kropp kan godt vere grusomt usunn. Finst mange tynne "fete", som er tilsynelatende slanke og fine, men som egentlig er slappe og dvaske. Så å vere slank/tynn er ingen unskyldning til å la kroppen forfalle. For det gjør den jo en gang, uansett hos dem fleste.

[Lykken]

Som tidligere svært magert barn og svært tynn tenåring og tidlig voksen har jeg fått min del av sånn kommentarer og det gjorde at jeg fikk et forvaklet syn på kroppen min. Når jeg ble 13 år spiste og spiste jeg for å bli fetere. Spiste stekte fiskeboller eller poteter i masse smør til frokost og kvelds. Misunte de som hadde lår som fløt litt ut når de satt. Hadde alltid genser over rompa, synes den var så lite kvinnelig. Heldigvis hadde jeg pupper. Og satte vel mer pris på å kunne gå i det meste av korte kjoler og topper når jeg ble eldre tenåring, men var alltid litt sår på det. Da jeg var barn måtte alle voksne kommentere og okke og aie seg, jeg var spisevegrer og det var et enormt fokus på at jeg måtte spise. Folk nødet meg til å spise kake og alt mulig.
Jevnaldrene venner kommenterte stygt. Æsj, så tynne lår du har, du må legge på deg! En bartender i syden kommenterte til kjæresten min at jeg var altfor tynn. Når jeg ser på gamle bilder nå er jeg jo veldig flott!
Jeg sliter med noen kilo for mye nå og lite trening siden jeg sluttet på turn på ungdomskolen, men jeg skulle gjerne hatt tilbake den vekten jeg hadde da og satt mer pris på det. For min del var sånne kommentarer gjentatte siden barnårene og gjorde mye med selvtilliten min.

[MammaHeksa]

Skal vi konkludere med at det beste er å holde kjeft om man ikke kan uttrykke det på en koselig og positiv måte?

[Sonar]

Dette har dessverre min datter på 11 år et problem med allerede. Hun får høre titt og stadig, av barn og voksne, som påpeker hvor tynn hun er. Hun tar seg veldig nær av det, og jeg ser at vi må være på vakt for en eventuell spiseforstyrrelse på et senere tidspunkt. Hun er ikke den som tar seg nær av så mye, men dette sliter hun med.

Jeg skjønner at tynn kan være et kompliment. Da tenker jeg på voksne. Ingen skal kommentere slik til et barn, verken ene eller andre veien. Men når en person hele tiden for høre hvor tynn man er, man må spise mer osv, så er det jo ikke kompliment lengre.

[Silje sol]

Opprinnelig lagt inn av Sonar, her.

Dette har dessverre min datter på 11 år et problem med allerede. Hun får høre titt og stadig, av barn og voksne, som påpeker hvor tynn hun er. Hun tar seg veldig nær av det, og jeg ser at vi må være på vakt for en eventuell spiseforstyrrelse på et senere tidspunkt. Hun er ikke den som tar seg nær av så mye, men dette sliter hun med.

Jeg skjønner at tynn kan være et kompliment. Da tenker jeg på voksne. Ingen skal kommentere slik til et barn, verken ene eller andre veien. Men når en person hele tiden for høre hvor tynn man er, man må spise mer osv, så er det jo ikke kompliment lengre.

Helt sant!
Og jeg skjønner ikke hvorfor folk tenker at det er greit å kommentere vekt, uansett!
God klem til deg.

[Avatar]

Jo da, men jeg syns ikke noe mer "synd" på de som strever med å gå ned i vekt enn de som er undervektige og ikke klarer gå opp i vekt. Det er minst like krevende.

[Lyppa]

Jeg synes ikke det er greit å kommentere at noen er tynne eller tykke nei.

[Nyx]

Det er forskjell på å "kjenne" noen og å kjenne dem godt, var det jeg ville frem til. Det er ikke alle de man jobber sammen med, har vært på fest et par ganger med, har barn i samme barnehage som osv, osv, som man kjenner godt nok til å vite om slike kommentarer blir like godt mottatt som de er ment.

Meningen min var ikke i utgangspunktet å vri på det du sa eller å tillegge deg meninger, men å få frem hvordan det du sier og skriver kanskje kan oppfattes av mottakeren av et kompliment du ønsker å gi. At budskapet ikke alltid kommer gjennom helt som det er ment. Det er noe å tenke over, bare.

Og jeg synes slett ikke det er så rart at mange i denne tråden er, har vært eller kjenner noen som er undervektig. Det blir gjerne sånn at de som har mest meninger om en sak er de som svarer i en tråd, de som ikke har så mange meninger om saken lar vær å svare. Og når utsagn blir så bastante som bl.a. ditt, om ikke var så ihvertfall kunne fremstå, så er det ikke så rart, synes jeg, at det er de med motsatte meninger som svarer mest.

[Maverick]

Vel, du får vel bare spise mindre da, Dronningen.

[Pegasus]

Jeg var et tynt barn, og mat ble et sant mareritt på grunn av alt maset fra alle rundt meg. Jeg ble tvunget til å spise, og dermed lærte jeg aldri forskjell på mett/sulten. Jeg fikk aldri sjansen til å bli sulten.
I kjølvannet av dette kom spiseforstyrrelser som voksen, og jeg har derfor vært både overvektig og normalvektig (med BMI 22 får jeg høre at jeg er aaaltfor tynn). Jeg får mye mer kommentarer som tynn, enn som tykk.
Generelt sett bør man vel bare tie, hvis man ikke har noe pent å si. Og slutte å legge seg oppi hvordan andre ser ut, og hva de spiser. Er det virkelig så interessant for andre?