Klassereise

[Polyanna]

Lisa: gode poeng.


Jeg har tenkt litt, og tror den viktigste delen av min reise fra kulturell, fra bygd til by. Ja, økonomisk også, men der er det så mange som har gjort, og min omgangskrets er full av rike oppkomlinger fra bygda. Men jeg husker overgangen fra bygd til en klasse med mange oslofolk på NTH i Trondheim. Jeg manglet ikke litterære referanser, var politisk interessert nok til å henge med, og alle virket like fattige på studentbudsjett den gangen, men ble satt ut og helt overveldet av disse verdensvante byungdommene. De visste hva som var Harry og hva som var kult på en helt naturlig måte som jeg bare ble stående og måpe til.

Den overgangen har jeg aldri helt kommet over, tror jeg. Skigåingen er bare ett eksempel av mange.

[mrc]

Hun har noen poenger, men samtidig synes jeg hun er med på å "fordumme" arbeiderklassen en del her? Som om hennes familie er en stereotypisk representant for denne?

Vel så ofte i dag tror jeg man har de som har vokst opp med utdannede foreldre, aviser og nyheter etc. hjemme, som likevel er dumme som brød når det gjelder samfunnet ellers - fordi de bare ikke er interessert eller at det handler om hva det er som er samtaleemnene hjemme.

Mine foreldre har ingen utdannelse. Han som var min stefar begynte på reise til sjøs når han var 13-14, men kan vel si å senere ha bygget seg gradvis opp til å ha egen bedrift og nå videre en del verv både profesjonelt og kulturelt. Min far, som jeg altså ikke vokste opp hos, hadde en miks av bakgrunn fra forsvaret og fiskeforedling - der han startet "på gulvet", men i dag bl.a. jobber med kjøp og salg. Min mor jobbet som sekretær i mange år og så i butikk, før hun ble ufør. Alle deres foreldre kan man si var fra arbeiderklassen, om enn noe høyere i den.

Noe av det jeg tok med meg fra min oppvekst var vel at man måtte gjøre en innsats selv og jobbe for ting. Som tafatt kom man ingen vei. Uten at det egentlig aldri var noe snakk om det hjemme endte jeg opp med å ta universitetsutdannelse - mer påvirket av venner/miljøet enn familien kanskje.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Hvem som hører til hvilke klasse og hvem som misliker den andres kulturelle preferanser (livsstil) mest er jeg sannelig ikke sikker på.

Godt poeng. Utdanning alene sier ikke så mye om klassetilhørighet i Norge, mye går på kryss og tvers. Rørleggere tjener lett mer enn jurister, og folk med kun vgs er like gjerne mer opptatt av finkultur enn slike som meg med embetsutdannelse. Før var skottene mellom mye tettere, tror jeg.

[Miss Norway]

Jeg har ikke reist noe særlig tror jeg, kanskje slak nedoverbakke. Med ett unntak; både min mann og jeg kommer fra mødre (og bestemødre) som var hjemmeværende herfra til evigheten, uten utdannelser og med oppgaver som "fru" og "representasjon" og "husmor". Men det var likevel helt selvsagt at vi barn skulle ta utdannelser (ja, Poly, jeg og har hørt den derre om å bruke evnene sine, og at gode karakterer forpliktet og bla bla bla) og at vi skulle være uavhengige og i stand til å klare oss selv.

Alle mine og min manns søsken har universitetsgrader. Også jentene, og det er bra.

[Candy Darling]

mrc, jeg er enig. Mine foreldre har vært politisk bevisste uten å være aktive, det har vært Toro og lørdagspizza og TandeP, men også Dagsrevyen, hver eneste dag. Jeg fikk Atomic i stedet for Levi's, men jeg har aldri vært flau for å ha med noen hjem. Det er ikke så monokromatisk.

[Snippa]

Nei, jeg har ikke foretatt noen klassereise. Riktignok har jeg flere års utdannelse enn mine foreldre, men det har mer med at man ikke trengte like mange år for den type jobber da de var unge. Begge er særdeles politisk engasjerte, leser mye, snakker mange språk og har høyere utdannelse. Faren min, derimot, har klassereist. Han kom fra fattige og svært enkle kår, med foreldre uten utdanning og uten bøker hjemme. Hos mora mi var det hennes foreldre som klassereiste -de begynte med å bo på kjøkkenet til min bestefars foreldre, og begge settene med besteforeldre der var svært fattige og typisk arbeiderklasse. Bestemoren min hadde ikke formell utdannelse, men leste mye og lærte seg selv flere språk. Bestefaren min hadde utdannelse.

Mannen min har nok klassereist litt. Faren hans er svært lite oppdatert om verden rundt, leser ikke, og har ikke utdannelse. Mora tok videregående sammen med mannen min, og har klassereist sammen med ham. Mannen min er vel den eneste i kjernefamilien der som har høyere utdannelse, men alle fetterne hans er høyt utdannede.

[Candy Darling]

Min største kulturelle oppvåkning fikk jeg da jeg flyttet til Oslo og ble sammen med Kapteinen. Jeg har alltid vært opptatt av musikk og film, men det var et helt annet krav til å kjenne gamle klassikere og særheter i detalj for å henge med her.

[Hobbes]

Jeg ser at det er mange som ikke har hatt noe særlig forventninger om utdannelse hjemmefra, så der føler jeg at jeg har vært heldig. Hos oss var det ikke noe spørsmål om noe annet, og kanskje heller omvendt. Mamma var veldig opptatt av at vi skulle få alle muligheter hun ikke fikk. Da jeg skulle begynne på VGS, og vurderte formgivingslinja for å bli frisør var det min mor som ba meg inderlig om å tenke meg grundig om. Hun så helst at jeg fikk generell studiekompetanse i stedet for å spesialisere meg innen et "snevert" felt. Det var vel nesten så hun ikke ville skrive under på VGS-søknaden min hvis jeg søkte formgivning på 1. plass. Jeg var sur da, men veldig glad for det nå i etterkant. De har latt alle barna som har trengt det bo hjemme gratis så lenge de studerte. Jeg lurer på om ikke de betalte busskortet mitt også mens jeg bodde hjemme. (Nå giftet jeg meg og flyttet hjemmefra da jeg var 20, så det var ikke så innmari lenge de holdt på med det...)

[tiddelibom]

Jeg har ikke klassereist. Om jeg har det, er det i tilfelle nedover. Med 4-åring høyere utdannelse har jeg færre år på høgskole/universitet enn foreldre og søster.

[Maverick]

Jeg har vel ikke reist så langt hverken den ene eller andre veien. Noen av mine besteforeldre hadde noe utdanning, mine foreldre har noe utdanning, jeg har så godt som nada utdanning.

Klarer ikke helt kjenne meg igjen i den fremstilte kulturelle kapitalen. Jeg har vokst opp med Dagsrevyen, masse bøker, politiske diskusjoner og klassisk musikk, helt uten at det har vært akademikere med mange års utdanning i nærheten. Det har jeg også ført videre i eget hjem.

Og er som vanlig svært usikker på hvilken klasse jeg egentlig tilhører, siden utdanning gis så mye vekt.

[Candy Darling]

Det er jo også vanskelig å putte Mavericker i noen boks.

Men alvorlig, så vil det alltid finnes masse mennesker som lever ved siden av det vanlige "klassesystemet", særlig de som lever av mer kunstneriske yrker. De har ofte svært høy kulturell kapital, og høy kulturell status, uten at de tjener verken lite eller veldig mye. Før ville man kanskje kalt dem bohemer.

Jeg er egentlig bohem, i smug. Jeg er bare fanget av kapitalismen.

[Acsa]

Faren min hadde en solid klassereise. Jeg har stått på stedet hvil ifht. foreldre, både politisk, geografisk og utdanningsmessig.

[Tallulah]

Jeg har jo betydelig mindre utdanning en foreldrene mine, men jeg mener allikevel at jeg tilhører samme klasse. Jeg jobber med omtrent det samme som faren min, innen samme felt. Man kan liksom ikke være arbeiderklasse når man jobber i kulturlivet.

[Toffskij]

Jeg tror jo at det er den kulturelle kapitalen (for å holde oss til Bourdieu) som er det avgjørende, ikke egentlig utdanning. Hvilke referanser fikk du inn med morsmelka?

[Maverick]

Jeg er kapitalistbohem.

[tiddelibom]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg tror jo at det er den kulturelle kapitalen (for å holde oss til Bourdieu) som er det avgjørende, ikke egentlig utdanning. Hvilke referanser fikk du inn med morsmelka?

Sånn sett står jeg nok på stedet hvil.

[shute]

Jeg har vel også klassereist noe, men opplever den største "reisen" å være flyttingen fra veldig liten bygd via småby til storby. Det er fascinerende hvor mye mer segregert de fleste lever i byen, med en omgangskrets preget av sitt eget sosiale sjikt. I knøttebygda måtte vi i langt større grad pent omgås de som bodde der, enten det var "prestens barn" eller ungene til han alkoholiserte fyren som vikarierte som snømåker om vinteren. Aldersgrupper var også mer blandet i sosial omgang.

Jeg har høyere utdanning enn mine foreldre, men de var både politisk aktive, holdt aviser og leste bøker. Samtidig var det fint lite museer, teater og reiser. Språket var veldig fattig, og jeg innså som voksen at jeg manglet veldig mange begreper til tross for at jeg satt med nesen i en bok fra femårsalderen. De var uansett så ubrukelige i foreldrerollen at det nok begrenset overføringen av kulturell kapital. Hva de synes om sine barns utdanningsvalg aner jeg ikke, for det er ingen som driver med sånne snakke sammen-greier i familien min. Jeg er litt usikker på om de egentlig vet hvilke utdanninger vi har.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg tror jo at det er den kulturelle kapitalen (for å holde oss til Bourdieu) som er det avgjørende, ikke egentlig utdanning. Hvilke referanser fikk du inn med morsmelka?

Nettopp. Da tror jeg kanskje at jeg holder meg fint på nivå med mine foreldre og besteforeldre.

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Jeg har vel også klassereist noe, men opplever den største "reisen" å være flyttingen fra veldig liten bygd via småby til storby. Det er fascinerende hvor mye mer segregert de fleste lever i byen, med en omgangskrets preget av sitt eget sosiale sjikt. I knøttebygda måtte vi i langt større grad pent omgås de som bodde der, enten det var "prestens barn" eller ungene til han alkoholiserte fyren som vikarierte som snømåker om vinteren. Aldersgrupper var også mer blandet i sosial omgang.

Omgangskretsen min har aldri vært så homogen som da jeg studerte på Blindern og bodde på Grønland.

[Mex]

Jeg har nok klassereist. Et godt stykke. Ingen av besteforeldrene mine har hatt noen form for utdannelse. Fiskere med hjemmeværende koner. Mamma og pappa har fullført videregående, men ikke noe mer. Jeg var den første i familien som tok videre utdanning.

Likevel, nyheter har alltid hatt en viktig plass på begge sider av familien. Bestefaren min er vel den som har pushet mest på at utdannelse er viktig, og at man må følge med på det som skjer i verden. Så jeg kjenner meg lite igjen med stereotypen av arbeiderklasse som hun beskriver i artikkelen. Men dårlig råd, ingen sommerferier utenfor Norges grenser og slikt. Det er gjenkjenbart.