Kjønn som gruppe

[Pebbles]

Jeg synes det er særdeles viktig at mennesker ikke blir puttet i trange båser og at man kan kjenne og vite og erfare at man er frie i egne liv til å være den man er og til å dyrke egne interesser og ferdigheter helt uavhengig av kjønn, etnisitet, religion etc.

Det som forundrer meg, dog, er når det hevdes at kjønnene som grupper på ingen måte er ulike. Selv om det finnes representanter fra et kjønn som passer perfekt inn i stereotypien for det andre kjønn, og alle mulige nyanser av dette, synes jeg det er urimelig å ikke anerkjenne at det finnes kjennetegn for menn som gruppe og kjennetegn for kvinner som gruppe - som kan gi utslag i ulik atferd, interesser og annet.

Jeg opplever det vanligvis ganske annerledes å tilbringe tid med en gruppe menn enn jeg gjør å tilbringe tid med en gruppe kvinner. Jeg opplever enkelte grupper av kvinner som veldig annerledas enn andre grupper av kvinner også - men det er åpenbart for meg at kjønnene generelt ikke er identiske.

Om vi alle over natten ble kjønnsnøyttrale, hadde jeg blitt helt fortvilet.

Jeg setter pris på den type energi og utstråling som kommer fra menn. Ikke bare i romantisk og seksuell øyemed, men generelt. Av og til er samtale med menn noe jeg har behov for og som balsam for sjelen (da er det selvfølgelig ikke likegyldig hvilke), og av og til setter jeg umåtelig pris på å ta del i et kvinnefellesskap (med de riktige kvinnene) - noe som oppleves som helt annerledes enn samvær med menn.

Jeg synes et ønske om flere menn på en kvinnearbeidsplass og kvinner på en mannsarbeidsplass er et betimelig og ikke-provoserende ønske. Jeg jobbet med bare kvinner før, og jobber på en 50-50 arbeidsplass nå (begge innen læreryrket) og det er vesensforskjellig. Jeg trives langt bedre nå (jeg trivdes før også, og det var ikke noe galt med kvinnene der, og ikke kvinner generelt).

Jeg underviser i rene gutteklasser og rene jenteklasser samt klasser med 50-50. Ingen som er normalt utrustet sansemessig ville vært i den minste tvil om at ånden og dynamikken i disse klassene er ulik i svært stor grad.

Når det er sånn, så må det jo bety at det er generelle forskjeller mellom kjønnnene? Jeg tenker at reell likestilling er på plass den dagen det ikke oppleves truende og provoserende at kvinner og menn (som gruppe) kan ha noen generelle kjennetegn som skiller seg fra hverandre. Det at man ser kjennetegn på en gruppe er ikke ensbetydende med at alle må kjenne seg igjen i disse kjennetegnene eller at det ene er mindre verdt enn det andre.

I motsetning til mange som tror at kvinnekampen er ferdig kjempet, så har jeg ingen illusjon om et det stemmer. Det tenker jeg er bakgrunnen for at det fortsatt er anstrengt når vi skal diskuteres som ulike grupper. Det er tross alt i temmelig nær fortid at det har blitt hevdet at det er typisk kvinnelig å være både mindre akademisk og modig enn menn, og derfor har vi ikke råd til å senke skuldrene helt enda når det gjelder stereotypier.

Jeg synes likevel at når man drar det for langt den andre veien (det finnes ingen generelle forskjeller mellom kjønnene), så blir det like fordummende som krenkende og nedvurderende stereotypier om kvinner. Jeg ønsker meg større rom og flere nyanser i debatten.