Kvinner og deltid og LO

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Najade, her.

Ellers blir jeg rimelig provosert av uttalelser om at det er urettfeigt at deltidsarbeidende har de samme velferdsgodene som oss. Nok en gruppe man skal hakke på altså, i tillegg til sykemeldte, trygdede og sosialhjelpsmottakere?

Det er en god del av de tre gruppene du nevner som jeg ikke uten videre unner en bit av kaka, men la oss håpe at de fleste faktisk fortjener den.

Hvordan forsvarer du at en fullstendig frisk og fin kvinne (eller mann, for den del) i tredveårene skal få subsidiert skole til barna, gratis legehjelp, barnetrygd, veier og broer fra felleskassen hvis hun ikke har bidratt til den i det hele tatt? Bare nysgjerrig.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Jeg håper virkelig at folk flest setter mer pris på å leve i velferdssamfunnet enn som så. Det har ikke noe med martyr å gjøre, det har med at man ønsker å bidra til at alle har noenlunde like rettigheter til utdannelse, til helsehjelp og til alle de goder og rettigheter som velferdssamfunnet genererer.

Nå er det helt tilfeldig at jeg quoter akkurat deg, altså, men dette har gått igjen her. (og jeg er jo ikke uenig i og for seg, men vil bare forklare at det at man tar valg ut fra egen hverdag ikke betyr at man ikke ønsker å bidra til fellesskapet)

Jeg jobber 100% + og det samme gjør mannen min. Jeg gjør det av hensyn til vår familieøkonomi, våre drømmer, og fordi jeg er fordømrade mye bedre til å jobbe enn til vaske hus og bake muffins. Men jeg gjør det av den grunn at det er det riktige for oss og for meg. Ikke fordi jeg føler at jeg MÅ pga fellesskapet.

Det betyr ikke at jeg ikke setter pris på velferdsgodene. Jeg setter veldig pris på det, og innser omtrent daglig at det er livets største lottogevinst å bli født i Norge. Og dermed betaler jeg også skattene, kanskje ikke med glede, men innser at det er noe som er lurt at vi bidrar med for å bo i dette fine landet.

Hver enkelt sine valg, betyr jo ikke så mye for samfunnet, og dermed så kjenner man ikke så mye på det ansvaret tror jeg. Det at man jobber deltid har jo i praksis mer å si for den egne økonomien enn det har for samfunnet, allikevel tar man noen det valget. Jeg tror ikke de gjør det av forakt for velferdsstaten, men av ulike kulturelle eller bekvemmelighetsårsaker.

Jeg er jo enig i at flere bør jobbe mer, men jeg er i mot at man skal få det tredd nedover ovenfra. Men myndighetene kan jo gjøre mye, legge opp til at det lønner seg enda mer å jobbe enn det gjør nå. Og fjerne kontantstøtta, som noen sa, at man belønner det at noen ikke bidrar i form av å være i jobb, det behøver man jo ikke gjøre.

Dessuten er det i flere yrker vanskelig å få heltidsstillinger. Det kunne jo være et sted å starte. Og Staten selv er jo arbeidsgiver for mange av disse.

Og det er lett for oss som sitter i ganske godt betalte, veldig fleksible jobber å si at man må yte til fellesskapet. Det kan være andre som har veldig tøffe skiftordninger, og kanskje tjener ganske lite, og at det dermed vil føles lite igjen for å gå opp fra 60% til 100% for eksempel, i forhold til hvor tøff merbelastningen kjennes. Jeg tror det er sånne hensyn i første rekke som får folk til å velge deltid.

[LilleRosin]

Men nå må jeg rekke polet.

[Milfrid]

Det med at deltidsarbeidende ikke bidrar nok og dermed ikke burde ha krav på samme velferdsgoder er et dårlig fundamentert argument i mine øyne. De bidrar. Noen bidrar mer. Jada. Og det er ulik grad av økonomisk bidrag fra de som jobber fullt også. Skal de som tjener mer ha krav på å komme foran i helsekøen, feks.? Og man kan jo jobbe deltid og fremdeles tjene mer enn en som jobber fulltid, avhengig av hvilken jobb man har. I det hele tatt.

Joda. Selvfølgelig bør man bidra om man ønsker å motta. Det er slik velferdssamfunnet er bygget opp. Og til en viss grad får man jo etter hva man yter også, selv om de fleste ytelsene er knyttet til G og ikke gjenspeiler reell inntekt. Skal vi ha et system som straffer de som jobber mindre enn 100% (ut over den straffen de allerede får), så burde systemet også belønne de som betaler inn mer. Eller?

Jeg synes selvfølgelig man skal jobbe og betale skatt. Men jeg synes virkelig folk skal få lov til å selv velge hvor mange prosent de vil jobbe. At samfunnet skal bestemme at alle skal jobbe 100% er for meg helt feil. Selvfølgelig får det økonomiske konsekvenser. Men å antyde at man bør skamme seg for at man bruker helsetjenester blir latterlig (jeg snakker da ikke om folk som melder seg totalt ut og nekter å følge regler og lover. De bør ta seg en pære i stedet).

Tid er også viktig.

[Billa]

Jeg er enig med LO-lederen, og liker folk som sier det de mener, uten å pakke det inn for å unngå å tråkke noen på tærne. Selvsagt bør alle som kan, jobbe mest mulig. Det er arbeidskraften som tross alt er tannhjulet i samfunnet vi lever i, og når stadig flere hopper av og blir mottagere fremfor ytere, er det desto viktigere at begge kjønn bidrar med både med innsats og skatt. Alt for mange tar en "Marthe Krogh", uten at jeg tror ungene hverken har det bedre eller blir bedre voksne av det. Jeg tror hvordan vi voksne ER rundt ungene våre, og hvordan vi ER med dem, har mye, mye mer å si enn om de kommer hjem til ferdig middag 3 dager i uken. Lurer på om det ikke var en studie nylig, som viste at barn av mødre som jobbet fullt hadde det best...
Fant den: www.nettavisen.no/nyheter/article3591867.ece

I dag var jeg som arbeidsgiver på dialogmøte med NAV, i kommunens nye flotte, NAVbygg. Aner ikke hvor mange som jobbet der, men det var mange! Jeg synes dette arkitekttegnede signaturbygget, med 8 etasjer, åpent atrium i midten, sofagrupper, kaffemaskiner og lesestoff, selvhjelpsstasjoner, kølappsystem for ethvert spørmål, 15 PCer klare til å søke jobb på, møterom med designmøbler, kontorer osv, viste i klartekst hvilken enorm plass velferdssystemet etterhvert har tatt her i Norge.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

Det jeg blir oppgitt av, er antydningen om at kvinner er a) late slasker som ikke gidder å jobbe mer (med noe som er Viktig, altså ikke barneoppdragelse og annen privat omsorg) eller b) at de må gi opp sitt klamme, kontrollerende grep og slippe far til på hjemmebane fra noen som VET at ufrivillig deltid er et utbredt kvinneproblem og at vi er langt fra likelønn. Samfunnsstrukturene er i høy grad med på å sementere kjønnsrollene, og det blir for enkelt å be individer om å ta brorparten av utfordringen eller eventuelt dn dårlige samvittigheten.

Det er klart det er lettere for familier der mor og far tjener tilnærmet like mye at begge reduserer eller andre "riktige" valg. Men for mange av oss er ikke det økonomisk gangbart at den som tjener mest, (også) reduserer, og det syns jeg det blir litt urimelig å kreve av folk uten videre.

(Jeg mener også at vår familie og mange andre barnefamilier kan forsvare en liten stillingsreduksjon i perioder når man ser på det store bildet også, men det er en annen diskusjon.)

Hjertens enig.

[Dronningen]

Så klart ser jeg fordelene av å bidra til fellesskapet. Det handler overhode ikke om det. Som jeg skrev tidligere så jobber jeg tilfeldigvis 100% dagtid, jobber nært hjemmet, og det fungerer med at mannen jobber 100%. Det er enkelt å bidra. Men jeg forstår at ikke alle har det slik, og tror ikke 'samfunnets behov' er noe folk vanligvis tar med i betraktning når de gjør en slik vurdering. Noen idealister kanskje, men ikke mannen i gata. Derfor overrasker det meg at de drar det kortet, og ikke i større grad konsekvensene for individet. Folk tenker seg og sitt, og da bør man fokusere på det - og heller få økte skattepenger med på kjøpet om færre velger å jobbe deltid.

[Anne C]

Jeg har nevnt det en gang før et sted, men jeg ble veldig overrasket når jeg fant ut at så og si alle småbarnsmammaene på jobben min har redusert stilling. Jeg er lærer, og har aldri følt det behovet. Arbeidstiden er VELDIG guntsig med tanke på å kombinere det med barn. Men jeg har en mann med veldig fleksibel arbeidstid, vi jobber knappe 20 minutter unna der vi bor, og mannen min gjør like mye hjemme som jeg gjør hjemme. Hvis ikke mer.

[rine]

Esme: Jeg vet det, men det er vel der lønnen kommer. Jeg antar at kvinnelige sykehusleger, eller leger i det hele tatt, som regel ikke har menn som tjener det dobbelte av det de gjør.
Av de jeg kjenner er den klassiske deltidsarbeidende kvinnen sykepleier i 70 % av tilfellene og førskolelærer/lærer i resten. Som Anne C er jeg overrasket over at så mange kvinnelige lærere jobber deltid. Visst er jobben slitsom og det er mye å gjøre, men den absolutt fleksibel, synes jeg iallfall.

[LaBanga]

Jeg synes LO-lederen er tøff som tør å kaste denne brannfakkelen. Av og til kan man ikke pakke alt inn i bomull dersom man skal få fram hva man virkelig mener.

Og det er absolutt viktig å se på samfunnsaspektet her. Velferdsstaten slik vi kjenner den er truet og vi har mange store utfordringer i framtiden, både når det gjelder alderssammensetningen i samfunnet om noen år og faktisk også utfordringene vi får med økt innvandring, ikke minst fra Øst-Europeiske land.

Men det er også interessant å se på forskning på området. Jeg bor på Sørlandet hvor man gjerne blir sett rart på når man sier man jobber fulltid. Agderforskning forsker på dette, og en studie viser at barn av heltidsarbeidene mødre trives bedre enn barn med deltidsarbeidende mødre.

Her er en artikkel fra Forskning.no som har sett helhetlig på forskning rundt deltidsarbeidende kvinner vs. heltidsarbeidende.

[Agent Scully]

Er det antall timer som teller, eller er det rett og slett umoralsk med lavtlønnsyrker?

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Agent Scully, her.

Er det antall timer som teller, eller er det rett og slett umoralsk med lavtlønnsyrker?

Jeg tenker at det er stillingsprosenten. I antall timer så er det ikke så mye oljearbeiderne jobber, 168/6=28 timer i snitt i uken, inkludert ferieukene da.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Agent Scully, her.

Er det antall timer som teller, eller er det rett og slett umoralsk med lavtlønnsyrker?

Ingen av delene? Jeg tenker at det er "bidra etter evne" som er greia.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Ingen av delene? Jeg tenker at det er "bidra etter evne" som er greia.

Jeg også. Og så er jeg enig at det også har med kultur å gjøre. Ingen hever på øyenbrynene om en sykepleier eller lærer ønsker å jobbe deltid, men jeg kan tenke meg ganske mange yrker der både arbeidsgiver og kolleger hadde blitt rimelig Ke? om noen plutselig kom på at de skulle gjøre akkurat det.

[Katta]

Jeg synes forresten det er greit å jobbe deltid med små unger altså, der er det likestillingsperspektivet som er det største problemet her i landet synes jeg. Men jeg synes ikke det er greit at man over tid og på permanent basis velger å ikke bidra, men likevel velger å motta alt som velferdsstaten kommer med. Mange glemmer at skatt betaler for lege, sykehus, veier og skole også, ikke bare sykepenger og trygd.

[kie]

Jeg lurer på om kanskje Kristine Tofte har et poeng i forhold til hvilken modell vi forholder oss til i debatten også.

Mor veit best

Kanskje er ikke alle enige om hva som er det optimale?

Selv stiller jeg meg for eksempel ganske tvilende til samfunnsbidraget jeg sto for da jeg jobbet som telefonselger og at det var så himla mye bedre enn tiden og innsatsen jeg har lagt inn på hjemmebane for at sønnen min ikke trengte "ung ufør" allikevel. Jada, jeg vet. Vi snakker ikke om foreldre til barn med spesielle behov her osv. Poenget mitt er allikevel at det ikke er så svarthvitt. Foreldre til funksjonsfriske barn kan også gjøre viktige jobber selv om de ikke står i et arbeidsforhold. Det er ikke alle som drar hjemmefra om morgene for å redde liv og slukke branner heller. Å ringe fremmede under Dagsrevyen for å prakke på dem diverse saker føltes ikke akkurat superviktig i forhold til å synge for og legge barna mine.

Kanskje vil også slike ting påvirke den enkelte i deres vekting av "bidra til samfunnet" og "bidra hjemme". Et skille jeg forresten synes kan bli ganske kunstig noen ganger. Samfunnsbidrag starter ikke nødvendigvis alltid ved utgangsdøra og folk bruker kanskje forskjellige målestokker for å måle hva et godt bidrag egentlig er.

[Darth]

Ikke få lik del i velferdsgodene fordi man jobber deltid. En hjelpepleier tjener vel fort halvparten av en rørlegger - i full stilling - hvis det er sånn at bidraget til fellesskapet er det som skal telle så bør jo hjelpepleieren trekkes for velferdsgoder uansett, så lav som den lønna er. Mens en rørlegger trygt kan redusere ti prosent og fortsatt tjene bedre enn hjelpepleieren.

Eller er det ikke bidraget som teller egentlig? Men innsatsen?

[Katta]

Jeg vet ikke om noen har linket til dette ennå, men det var et interessant innlegg: http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...l#.UakH-mROq3k

Sitat:

Det ikke noe galt i narsissime, men det å få barn har blitt et eksistensielt prosjekt. Man realisere seg igjennom barna, og ikke igjennom jobben. Barneprosjektet spiser av arbeidsprosjektet, sier han.

Sitat:

Forskning viser at kvinner uten barn (eller med voksne barn) jobber mer deltid enn kvinner med barn under 16 år. Kvinner har en sterk og stigende deltidsrisiko i takt med ektefellens økende inntekt.

I 2011 var andelen av kvinner med barn som jobber deltid sunket til 36 prosent, mens andelen som jobber deltid blant kvinner uten barn økte til 44 prosent.

- Når over 40 prosent av dem som jobber deltid ikke er mødre, kan det se ut til å være noe bak tallene om at menn fortsatt er hovedforsørgere, sier Sørhaug.

Ifølge en undersøkelse fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), mener 30 prosent av gutter og jenter i Norden at mannen har en rolle å spille som hjemmets overhode når en mann og en kvinne er gift.

På spørsmål om man foretrekker en familie der kvinnen har en mindre krevende jobb enn mannen, der hun har hovedansvar for hus og barn, svarer 52,8 prosent unge mellom 15-20 år «ja».

Sier disse tallene noe om årsaken til at kvinner har lettere for å velge deltid enn menn?

[Meissa]

Jeg synes det må være greit å arbeide deltid når man har småbarn. Om det er mannen eller kvinnen som velger det er ett fett, spør du meg. Når det ofte viser seg å være kvinnen som velger å gå ned i stilling så tror jeg det henger sammen med tradisjonelle kvinneyrker som er ofte er tunge og har lav lønn. Så enkelt er det. Jeg kan ikke skjønne at det skal være vanskelig å forstå, i det hele tatt.

Jeg synes også det er snålt å degradere den innsatsen mange gjør i hjemmet til å ha null verdi nesten, og jeg blir stadig forundret over at ganske mange av brukerne her inne faktisk mener at man skal prioritere å arbeide fulltid framfor familie om man blir syk eller har svekket arbeidsevne for en periode. Det har stor verdi i å oppdra barn som fungerer og kan voksne opp og bidra positivt til samfunnet.

Vi er to som arbeider fulltid og jeg synes ikke det er lett, jeg og hadde vi hatt økonomisk mulighet til det så hadde jeg glatt gått litt ned i stilling. Rett og slett for å ha nok overskudd til å følge opp trolla mine. Her går det i middag og leksehjelp på ettermiddagene så er det kveld.

Her er en artikkel som jeg synes er ganske nyansert og morsomt skrevet. Det tar opp gode poenger på begge sider og jeg synes den får fram at det ikke er så svart/hvitt som mange vil ha det til. Vel verdt å lese!

http://www.prosa.no/2013/jobbe-litt-...leve-litt-mer/

Her er et sitat som jeg synes var ganske treffende, men artikkelen fremmer ikke utelukkende dette synet altså.

Sitat:

Mange småbarnsmødre opplever at representanter for statsfeminismen framstiller barnefødsler, amming og omsorgsinstinkt som irrasjonelle blindveier. De føler at kvinner oppfordres til å leve livet som om det var en hektisk Super Mario-ferd, der vinneren er den som runder brettet med flest pensjonspoeng i ryggsekken.

[Bokormen]

Om flere fedre trappet ned litt i de mest hektiske årene ville det jo ulempene ved å ansette småbarnsforeldre utliknes. Det vil uansett variere fra familie til familie hva man har lyst til og hvilke muligheter man har. Men at det nesten alltid er kvinnen synes jeg er litt rart ja. Det at vi er gravide, føder og ammer synes jeg snarere er et argument for at pappaen er den som kan være hjemme hver onsdag det andre leveåret, for å sette det litt på spissen.