Legges barna for tidlig, eller for sent?

[Kirsebær]

Jeg lever også litt etter teorien om at jeg tror det er viktig at kroppen finner sin egen rytme.Men da må man starte med det fra de er babyer. La de sove og våkne når de vil. Etter hvert tror jeg da de fleste vil få en "normal" rytme, og man ser ganske tydelig om de er "sove lenge om morningen"-barn, eller "legge seg tidlig om kvelden"-barn. Jeg tror ikke det er noe særlig å lære kroppen et annet søvnmønster enn den er innstilt for i utgangspunktet.

Men så må man selvsagt legge inn justeringer etter hvert for å få det til å praktisk passe inn i hverdagen. Men å venne et barn til å sove til 7 fordi det passer mor og far best, passer ikke helt inn i min filosofi.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg lever også litt etter teorien om at jeg tror det er viktig at kroppen finner sin egen rytme.Men da må man starte med det fra de er babyer. La de sove og våkne når de vil. Etter hvert tror jeg da de fleste vil få en "normal" rytme, og man ser ganske tydelig om de er "sove lenge om morningen"-barn, eller "legge seg tidlig om kvelden"-barn. Jeg tror ikke det er noe særlig å lære kroppen et annet søvnmønster enn den er innstilt for i utgangspunktet.

Men så må man selvsagt legge inn justeringer etter hvert for å få det til å praktisk passe inn i hverdagen. Men å venne et barn til å sove til 7 fordi det passer mor og far best, passer ikke helt inn i min filosofi.

Nå kan det hende at jeg hadde funnet en annen filosofi å leve etter om jeg hadde flere småbarn samtidig, da. Med ett barn så blir det meste litt enklere.

[Chanett]

Jeg har hatt fire 2-3-åringer og ingen av dem har, så sant de har vært friske, lagt seg før 19.30. Treåringen vi har nå legger seg mellom 20 og 20.30 på hverdager. Av og til senere i helga. Han er et produkt av at han bor i en tenåringsfamilie og trives godt med det. Ikke er er han sur og ikke er han grinete og han sover gjerne frampå i helga. 18.30 høres ut som å legge barna midt på dagen i min verden.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

18.30 høres ut som å legge barna midt på dagen i min verden.

Vi spiser gjerne middag til den tiden vi. Det hadde føltes litt rart å skulle legge dem da ja, men det er nå oss og våre vaner.

Barn er forskjellige og man må gjøre det som fungerer best for dem og for familien som helhet. Vi er utrolig heldige som har vært velsignet med tre sovebarn og har aldri trengt å stå opp ved soloppgang med noen av dem. Ikke har jeg gode råd heller for de er bare slik og det er på ingen måte vår fortjeneste. Jeg har all forståelse for at det ikke bare er å legge barn senere for å få dem til å våkne senere også. Sånn er jo voksne også, noen blir trøtt tidlig og våkner tidlig, andre (som meg) vil gjerne være oppe sent og sove tilsvarende lengre om morgenen. Som voksen kan jeg tvinge meg selv til å leve et mer A-menneskeliv fordi det er slik samfunnet er lagt opp, men det er ikke slik kroppen min helst vil ha det, og jeg skjønner godt at man ikke uten videre kan tvinge et A-menneskebaby i et B-menneskemønster uansett hvor mye man gjerne vil sove til mer enn 6.

Selv om mine sover godt og lenge våkner likevel de også til samme tid hver morgen uansett når de la seg. I sommer skled leggetidene litt ut, uten at det gjorde noen forskjell for når de ville stå opp. Så det er ikke slik at dette er et fenomen som kun gjelder de som våkner grytidlig.

[Polyanna]

Her trenger 07-modellen og 04-modellen ca. like mye søvn. Det har blitt protestert i blant, fra jentungen, at hun må legge seg for tidlig, men hun ser jo selv også at det blir trist og dumt når det blir for sent. Det er en veldig skjør balanse med henne. For tidlig, så får hun ikke sove, begynner å makke, og så blir det plutselig altfor sent. For sent, og hun er blir overtrøtt og hysterisk.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Mine har ikke blitt fortalt at det er natt om de våkner før klokken 6, de har blitt behandlet som om det var natt. Altså har reaksjonen min om de våknet lysvåkne klokken 0515 helt lik som om de våknet 0215.

Jeg har kjørt helt samme taktikk, og det har heldigvis fungert. Så lenge han har vært passe varm, tørr, ikke redd, frisk osv. har han i grunnen blitt oversett om han har våknet før 6. Det har vel i grunnen vært mulig å gjøre det sånn fordi vi har bodd alene vi to siden han var 1 år, det er ingen andre enn jeg som plages av at han bråker litt. Har aldri opplevd at han har vært lei seg da, så bråket har bestått i lyder fra lek. Regelen her i huset har alltid vært at man må være stille om man vil ligge i sengen min, men på soverommet sitt kan man bråke så mye man vil selv.

[Polyanna]

For meg har det ikke vært taktikk, men instinkt.

(Rett skal være rett - jeg vil tro sånne ting selvforsterker hverandre: b-menneskeforeldre har større odds for a) å få b-menneskebarn og b) behandle eventuelle a-menneskebarn som om de var rablende gale om de våkner "midt på natta". )

[Input]

Jeg er a-menneske, sønnen min ser ut til å være litt mer b-menneske enn meg, men ikke så mye som faren sin. Jeg står opp 6 i helgene også, og da er det ganske vanlig at jeg er våken en time eller to mens barnet fremdeles sover. Det er luksus.

[ingling]

Begge våre har i grunnen lagd sin egen rytme. Som små babyer lot vi dem sove når de ville og hadde dem med oss i stuen, og etterhvert så vi at de sovnet for natten tidligere og tidligere, og la da pysjing og kveldsstell til det tidspunktet de pleide å sovne på. Det skjøv seg bakover i tid til den tiden begge altså har nå, og det er det som funker for dem, og dermed for oss. Men vi lever som sagt helt greit med at de er oppe seks (selv om vi såklart klager en sjelden gang, men klage litt gjør vel alle over et eller annet ), og vi er jo ikke rigide på noe vis. Det justerer seg vel etterhvert, tenker jeg. Eldste har slått til og sovet til halv åtte noen ganger i det siste, det er jo langt på dag.

[rine]

Jepp, er også enig med Adrienne.
Vi kan-og kunne- "fortelle" barna våre mye; At de måtte sitte stille på bussen, ikke bråke på flyet, spise opp maten sin (funket iallfall ganske bra), ikke være slem med andre osv. Men en ting har det aldri funket å fortelle dem, verken med svært pedagoiske virkemidler, ignoreringsteknikker eller som brølemamma/pappa: At "nå er det natt," når kl. har bikket 5/5.30 om morgenen. Våre barn har på sitt aller, aller beste sovet 9,5 timer pr. natt, og vi har prøvd både å legge tidligere, seinere, vuggesanger, "nå er det natt"- trikset, utnyttelse av sommer/vintertid og hva_har_du, men for dem var det morgen en god stund før seks da de var yngre. Fremdeles, som 10-og 13-åringer sovner de ikke før i 22.tida, men har ingen problemer med å komme seg opp kl. 7.00. Noen trenger mindre søvn enn andre, og barna mine tar etter meg. Selv om det var kjipt at dagen kunne starte 5.15 en periode for noen år tilbake, var det umulig for meg å sove videre når barna først var våkne.
Polyanna; Jeg får lyst til å ta en Navarsete: "Du veit ikkje kva du prata om!"

[Hyacinth]

Mine unger er nå 9 og 12, og de spretter opp sju både i helger og ferier. Halv åtte er maks, tror jeg. Vel å merke i ferier. Samme når de legger seg. Det plager ikke meg lenger, de står opp selv.

[Ole Brumm]

Når de legger seg varierer litt, men mellom 1930 og 2000 for 2,5 åringen, mellom 20 og 21 for 5 og snart 9 åringen. Gutta sover på samme rom og 5 åringen liker ikke å være alene, så da blir det slik. De sovner sjeldent før 2130, men virker uthvilt når de står opp neste dag mellom 0630 og 0700.

[Polyanna]

Kneggen var for den lille returen om at vi (også) kan skylde oss selv for de greiene vi har om nettene (11 år uten uavbrutt søvn) for den var retorisk god og i tillegg ER det sant at det for vår del er ganske selvforskyldt og handler mye om hvor langt opp på "uaktuelt"-skalaen det når eller ikke når. Særlig om natten. Da er jeg som sagt altfor korttenkt og lat.

Som sagt, jeg ser jo haugevis med flinke og smarte folk som sliter med klokken 5-våkning, og syns sånn rent akademisk at det er interessant hvordan det henger sammen fordi det ut fra teorier om lyst/mørkt/døgnrytme burde være mulig å endre ved sommertid/vintertidskifte, og da er det interessant å se hva det er som gjør at det ikke går likevel. Vi sliter jo noe inn i helvete med å snu døgnet tilbake den timen når vi har snudd klokka. Langt prosjekt hver ... hva er det, vår?

[rine]

Jeg tror du tar feil, Polyanna. Det var viktigere for oss å ha barn som sov til 6.00 om morgenen enn å ha barn som spiste opp broccolien sin, og vi har lagt ned mye mer innsats i å få barna til å sove enn vi har i de fleste andre områder i barneoppdragelsen. Likevel er det der vi har kommet mest til kort. Det gir jo ingen mening.

En annen ting er jo at man vet at voksne har høyst forskjellige søvnrytmer og søvnbehov, da er det naivt å tro at alle barn er skåret over samme lest når det kommer til søvnvaner.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg tror du tar feil, Polyanna. Det var viktigere for oss å ha barn som sov til 6.00 om morgenen enn å ha barn som spiste opp broccolien sin, og vi har lagt ned mye mer innsats i å få barna til å sove enn vi har i de fleste andre områder i barneoppdragelsen. Likevel er det der vi har kommet mest til kort. Det gir jo ingen mening.

En annen ting er jo at man vet at voksne har høyst forskjellige søvnrytmer og søvnbehov, da er det naivt å tro at alle barn er skåret over samme lest når det kommer til søvnvaner.

Jepp. Det er lenge siden jeg har vært så enig med Rine som i det siste. Hva har skjedd?

Poly, apologize accepted. Jeg ble visst litt revet med. Skjønner at du ikke mener å kritisere, altså.

[Polyanna]

Gjentar: akademisk interesse for hvorfor det ikke funker, ikke "dere burde gjøre..." selv om jeg ser at det er vanskelig å ikke lese det inn.

[Polyanna]

Og jeg skjønner at det er dønn irriterende. Jeg skal la være. Det er lettere for meg å knegge over antydninger eller beskjeder om at vi har gjort ting feil, for jeg vet at de har rett.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det er lettere for meg å knegge over antydninger eller beskjeder om at vi har gjort ting feil, for jeg vet at de har rett.

Så klart. Det er mange ting vi ikke har lykkes særlig med fordi vi ikke har valgt å ta kampen/ ikke giddet å prioritere etc. Det vet jeg jo om, og derfor er jeg ikke sår på det. Jeg vet jo hvorfor. Jeg vet for eksempel godt hvorfor ungene mine ikke plukker klærne opp fra badegolvet. Jeg har alltid gjort det. Det er mye jeg har meg selv å takke for altså, men ikke morgenfuglhevetet.

[rine]

Nå leste jeg litt mer i innlegget til Polyanna: Jeg kan garantere at jeg har behandlet barnet akkurat likt når det har stått i senga kl. 01.15 som når det gjorde det kl. 05.15, nemlig "hysj, det er natt" og lagt det ned igjen- forskjellen var bare at kl 01.15 var det stor sjanse for at barnet sovnet igjen, noe som vel aldri skjedde kl. 05.15. Selvsagt kunne vi gå inn igjen i senga vår og si til oss selv og barnet at det var uaktuelt å stå opp før 6.00, og sjelden sto vi vel opp før kl. nærmet seg det tidspunktet, men dagen var begynt uansett, for oss alle tre/fire.

[apan]

Jeg skjønte at du lurte oppriktig, Polyanna, og svarte bare nei som i at "nei, det går ikke an". Men så forklarte jo Adrienne det etterpå, at det bare ikke virker sånn. Og det er også min forklaring. Som i at barna heller ikke sover lenger av å legge seg sent, selv om lillesøster er noe bedre der enn hva broren var.

Jeg er enig med Rine; det er masse jeg har sagt til barna at er sånn og sånn, og vi har også jobbet mye med soving. Mye har vi fått til også, feks legging. Vi går likevel på 9.året med søvnunderskudd, selvsagt ikke noe vi velger selv, men fremdeles står vi opp halv sju en av dagene hver i helgen og vi er oppe stort sett mellom 1 og 4 ganger hver natt pga tissing hos eldste og generell oppvåkning hos yngste (under forbedring). Om jeg bare kunne bedt barna sove lenger og holde fred om natten hadde jeg selvsagt gjort det.