Møter dere opp når det er tilstelninger i barnehagen?

[tiddelibom]

Opprinnelig lagt inn av Azi, her.

Jeg har faktisk aldri tenkt tanken at det finnes foreldre som ikke vil prate med andre foreldre på samlinger eller hva det måtte være...

Vet du, det har faktisk ikke jeg heller...

[Trulte]

Sitat:
Opprinnelig lagt inn av Azi
Jeg har faktisk aldri tenkt tanken at det finnes foreldre som ikke vil prate med andre foreldre på samlinger eller hva det måtte være...

Hjelpe meg, da har jeg nok "støtt" en del. Synes det er superkoselig jeg! Det er jo samme aldersgruppe som meg og da har man en del felles. Feks eks arbeidsgivere, venner osv... Mye artig som kommer frem..

[gullet]

Vi prøver så godt vi kan å delta på det som skjer i barnehagen, men det kan hende at det ikke er mulig å "stikke" av fra jobb ett par timer, og da deltar vi ikke.
Og det vil jo nødvendigvis være de samme barna og de samme voksne som har jobb og arbeidsforhold som gjør at de ikke kan delta. Hver gang. Det er like trist for voksen og barn.
De som ikke deltar fordi det er kjedelig er i fåtall, vil jeg tro.

Vi har ikke besteforeldre som stiller opp, de er opptatt med sine ting.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Azi, her.

Jeg har faktisk aldri tenkt tanken at det finnes foreldre som ikke vil prate med andre foreldre på samlinger eller hva det måtte være...

Opprinnelig lagt inn av tiddelibom, her.

Vet du, det har faktisk ikke jeg heller...

Jeg finnes!

[tiddelibom]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg finnes!

Vi er alle forskjellige...
Jeg har ingen intensjoner om å gjøre dem til bestevenner, men litt uformell småprat synes jeg både er naturlig og hyggelig. Men: når du er på slike arrangementer: unngår du å prate, eller er det bare slik at du gjør det, men ikke liker det?

[My]

Jeg synes heller ikke det mest interessante er å snakke med de andre foreldrene må jeg innrømme. Så det er ikke derfor jeg går dit. Men jeg småprater jo litt likevel da, jeg er da høflig. (Jeg liker i grunn ikke å småprate med folk jeg ikke kjenner i noe tilfelle. Hverken hos frisøren, på toget eller andre steder.)

Men jeg synes derimot det er veldig interessant å observere min egen unge i samhandling med de andre barna og de voksne. Det er ikke så ofte jeg får anledning til det.

[Maverick]

Jeg er ingen stor fan av å mingle med de andre foreldrene jeg heller. Mest fordi de stort sett er 10,15 år eldre enn meg og ser på meg som om jeg "leker" mamma. Eller kanskje de tror jeg er trillepike.

(Nå har jeg ikke noe i mot mennesker som er eldre enn meg, mine beste venner er det. Sånn for ikke å tråkke på såre tær.)

[Anda]

Vi forsøker så godt vi kan å møte på slike arrangementer, nettopp fordi jeg aner skuffelsen hos Andungen de gangene vi har kommet sent, eller Andamannen ikke har kommet. Heldigvis har jeg en fleksibel jobb, slik at det går greit.

Men jeg synes ikke det var spesielt gøy i starten, særlig ikke da han var enda mindre, det var mest "arbeid". Nå synes jeg det er helt OK, bl.a. fordi jeg synes jeg blir bedre kjent med ungen min av å se ham i situasjoner der jeg vanligvis ikke er.

Og ja, jeg vil også gjerne prate med de andre foreldrene. Ikke fordi jeg er så glad i småprat eller fordi jeg trenger flere venner, men fordi det er viktig for meg å få et forhold til foreldrene til de ungene barna mine forholder seg til i dag, og ikke minst i tiden fremover når de blir mer selvstendige. Det gir meg en trygghet, bla.a. Om foreldrene er interessante eller ikke er i grunnen helt poengløst for meg i den sammenhengen.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av tiddelibom, her.

Men: når du er på slike arrangementer: unngår du å prate, eller er det bare slik at du gjør det, men ikke liker det?

Jeg mingler med de andre foreldrene, småprater, ler og smiler. Jeg later tilogmed som at jeg er interessert i hvilken bleiestr babyen deres bruker nå. (og ja; det var ei som fortalte meg det i dag)

Min aversjon mot andre barnehageforeldre ble rett nok mye verre etter at vi mistet S. "Alle" skal liksom være så hyggelige, men uten at de tør å nevne det som har skjedd.
Jeg føler meg bare som en klovn og synes hele situasjonen virker beklemt.

Derfor hoppet jeg sekkeløp, løp med poteter og spiste tre is i dag.

[tiddelibom]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg mingler med de andre foreldrene, småprater, ler og smiler. Jeg later tilogmed som at jeg er interessert i hvilken bleiestr babyen deres bruker nå. (og ja; det var ei som fortalte meg det i dag)

Kremt. Bleiestørrelser er kanskje å trekke det litt langt, ja....

[007]

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

Jeg tror ikke du skal ta det så "til deg". Jeg er av formeningen om at når folk ikke spesifiserer helt hva de mener, så snakker de om seg selv. Amor har nok ingen vanskeligheter med å pusle det til, så da skal det bare mangle.
Hun snakker ikke om deg Liven. (tror jeg da

Jeg tok det ikke til meg - vi møter på det meste. Og for oss er det også en selvfølge å forsøke å få det til. Likevel mener jeg ikke at det er en selvfølge å stille på alt - det finnes foreldre som ikke kan stille. Jeg snakker ikke om de som ikke gidder (naive meg tror at de er i ekstremt mindretall), men om vanlige arbeidende foreldre.

Det er holdningen om at alle gode foreldre stiller selvsagt opp på alt i barnehagen, noen annet skulle bare mangle, som jeg synes er slitsom. Det er ikke allle som kan, uansett hvor mye en vil. Og de møter ofte liten forståelse. Jeg er sikker på at dersom Blondie (for å ta et eksempel) hadde minglet seg litt mere med de andre foreldrene i dag, ville hun hørt at noen snakket om noen som aldri er der. For de foreldrene som alltid stiller, bemerker ofte hvem som aldri stiller. Og ofte spekuleres det i hvorfor.

[Føniks]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

(Nå har jeg ikke noe i mot mennesker som er eldre enn meg, mine beste venner er det. Sånn for ikke å tråkke på såre tær.)

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

For de foreldrene som alltid stiller, bemerker ofte hvem som aldri stiller. Og ofte spekuleres det i hvorfor.

Men må det være ondsinnet da?

Ved forrige foreldrekaffe i barnehagen la sambo og jeg merke til at mammaen til en av de andre guttene ikke var der, og kommenterte det litt oss i mellom. Ikke for å sladre, men fordi sambo mente han hadde sett henne på vei andre veien når han kom. Det lå ikke mer bak enn at vi regnet med at hun hadde andre avtaler og derfor lekte vi litt ekstra med sønnen hennes også så han ikke skulle føle seg utenfor.

[Hønni]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Vi kommer alltid, minst en av oss. Jeg har forståelse for at man ikke alltid kan, men at det er kjedelig syns jeg er en dustete og egoistisk unnskylding. Jeg mener at en stor del av det å være foreldre er å delta på slike ting, både for å bli kjent med barnas nettverk og fordi barna syns det er stas.

Om vi ikke får det til har vi en mormor som gjerne er med. Hun var til og med med meg i dag.

[007]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Men må det være ondsinnet da?

Nei, det må selvfølgelig ikke. Men som oftes er det ondsinnet. Det har jeg selv hørt flere ganger i min 12-årige barnehagemamma karriere.

[Benzo]

Vi stiller alltid opp begge to, bortsett fra når mannen er ute på reise.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av tiddelibom, her.

Jeg har ingen intensjoner om å gjøre dem til bestevenner, men litt uformell småprat synes jeg både er naturlig og hyggelig.

Enig. Det pleier alltid å være hyggelig. Men det er klart det kommer litt an på - vi har kanskje vært heldige, for jeg synes stort sett det bare har vært hyggelige og oppegående foreldre i barnehagene Lillegutt har gått i. (Dulter litt ekstra på Tiddelibom, som jeg har drukket foreldrekaffe med flere ganger. ) Etter hvert som han får venner der som han omgås også på fritiden, så blir vi jo også nødvendigvis kjent med foreldrene til disse, og det er alltid hyggelig å prate med dem - utveksle tips og snakke om hva de driver med og slikt. (Og i dag oppdaget jeg tilfeldigvis at faren til en av jentene i barnehagen er broren til en barndomsvenninne av meg - det går altså an å "finne igjen" gamle kjente også utenfor Facebook. )

[Harriet Vane]

Jeg er oppvokst ganske uten foreldre tilstede på arrangementer. Det var milevis til skolen og ytterligere flere mil til ungdomsskolen, de fleste arrangementer var lagt til fjøstiden. Det har gått bra med meg. Barnehage gikk jeg ikke i.

Vi stiller opp så langt vi kan, men det går ikke alltid. Jeg har ikke en jobb der jeg kan slippe det jeg har i hendene og det ville jo vært veldig dumt for pasientene om sambo slapp det han hadde i hendene på akutten og gikk for å drikke kaffe... Jeg har stort sett vært med på de fleste arrangmenter i bhg, men ettersom jeg hverken henter eller leverer til hverdags ender stort sett alle slike ting opp med "Det var et sjeldent syn" og sånne dustekommentarer.

Jeg er der, drikker kaffe, hilser på foreldre og oppfører meg fint. Men jeg ville jo heller ha gjort noe annet og føler meg alltid litt stiv og utilpass på sånne greier. At jeg "leker voksen", liksom. Lille takler greit de gangene ingen av oss kan og synes det er koselig når vi kan. Det er dessuten ikke uvanlig i denne barnehagen at foreldre ikke kan, ettersom det er en sykehusbarnehage.

[Obelix]

Ja, det gjør vi. Stortsett begge to hvis det skjer på ettermiddagen. Kun jeg som oftest hvis det er på morgenen.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

Nei, det må selvfølgelig ikke. Men som oftes er det ondsinnet. Det har jeg selv hørt flere ganger i min 12-årige barnehagemamma karriere.

Jaja, min karrere er bare på to år, men jeg har tydeligvis vært heldig så langt.

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg er ikke sikker på om det alltid er så bevisst ondsinnet, men det er i hvert fall veldig dumt. Selv om det ikke nevnes på en sladrete måte synes jeg godt foreldre i barnehagen kan unngå å kommentere at andre ikke er der. I hvert fall bør de snakke vanvittig lavt om det så ikke de små ørene til barna hører det.

Jeg regner med at det er meg du sikter til, siden jeg har "innrømmet" å ha snakket om at en annen mamma som ikke var tilstede. Selvfølgelig brøler jeg det ikke ut så barna hører det, jeg er ikke dum heller.

Så så lenge det ikke er noe ondsinnet i det og man snakker slik at ingen kan bli såret skjønner jeg ikke at en samtale hvor man undrer hvor noen er er dumt i seg selv.