Ville du jobbet mindre hvis du kunne?

[Che]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Et siste punkt for min del er at jeg synes at jeg som frisk, arbeidsfør kvinne med lang utdannelse sponset av staten har en viss forpliktelse til å være med på å holde hjulene i gang. Vi trenger alle i arbeid som kan for å betjene forpliktelsene overfor de som ikke kan.

Ingenting av dette er spark til dem som velger annerledes enn meg, eller ikke kan.

Godt tygd av Candy - og jeg er enig.

[ingling]

[quote=Candy Darling;4044129
Et siste punkt for min del er at jeg synes at jeg som frisk, arbeidsfør kvinne med lang utdannelse sponset av staten har en viss forpliktelse til å være med på å holde hjulene i gang. Vi trenger alle i arbeid som kan for å betjene forpliktelsene overfor de som ikke kan [/QUOTE]

Jeg er enig i det, samtidig tenker jeg at et arbeidsliv som regel er langt, og at en liten reduksjon i en kort periode ikke trenger å bety så mye. Jeg jobbet masse i mange år før jeg fikk barn, og har tenkt å jobbe så lenge jeg kan. Da har jeg ikke veldig dårlig samvittighet hvis jeg jobber 85% et år eller to. Det sagt, jeg kommer neppe til å gjøre det. Prosjektet mitt vokser seg større for hver dag som går.

[Tussa]

Ser for meg Candy sitte heime aleine og presse trolldeighår gjennom kvitløkspressa.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Ser for meg Candy sitte heime aleine og presse trolldeighår gjennom kvitløkspressa.

Men med velpleide, manikyrerte hender.

[Anne C]

Å ha nedsatt stilling for å gjøre husarbeid er så fjernt for meg at jeg ikke klarer å tenke det en gang.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Å ha nedsatt stilling for å gjøre husarbeid er så fjernt for meg at jeg ikke klarer å tenke det en gang.

For ikke snakke om økonomisk helt avsindig. Det er mye mer lønnsomt for meg å jobbe fullt og betale en renholder for å vaske enn å gå ned i lønn for å gjøre det selv. For meg er det direkte mer lønnsomt, men hadde jeg tjent vesentlig dårligere, hadde det neppe lønt seg å gå nedci stilling likevel, all den tid man også må kalkulere inn tap av pensjon i regnestykket.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Å ha nedsatt stilling for å gjøre husarbeid er så fjernt for meg at jeg ikke klarer å tenke det en gang.

Det må jeg si meg veldig enig i. Det har aldri skjedd og kommer aldri til å skje

Jeg har også en fleksibel jobb og synes vel igrunnen jeg har nok tid til meg selv. LilleVenn begynner å bli stor og er mye borte på ettermiddag/kveld (fritidsaktiviteter/venner).

Jeg har helller ikke en jobb som så lett hadde latt seg kombinere med å jobbe redusert og jeg har heller ikke lyst på mindre penger

På sikt kunne jeg kanskje heller tenkt meg å jobbe noe redusert slik at jeg hadde flere feriedager og kunne tilbrakt mer tid på hytta.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Å ha nedsatt stilling for å gjøre husarbeid er så fjernt for meg at jeg ikke klarer å tenke det en gang.

Jeg ville ikke gjort husarbeid, men jeg kunne kanskje fått trent, noe jeg trenger. Vi hadde hatt mindre stress i hverdagen rett og slett.

[Maverick]

Jeg har faktisk prøvd å kutte stillingsprosenten min flere ganger, nå sist drastisk ned til 50 %, men det har kun resultert i at all hell breaks loose, og at jeg ender med å måtte krisejobbe ti ganger mer.

[Che]

Jeg har godt kunnet hatt fri en dag annenhver uke, samt jobbet kortere to dager i uken, f.eks - slik at jeg har jobbet 80 % stilling. Det er dog bare av behagelighethensyn. Dessuten er jo 80 % stilling som oftest 100 % stilling med 80 % lønn, så jeg ser ikke helt poenget.

- Men klart: Selv om jeg er glad i jobben min, er jeg glad i fristilt tid også. (jeg står dog veldig fritt både i forhold til hjemmekontor, avpassering, arbeiding på kveldstid o.l)

[Simone]

I periodar der eg har vore veldig sliten har eg tenkt at det hadde vore deilig om både eg og mannen hadde jobba 80% nokre år slik at vi hadde fått litt lengre helger. Då tenker eg at vi begge kunne hatt fri på fredagar. Då kunne vi også reist litt oftare på besøk til mi mor på heimstaden min også. Eg føler at det blir veldig hektisk å reise dit etter jobb på fredagen. Og dei helgene vi ikkje reiser vekk kunne eg brukt den ekstra fridagen til å gå på kafè med mannen, trene osv. Og kanskje bittelitt husarbeid slik at vi slepp å bruke helga på det.

Men eg innser at jobben min er av ein sånn type at eg då sikkert hadde endt opp med å jobbe 100% for 80% lønn. Det er nemlig ingen som gjer mine arbeidsoppgaver når eg ikkje er på jobb. Og som Candy Darling også var inne på så tenker eg innerst inne at veldferdssystemet vårt er ganske avhengig av at vi som er friske holder hjula i gang og betaler skatt slik at andre som ikkje er friske skal kunne få den økonomiske støtta dei treng. Eg tenker ikkje at sjølve jobben eg gjer er så superviktig at eg ikkje kan jobbe mindre, men skattepengane eg genererer er viktige.

Dessutan er ferie veldig viktig for meg og reduksjon i stilling ville medført at eg ikkje hadde hatt råd til dyre feriar eller helgeturar med veninner. Det at eg har slikt å sjå fram til gjer at det er lettare å henge i stroppen på jobb når det er travelt. Og sist, men ikkje minst, så har mannen gitt beskjed om at det er heilt uaktuelt på grunn av pensjonen vi vil tape.

Så det blir nok aldri noko av at eg går ned i stilling med mindre eg får problem med helsa. Har faktisk begynt å fable om å ta ei 20% bistilling hos ein anna arbeidsgiver slik at eg kjem opp i 120%, men det blir i såfall ikkje før neste år.

[Frøydis]

- Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten?
Ja.

- Hvor mye ville du jobbet?
60%

- Hva ville du brukt resten av tiden på med mindre jobb?
Egen bedrift.

- Hva måtte prioriteres bort?
Hva mener du?

- Hva er det i tilfelle som setter en stopper for disse endringene?
Usikkerhet rundt egen bedrift.

[Simone]

Eiga bedrift er jo også jobb, Frøydis
Kanskje du faktisk vill endt opp med meir enn 100% jobb.

[Frøydis]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Eiga bedrift er jo også jobb, Frøydis
Kanskje du faktisk vill endt opp med meir enn 100% jobb.

Tenkte ikke på det sånn.

[Anikka]

- Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten?
Ja.

- Hvor mye ville du jobbet?
80-90%. Og fra september skal jeg også jobbe redusert.

- Hva ville du brukt resten av tiden på med mindre jobb?
Barna. Dvs kortere tid i barnehage.

- Hva måtte prioriteres bort?
Ingenting.

- Hva er det i tilfelle som setter en stopper for disse endringene?
Det som hindrer meg i å gå enda lenger ned er en vurdering av muligheten for å få interessante oppgaver på jobb.

Forsåvidt kunne jeg tenkt meg lenger permisjon, jeg er akkurat tilbake i jobb etter fødselspermisjon. Kunne tenkt meg å være hjemme med vesla til hun var halvannet, minst. Men det passer dårlig med barnehageåret, og å bli hjemme til neste august blir litt for dyrt for oss og litt for lenge for meg...

[Pepper Lemon]

Det virker helt utopisk å jobbe redusert. Nå synes jeg 50 - 60 timer i uken er strålende. (Stort sett.) Men det er nå. Jeg er frisk, jeg har ett barn, grei mann, jeg har en fantastisk morsom jobb og har lite forpliktelser utenom jobb. Livet kan jo endre seg, og det kan godt være jeg havner i en situasjon hvor jeg drømmer om mer fritid. Men nå er jeg i prime age for å jobbe mye.

[Darth]

Det er lov å ønske hva man vil, ja? Jeg vil ikke jobbe deltid, men jeg hadde elsket å jobbe som en gal, for så å ta ut lengre friperioder. Ja, jeg vet jeg er lærer med friperioder altså, men på en annen og mer fleksibel måte. Type fri tre måneder om vinteren/våren/høsten for å gjøre noe annet, frivillig humanitært arbeid primært sett, reise rundt i verden, pusse opp stua, ta en utdannelse til, etc., etc. Og så, tilbake i jobb igjen. Jobbe og stå på, og etter ei stund - kanskje et par-tre år - ta en ny friperiode. Det kommer aldri til å skje, mannen min er veldig ulik meg på dette, og jeg har jo ikke lyst til å gjøre dette alene.

Å jobbe deltid, f.eks. ha fri en dag, tror jeg at jeg hadde fått lite ut av. Hadde nok sovet lenge, gjort minst mulig resten av dagen, og vips så var hele dagen kastet bort.

[Daisy]

Jeg er jo også en frisk arbeidsfør kvinne med utdannelse, men jeg er også produsent av tre stk fremtidige skatteytere. Jeg tenker at disse årene mens de går i bhg og småskole, så er TID verdifull for oss. Og at jeg er ung, og har et langt yrkesliv foran meg, har jo mer enn tredve år igjen å jobbe!

Hvordan fungerer dette med omsorgspoeng/pensjonspoeng? Får man ikke full oppsparing fra staten mens man har barn under 6 år? Men hva er full opptjening? Jeg har ikke satt meg inn i pensjonsytelsen fra staten som legges oppå den man opptjener selv av lønn. Er den konstant for alle uavhengig av inntekt? Nå snakker jeg innskuddspensjon og pensjon fra staten.

[Timar]

Opprinnelig lagt inn av Daisy, her.

Hvordan fungerer dette med omsorgspoeng/pensjonspoeng? Får man ikke full oppsparing fra staten mens man har barn under 6 år? Men hva er full opptjening? Jeg har ikke satt meg inn i pensjonsytelsen fra staten som legges oppå den man opptjener selv av lønn. Er den konstant for alle uavhengig av inntekt? Nå snakker jeg innskuddspensjon og pensjon fra staten.

Du får pensjonsopptjening tilsvarende 3,5 G hvis du har barn under 6 år og lav eller ingen lønn. 3,5 G tilsvarer snaut 300.000 nå.

Jeg stusser litt på dere som sier at pensjonen er årsaken til at dere ikke jobber redusert. Har dere regnet på hvor mye/lite redusert arbeidstid en kortere periode utgjør? Privat pensjonssparing er også mulig.

[Timar]

Tja, jeg kunne sikkert gått ned til 80%, men da hadde jeg mistet alle de pengene jeg har til fri disposisjon hver måned, og det frister ikke. Det er alldeles uaktuelt å gå ned i lønn for å gjøre husarbeid, da hadde jeg heller betalt for mer hjelp i hjemmet.

Samtidig, kortere arbeidsdager HADDE gjort hverdagen med to barnehagebarn enklere. Og fri en dag feks annenhver uke hadde vært ypperlig for å få utrettet nødvendige ærend.

Så 70-80% jobb hadde nok vært fint, men blir nok ikke prioritert økonomisk før ungene er så store at de ikke kan brukes som unnskyldning lenger.

Heldigvis har jeg en superfleksibel jobb og kort reisevei, så vi får nok dagene til å gå opp likevel