Stresser du med konfirmasjon?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg har etterhvert ganske bred arrangementserfaring og en konfirmasjon tar jeg på hælen, rett og slett. Det eneste som blir mas er det forbaskede bildeshowet jeg føler meg forpliktet til å lage, jeg har så sjukt mange bilder.

Vi skal sy inn og om en bunad, sende invitasjoner, bake litt og ellers har jeg planlagt å la noen andre stå for middagen. Vi blir litt over 50, bare nærmeste familie og faddere.

Bildeshow? Skal man ha det? Hm, det kan jeg ditche over på mannen min, han må gjøre noe han også.

[Blå]

Mitt eneste stressmoment i forbindelse med en eventuell konfirmasjon ville vært det med å finne et lokale. Selv om vi har forholdsvis stor stue så ville det blitt vanskelig å stable både familie og faddere der.

Men i går ble avgjørelsen tatt om at det ikke blir konfirmasjon, men markering av 15årsdagen. Og da skal vi jo plutselig ikke ha lokale samtidig med alle andre likevel. Så nå bare gleder jeg meg til å lage et stort og fint selskap for storesøster. Jeg elsker å lage selskap, men jeg hadde hatet å ha en lang prosess med å finne et lokale.

[Einhyrningur]

Vi blir noen og førti, så det er ikke snakk om å ha det hjemme. Sånn er det når mange familier skal inkluderes.

[Malama]

jeg kommer nok til å stresse. Why? Fordi det er greit å ha et ryddig hus til en slik anledning, enten det nå er at det blir hjemme eller på lokale (Det får vi se på når vi vet litt mer om gjestelisten, han går i FØRSTE så de er ei stund til konfirmasjonen enda, familien kan komme til å utvide seg litt, jeg har et par svigerinner i rett alder for det)

Er det hjemme, må vi jo virkelig ha det ryddig, og er det ikke det så kommer mamma til å være her og styre med mat, og svigermor kommer jo og bor her sikkert, så... ja. Gjesterom må jeg også ha klart.

Det er SLIKT som stresser mer, vi har aldri ryddig hus egentlig...

For ham er det bare å kjøpe dress i god tid, til henne er det vel bunad som må broderes, jeg burde kanskje begynne om jeg skal gjøre det selv... hun er tross alt fire, bare 11 år igjen eller noe sånn...

Borddekking og pynt, invitasjoner og denslags skal gå fint, sanger får bestemødrene ta seg av jeg skriver heller tale. (slik ble det til bryllupet, mitt forsøk på å nekte sanger ble til... vel, ikke mer enn 3-4 stykker?) og stua er stor nok til å romme alle dersom det kan godtas å spise koldtbord i salongene. (Vi gjorde da det i min, da ble mye møbler tatt ut, og fire sofaer satt inn med to bord) for spisebordet rommer bare 14, og med oss i familien, fem besteforledre, 5 tanter/onkler hvorav to allerede er etablert med partner og det forventes en partner og... 2-3-4 unger i løpet av de neste 8 årene i tillegg til de to som allerede er, så blir det altså ikke plass. Evt hive ut ene salongen og sette inn et lånt spisebord der da. Men, tross alt, det er åtte år til, så jeg skal ikke planlegge i detalj allerede.

Jeg bør sikkert bare begynne å rydde. Og brodere bunad. Eller innse at hun får en kjøpt.

[ming]

Vi er akkurat ferdige. Det var ikke så mye stress før dagen før, egentlig. Og da ble det jo travelt fordi jeg skulle lage all maten selv. Tidsplanen min holdt fint, og selve dagen gikk på skinner, så det var mer det at jeg rett og slett var sliten etter en hel dag på kjøkkenet, og så en dag med festligheter, overnattingsgjester (og dermed litt mer fokus på rydd&vask i heimen uka før) og denslags. Jeg skjønte ikke helt hva folk mente jeg skulle stresse med, men kjenner likevel at det var godt å komme i mål.

[Harriet Vane]

Det er på grunn av huset fullt jeg vil ha middagen et annet sted. Å skulle ha fest i hus, samtidig som man har mange overnattingsgjester er temmelig masete. Jeg har en familie som føler seg lite velkommen og veldig fremmedgjort om de blir lagt på hotell, så da blir det en haug med overnattingsgjester.

[Addison]

Stresser ikke nå, men det blir jo alltid en del rett før, selv om jeg ikke egentlig tenker på det som stress. Seremonidato har vi fått, påmelding er bekreftet. Bunadssying er i gang, det blir litt min mor, litt kjøpt gjennom folk hun kjenner. Stakk og liv må bestilles, helst av noen lokale, så vi kan få prøvd uten å reise Norge rundt. Bunadssølvet er vi begynt å gi i gave til bursdag/jul, for å spre investeringskostnadene utover. Vi skal ha festen hjemme, blir vel mellom 25 og 30 et sted. Gikk helt fint sist, lånte et bord hos naboen. Ingen store oppussingsprosjekter på planen i den anledning. Bestiller mat, får hjelp til kaker. Konfirmanten har allerede klare planer om pynting, og blir nok sterkt delaktig i den biten. Alt i alt gleder vi oss!!

[Magica]

Jeg er ikke typen til å stresse over sånt. Men jeg er fornøyd med papirduk og at ting blir litt tilfeldig. Men lokale er på plass, vi tenker på å bestille koldtbord og kaker får jeg hjelp til.

[rine]

Jeg er ikke av typen som stresser i lang tid på forhånd, og ble derfor rimelig "ke?" da den første "konfirmant i 2015"-tråden dukket opp for sikkert ett år siden. Likevel, det er ikke til å stikke under en stol at det er utrolig mye å gjøre den siste uken før konfirmasjonen, men det er jo ting det er vanskelig å få gjort noe med før; Fikse lokalet, dekke bord, fikse blomster, bake, stryke skjorter, og i tillegg ha huset noenlunde rent og ryddig til langsveisfarende gjester. Akkurat det momentet- (å være vert i eget hjem samtidig som man arrangerer en stor fest utenfor hjemmet) var kanskje det som var mest slitsomt. Vi bestilte mat og så baket jeg tre kaker selv. De andre 7 fikk jeg venner og bestemødre til å bake. Mitt råd (som erfaren konfirmantmor med konfirmasjon for to uker siden ) er at det blir nok stress de to siste dagene før dagen om man ikke skal begynne å stresse et helt år i forveien. Vår dag ble veldig fin, men jeg veksler mellom å synes det er trist at den er over og å synes det er utrolig deilig.
Og så er jeg stolt over å melde at jeg hadde både høye og lave ting på bordet (lave blomster, høye lys) helt uten å ha lest om det på FP først.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Og så er jeg stolt over å melde at jeg hadde både høye og lave ting på bordet (lave blomster, høye lys) helt uten å ha lest om det på FP først.

[007]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

.
Og så er jeg stolt over å melde at jeg hadde både høye og lave ting på bordet (lave blomster, høye lys) helt uten å ha lest om det på FP først.

Samme her. (Jada, jada. Jeg vet at det var jeg som skrev det.)

Vel overstått konfirmasjon.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg er ikke av typen som stresser i lang tid på forhånd, og ble derfor rimelig "ke?" da den første "konfirmant i 2015"-tråden dukket opp for sikkert ett år siden.

Mens jeg ble kjempeglad da "Konfirmant i 2016"-tråden dukket opp. Ikke fordi jeg stresser, for det gjør jeg foreløpig ikke. Jeg gleder meg til å feire ungene og gruer meg til å arrangere selskap, men har landet på at det ikke er nok til at jeg stresser ennå. Jeg har lyst til å begynne å tenke og planlegge litt allerede nå, og da var det fint å kunne utveksle litt tanker og ideer med andre.

[Blå]

Jeg har laget utkast til gjesteliste. Og om alle kommer blir vi 52. Det blir litt matlaging.

[007]

Jeg var forresten gjest i konfirmasjon forrige helg, og må si at jeg var lite imponert over en del antekk. Damer i jeans med pen bluse, menn i penbukse og hverdagsgenser og en ungdom i russedress.

[rine]

Takk, 007! Hos oss var det bare to damer som ikke hadde bunad, og de hadde kjole/ bluse og skjørt. Bare en jeans og skjorte å se, på en trettenåring, og da er det innafor, tenker jeg. Litt rart å gå i jeans og bluse i en konfirmasjon, jeg er enig i det. Russedress? Vedkommende kom sikkert direkte fra fest?

[Acsa]

Vi har konfirmasjon om et år. Jeg har vært litt bekymret for lokale, men nå er det på plass og da er det ikke stressende. Jeg liker å være vertinne, og jeg er god på å administrere store arrangementer. Vi blir vel 25-30, og lager maten selv. Det blir travelt, men travelt er ikke det samme som stress.

[allium]

Jeg har konfirmasjon idag. Frem til igår har det bare vært kos, men så ville ikke bringebærmoussekaken stivne, og da merket jeg litt hevede skuldre. Nå får det gå som det går, det blir nok hyggelig.