Skal du bo der du bor nå til du "bæres ut"?

[Myria]

Nei, absolutt ikke. Vi har det greit her vi bor nå, men ønsker enda større hus. Så vi flytter nok om et par år, og regner da med å bli boende der til vi blir gamle. Vi kommer til å bli boende i skolekretsen både fordi vi trives veldig godt her og også fordi vi ikke ønsker at noen av barna skal måtte bytte skole.

[Marla Singer]

Men hvordan klarer dere å tenke at "dette er nok", uten å tenke på alle andre spennende muligheter? Ettersom jeg leste i tråden begynte jeg å glede meg til jeg en dag kan vite at "her skal jeg bli til jeg dør", helt til jeg kom på alle mulighetene man har. Jeg tror ikke jeg klarer å vite hvordan ting kommer til å bli senere, og om jeg plutselig får lyst til å flytte til langtvekkistan på en fjelltopp, eller ved sjøen, på en liten gård, i en leilighet sentralt i en kul by, eller eller...

[Matilda]

Jeg synes ikke jeg sier fra meg noen muligheter ved å binde meg til ett bosted. Vi må bare spare langsiktig, så vi har noe å leve av om førti år også. Da skal mannen og jeg til Roma.

Og så er det jo ganske selvsagt at man ikke skal begynne å potte om blomster som 75-åring, om man ikke har gjort det før. Men jeg tror det er dumt å slutte med ting man vanligvis har gjort, også det som oppleves tyngre når man blir eldre. Man får heller gjøre litt mindre av det, tenker jeg. (Nedskalere fra over 40 krukker til 5 og sånn... )

[Nessie]

Nei, definitivt ikke.

Nå bor jeg «på landet» i Trondheim, , det føles iallefall sånn. Det er et stort hus med 5 soverom og hele pakka. Når kidsa flytter ut, og jeg blir eldre, så vil jeg veldig gjerne bo litt enklere, gjerne i en leilighet.

Problemet blir kanskje å få med seg kjæresten på det, men vi har noen år på oss enda

[Magica]

Vi bor i borettslagsleilighet uten hage, i "byen" (men på fjellet, i byen) - og har hytte ved sjøen (15 minutter unna), med masse hage og prosjekter. Leiligheten er ca 100 m2 og hytta mye større.

Vi kan ikke bo i leiligheten resten av livet nei, for det er først trapp en etasje opp til inngangsdøra vår, og to etasjer inne også. Men vi kan jo bo der i 30 år til sikkert.

[ingling]

Tja, så lenge som overhodet mulig. Vi føler at vi har landet veldig, og her er plass til at ungene kan bli store og bo her til de flytter ut. Men en vet jo aldri hva livet bringer, så helt bastant skal jeg ikke være.

[Harriet Vane]

Jeg skal bæres ut, ja. Mest sannsynlig er jeg død når de bærer.
Nabofruen, 90 år, tilhører strøkets originalbesetning og flyttet inn som småbarnsmor i 1958 eller der omkring. Hun har hatt som mål å kunne gå opp og ned alle bakkene til sjøen og tilbake igjen hver dag. Det er mange høydemeter og flott tur. Hun har holdt seg helt i strøk til omtrent nå. Nå er hun surrete, men i fin fysisk form.

Jeg vil kunne bo på en etasje og vi har trappefri adkomst til huset, men det er ikke noe mål for meg å bo uten trapper. Jeg skal klatre rundt i den bratte hagen min og nyte fruktene av alle prosjektene mine. Vi investerer så mye tid og krefter i huset og hagen og nabolaget, at det er ikke snakk om at vi flytter.

[rine]

Jeg lurer på hvor mange av de gamlingene som slektningene må lokke og lure på institusjon som i utgangspunktet har tenkt "her skal jeg bo til jeg må bæres ut!".

[Maverick]

Nei, slett ikke. Jeg skal dø i en loftsleilighet (med heis, da) i Paris, med en liten smijernsbalkong full av blomster og en snill golden retriever, med rødvinsglasset på bordet og en sigarett i et munnstykke.

[rine]

Det hørtes ut som en forlokkende måte å dø på. Gitt at man blir funnet før retrieveren begynner å bli sulten...

[Bergensis]

Nei!

[Blånn]

Jeg ser for meg at vi flytter til en litt stor leilighet etter at barna flyr ut av redet.

[amylin]

Nei, vi har planer om å flytte ganske snart, så dette er ikke stedet jeg skal bo til jeg dør.

[Pasta]

Aner ikke. Vi bor tre personer på 56 kvm med to soverom.
Men jeg trives godt!

[007]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Nei, slett ikke. Jeg skal dø i en loftsleilighet (med heis, da) i Paris, med en liten smijernsbalkong full av blomster og en snill golden retriever, med rødvinsglasset på bordet og en sigarett i et munnstykke.

Åh, jeg vil dø der sammen med deg. Men hunden må være din, altså.

[Tussa]

Eg skal bo i huset mitt til minsta er ferdig med vgs. Det er ni år til.

Den med at voksne barn skal få komme heim, kva tenker dokke om det? Ser for meg at det er litt "kunstig" å ha eit rom ståande til kvart barn som en treng til jul og påske?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Den med at voksne barn skal få komme heim, kva tenker dokke om det? Ser for meg at det er litt "kunstig" å ha eit rom ståande til kvart barn som en treng til jul og påske?

Jeg har venner som synes det er litt trist at foreldrene har solgt barndomshjemmet, og jeg er glad for at mine foreldre fremdeles bor i huset jeg vokste opp, uten at det betyr at jeg har tenkt å surmule når de evt. selger det en dag. Jeg tenker at dersom vi kjøper leilighet eller et mindre hus, skal vi ha minst tre soverom, slik at vi kan ha besøk av barn og barnebarna som vi forhåpentligvis får.

[Odelia]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Den med at voksne barn skal få komme heim, kva tenker dokke om det? Ser for meg at det er litt "kunstig" å ha eit rom ståande til kvart barn som en treng til jul og påske?

Et blir til syrom, et til treningsrom, et til alt-mulig-rom og et kan mannen disponere Så ryddes det bare bort når ungene kommer hjem på overnatting, alternativt kan de bruke rommene som står ferdig oppredd i kjelleren (som skal leies ut igjen når barnebarna blir så store at det ikke er sannsynlig at alle kommer hit samtidig uansett). :løsningsorientert:

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Den med at voksne barn skal få komme heim, kva tenker dokke om det? Ser for meg at det er litt "kunstig" å ha eit rom ståande til kvart barn som en treng til jul og påske?

Jeg tenker at når de har flyttet ut så har de flyttet ut. Da beholder vi et par gjesterom (som sikkert kan fungere som kontor/hobbyrom og slikt når vi ikke har besøk) slik at det er plass til barn og barnebarn, men det er jo ikke deres rom lenger når de er voksne og har egne hjem.

Mamma bor fremdeles i barndomshjemmet mitt, alene på 300 kvm og med stor hage (ikke noe lite og lettstelt der i gården nei). Jeg tror likevel ikke jeg har sovet på barnerommet mitt siden jeg flyttet ut.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Eg skal bo i huset mitt til minsta er ferdig med vgs. Det er ni år til.

Den med at voksne barn skal få komme heim, kva tenker dokke om det? Ser for meg at det er litt "kunstig" å ha eit rom ståande til kvart barn som en treng til jul og påske?

Jeg kommer ikke til å beholde huset bare for deres skyld, og hadde blitt overrasket om de ble synlig sure over det, det er tross alt jeg som oppdrar dem.

Men det at det kommer til å være plass for barnebarn på besøk er en ting som jeg synes er fint, og huset vårt er det perfekteste, koseligste bestemammahus. Så jeg håper jo at jeg får besøk av barn og barnebarn, det hadde jo vært veldig stas.