"Jeg er ikke ute etter noen, jeg er ute etter noe"

[rine]

Jeg mener at eksempelet mitt var relevant nok, Røverdatter, dessverre, men jeg tok et forbehold og skrev at jeg satte det på spissen. Jeg merker meg at du tror du har funnet svaret på hvorfor jeg ønsker å diskutere dette (jeg er sint på naboen, må vite ) men sannheten er at jeg synes dette er en kjempeviktig sak som fortjener å bli langt mer belyst enn den faktisk gjør. Ikke fordi jeg irriterer meg over folk, (den er altfor stor til at det bare handler om enkeltmennesker jeg kjenner) men fordi jeg har utrolig lyst til at mine barn og barnebarn også skal kunne være syke og borte fra jobb uten at det skal koste dem skjorta. En opprettelse av sykelønnsordningen slik den fungerer (eller ikke fungerer...) i dag, vil garantert føre til at det er veldig få goder igjen til de som kommer etter oss.
Jeg er enig med deg i at kutt i sykelønnsordningen vil føre til sosiale forskjeller, men jeg mener at vi må ta utgangspunkt i at "folk flest" er temmelig rike i dagens Norge, og heller finne løsninger (ikke kutt, f.eks) for de som ikke har økonomi til å tåle en liten reduksjon. Å behandle alle "rettferdig" er tross alt noe av det mest urettferdige -og i dette tilfellet, ulønnsomme- man kan gjøre.

[nokon]

Men rine, i 2011 blei det innført obligatoriske møter med arbeidsgivar, NAV, fastlege og pasient i sjukemeldingsperioden. Ein av årsakane til dette var å sikre kommunikasjon om tilrettelegging og dette har ført til at sjukefråveret har gått ned. Desse møtene handler jo nettopp om det du etterlyser.

[nokon]

Her fann eg og det eg etterlyste tidlegare, her er innføring av gradert sjukemelding tatt med. Det ser ut til at det og har gjort utslag i statistikken.

[nokon]

Ok, nå spammer eg her, men eg fann denne og:

Det ser ut som om innføringa av dialogmøte har ganske klar effekt på sjukefråveret.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Ok, nå spammer eg her, men eg fann denne og:

Det ser ut som om innføringa av dialogmøte har ganske klar effekt på sjukefråveret.

Ja, men da snakker vi ikke om tykktarmskreft. Likevel, stadige dialogmøter og oppfølging på alle bauger og kanter koster også penger og ressurser. På samme måte som tiltak som å hente elevene hjemme, vekketelefoner etc, men jeg tror likevel det er øk. incentiver som hjelper best, og koster minst.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Ja, men da snakker vi ikke om tykktarmskreft. Likevel, stadige dialogmøter og oppfølging på alle bauger og kanter koster også penger og ressurser. På samme måte som tiltak som å hente elevene hjemme, vekketelefoner etc, men jeg tror likevel det er øk. incentiver som hjelper best, og koster minst.

Tja, tror du det?
Hvis man for eksempel bytte ut en 100 % sykemelding for det du kaller "vondt i kroppen, lyst til å ligge på sofaen" med en 60 % sykemelding og brukte pengene man sparte på de 40 prosentene lønn til obligatorisk behandling med sikte på bedre livsmestring og innføring av et treningsopplegg? Så kan man heller skru igjen krana når man mener at vedkommende har fått gode nok verktøy til å klare seg selv.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Ja, men da snakker vi ikke om tykktarmskreft. Likevel, stadige dialogmøter og oppfølging på alle bauger og kanter koster også penger og ressurser. På samme måte som tiltak som å hente elevene hjemme, vekketelefoner etc, men jeg tror likevel det er øk. incentiver som hjelper best, og koster minst.

Det er i alle fall eit sjekkpunkt kor folk kjem saman for å vurdere om det er andre tiltak som kan settast inn eller ikkje. Og ting tyder jo på at det har effekt.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Ja, men da snakker vi ikke om tykktarmskreft. Likevel, stadige dialogmøter og oppfølging på alle bauger og kanter koster også penger og ressurser. På samme måte som tiltak som å hente elevene hjemme, vekketelefoner etc, men jeg tror likevel det er øk. incentiver som hjelper best, og koster minst.

Men utgjer denne gruppa som du kaller ikke tykktarmskreft verkeleg majoriteten av dei sjukemelde?

[Esme]

Jeg tenker egentlig at dersom man skulle fått roet ned sykemeldingsbruken så må man se på muskel og skjelettplager som sykemeldingsårsaker.

Det er veldig mange som har litt uspesifikke smertebilder, men greia er ikke å sykemelde dem, de bør stå i jobb og få hjelp til å greie å være i jobb i stedet. Som lege som får en drøss av disse så er det jo helt enormt stort spenn på hva folk takler. Jeg har folk som har vært sykemeldt i 10 måneder pga vond pekefinger feks. Eller frozen shoulder eller plantar fasciitt etc etc.

Det finnes folk som er sykemeldt for slike diagnoser og jobber som lærer eller dataprogrammerer. Mens andre jobber fullt med de samme eller mer plagsomme diagnoser og er sjømann eller frisør eller forskalingssnekker.

Så det kommer ned til dette: Skal lav smertetoleranse være gyldig sykemeldingsgrunn? Folk har jo forskjellige ressurser? Kan man forvente at folk skal tåle det samme?

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg tenker egentlig at dersom man skulle fått roet ned sykemeldingsbruken så må man se på muskel og skjelettplager som sykemeldingsårsaker.

Det er veldig mange som har litt uspesifikke smertebilder, men greia er ikke å sykemelde dem, de bør stå i jobb og få hjelp til å greie å være i jobb i stedet. Som lege som får en drøss av disse så er det jo helt enormt stort spenn på hva folk takler. Jeg har folk som har vært sykemeldt i 10 måneder pga vond pekefinger feks. Eller frozen shoulder eller plantar fasciitt etc etc.

Det finnes folk som er sykemeldt for slike diagnoser og jobber som lærer eller dataprogrammerer. Mens andre jobber fullt med de samme eller mer plagsomme diagnoser og er sjømann eller frisør eller forskalingssnekker.

Så det kommer ned til dette: Skal lav smertetoleranse være gyldig sykemeldingsgrunn? Folk har jo forskjellige ressurser? Kan man forvente at folk skal tåle det samme?

Eg er ikkje lege og har sikkert ikkje møtt alle dei same menneskene som du har møtt. Men er det ikkje ein del forskning som går på at kroniske smerter ofte kan vere symptom på ein del andre ting, knytta til kronisk forhøga kortisolnivå i kroppen og liknande? Eg tenker på Anna Louise Kirkengen og Peer Staff sine arbeid, blant anna. Og då handler det vel like mykje om det som Luftslottet er inne på - å få riktig behandling, slik at ein får tatt tak i årsakene til smertene, framføre å gå og strekke strikken stadig lenger.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Eg er ikkje lege og har sikkert ikkje møtt alle dei same menneskene som du har møtt. Men er det ikkje ein del forskning som går på at kroniske smerter ofte kan vere symptom på ein del andre ting, knytta til kronisk forhøga kortisolnivå i kroppen og liknande? Eg tenker på Anna Louise Kirkengen og Peer Staff sine arbeid, blant anna. Og då handler det vel like mykje om det som Luftslottet er inne på - å få riktig behandling, slik at ein får tatt tak i årsakene til smertene, framføre å gå og strekke strikken stadig lenger.

Noen ganger ja, det er ofte gamle traumer og omsorgssvikt som viser seg som kroniske smerter. Det er ikke disse pasientene jeg tenker på nå. Det er de som ikke vil/ikke greier å jobbe når de er på 80% funksjon og er sykemeldt gjennom et helt forløp, når andre fint jobber samtidig.

Det handler mye om tålegrense og for noen er den superlav, og de bør noen ganger bli presset på jobb likevel.

[Luftslottet]

En anelse preget av personlig erfaring her, selvsagt. Omtrent på dagen to år etter at jeg selv ble sykmeldt med typiske plager som Rine mener man skal "ta seg sammen" av, er jeg fortsatt ikke frisk, men i full jobb pga. mye egeninnsats og en lege som lot seg overtale til å prøve ting som forskning viser at er riktig.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

En anelse preget av personlig erfaring her, selvsagt. Omtrent på dagen to år etter at jeg selv ble sykmeldt med typiske plager som Rine mener man skal "ta seg sammen" av, er jeg fortsatt ikke frisk, men i full jobb pga. mye egeninnsats og en lege som lot seg overtale til å prøve ting som forskning viser at er riktig.

Jeg rødprikket deg før du endret innlegget. Jeg liker ikke at folk legger ord jeg aldri har sagt i munnen min.
Samtidig tror jeg generelt at langt flere enn de som faktisk gjør det kan ta seg sammen, det har jeg ingen problemer med å stå for.


Vel, det at du er i jobb med den type plager understreker vel nettopp poenget mitt?

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg rødprikket deg før du endret innlegget. Jeg liker ikke at folk legger ord jeg aldri har sagt i munnen min.
Samtidig tror jeg generelt at langt flere enn de som faktisk gjør det kan ta seg sammen, det har jeg ingen problemer med å stå for.


Vel, det at du er i jobb med den type plager understreker vel nettopp poenget mitt?

Ikke jeg heller, og det var derfor jeg endret.
Joa, men jeg hadde ikke kommet meg hit uten behandling. Det er mitt poeng.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

Joa, men jeg hadde ikke kommet meg hit uten behandling. Det er mitt poeng.

Hva hadde skjedd om du fikk mindre lønn? : oppriktig nysgjerrig:

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hva hadde skjedd om du fikk mindre lønn? : oppriktig nysgjerrig:

I akkurat mitt tilfelle hadde jeg jo mindre lønn, som tidligere nevnt. Om jeg hadde fått ytterligere reduksjon, ville det betydd at jeg ikke hadde råd til alle de private tiltakene jeg satte i gang for å komme meg i arbeid igjen, så det hadde vært veldig dumt både for meg og samfunnet, ettersom jeg alltid har betalt min skatt med glede og jobbet så mye jeg kan.

Jeg var ikke frisk nok til å jobbe. Det sa sjefen min, legen min og mannen min. Selv hadde jeg nok pint meg på jobb og vært en elendig arbeidstaker, mor, kone og samfunnsborger i stedet for å bli frisk. Sjempelurt.

[Luftslottet]

Men jeg fikk jo aldri noen rødprikk!

:skuffa:

[rine]

Jeg holdt i alle fall på med å rødprikke, men ble tydeligvis avledet. Du kan få om du vil, men jeg føler ikke så sterkt at jeg må nå. .niks:

Esme: Man kan sikkert ikke forvente at folk skal tåle det samme, men jeg synes heller ikke man kan forvente full lønn for å få hjemme med diagnoser andre fint klarer å gå på jobb med.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Esme: Man kan sikkert ikke forvente at folk skal tåle det samme, men jeg synes heller ikke man kan forvente full lønn for å få hjemme med diagnoser andre fint klarer å gå på jobb med.

Nei det er akkurat det da. Jeg har hatt frozen shoulder i vår og det er jo nokså vondt altså, men har jo jobbet som ortoped og gått vakter og operert med det. Det blir veldig pussig når folk som har helt vanlige jobber ikke kan gå på jobb med samme diagnose da.

Betyr det at jeg aldri skal sykemelde noen for det? Jeg har jo ingen anelse om hvor tungt arbeidet deres er.

Jeg synes vel egentlig at man skal kutte ut at leger skriver sykemeldingsattester, vi har ingen informasjon om hvordan det er på jobb og hva slags arbeidsbelastning folk har. Vi bør kunne skrive ut når folk ligger inne på sykehus liksom, men ikke mer enn det. Det er jo egentlig bare en sak mellom NAV, arbeidsgiver og arbeidstaker.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nei det er akkurat det da. Jeg har hatt frozen shoulder i vår og det er jo nokså vondt altså, men har jo jobbet som ortoped og gått vakter og operert med det. Det blir veldig pussig når folk som har helt vanlige jobber ikke kan gå på jobb med samme diagnose da.

.

Morsomt at du tok det eksempelet. For i motsetning til det mange sikkert tror (kanskje ikke så rart, innser den ) er jeg ikke så inne på diagnoser, og har faktisk ikke "Tenkt mitt" når en bekjent har vært sykmeldt et helt år (tuller ikke) av samme diagnose. Vedkommende har en stillesittende jobb. Jeg vet ikke så mye om frozen shoulder, men tok det for gitt at vedkommende ikke klarte å arbeide.