I lys av vogntråden - forbruk

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det er ikke OK å komme med personlighetsbeskrivelser ut i fra en slik artikkel, men å beskrive det som stod på trykk som sitat som både blåst og hjernedødt kan jeg gjerne.

Jeg har heller ikke gjort det. Det er nok bare luft mellom linjene mine denne gangen også, gitt.

Ikke har jeg kalt noen en dårlig mor heller.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

For meg blir forskjellen på bøker og ytre stæsj at folk som leser mye sjelden virker så overfladiske og hjernedøde.

Nå synes jeg virkelig du kjører alle over en kam. Man kan strengt tatt både være stæsji, ha mye bøker og i tillegg være kunnskapsrik. Vet ikke hvem som er fordomsfull her jeg?? Det må strengt tatt være deg.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av tutta, her.

Nå synes jeg virkelig du kjører alle over en kam. Man kan strengt tatt både være stæsji, ha mye bøker og i tillegg være kunnskapsrik. Vet ikke hvem som er fordomsfull her jeg?? Det må strengt tatt være deg.

Det hadde muligens vært en fordel om du så hva jeg svarte på, da.

Jeg skrev om overforbruk. Om mentaliteten som ligger bak i en del tilfeller. Altså var det ikke så mye antall ditt og datt jeg misliker mest, men overfladiskheten.

Sitat:

Jeg må helt ærlig innrømme at det ofte er overfladiskheten og dumskapen som skinner igjennom hos mange overforbrukere som irriterer meg. Altså er det mer på verdisyn-fronten at vi ikke er helt på bølgelengde.

Så var spørsmålet hva som var forskjellen i forhold til bøker. På det svarte jeg som jeg gjorde. Jeg har ærlig talt ikke sett så mye av den overfladiskheten og dumskapen blant de jeg vet om som kjøper (og leser) mange bøker.

For meg og mange andre er ikke bøker en "se hva jeg har"-greie, men noe som faktisk krever noe av en og som veldig ofte gir mer innsikt, kunnskap osv. Så nei, jeg kan ikke akkurat si at jeg vet om så mange overfladiske bokormer.

Jeg skrev også dette:

Sitat:

De mest spennende personene jeg har truffet har derimot ikke sett ut som om de har dette behovet for å definere seg utad gjennom stæsj, utseende osv. Ikke at de skyr ting, frisørbesøk, piercinger eller slike ting, men det er ikke det som definerer dem eller som de vektlegger ved seg selv. De trenger ikke slike effekter.

Jeg kjenner ikke den såkalte "vognmafiaen". Jeg er veldig klar over at det ofte er variasjoner innen en gruppe. Innlegget mitt handler nok først og fremst om overfladiske og materialistiske mennesker generelt, selv om jeg må innrømme at jeg selvsagt nå og da ramler over tråder som er prakteksempler på hva jeg selv oppfatter som rimelig hjernedødt og overfladisk.

Og som sagt. Jeg synes ikke at jeg finner så mange av dem på biblioteket, for å si det sånn.

Jeg synes også at det å lese har en egen verdi. Jeg er til og med så grusom at jeg vil påstå at man ofte får økt både kunnskap og innsikt av å plukke opp en og annen bok.

Når det gjelder fordomsfullhet som enkelte hyler opp om...
Bare det at man inntar offerrollen og absolutt skal tolke generelle betraktninger om materialisme og verdisyn som fordømmelser sier litt om hvilke fordommer man selv leser innlegg med.

Stein. Glasshus. Single.

[Candy Darling]

Jeg er veldig enig med Hattifnatter i dag, ser jeg.

[Java]

Hattifnatten har oppsummert, og jeg sier meg enig. Flott innlegg!

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg vet ikke, jeg.

Jeg må helt ærlig innrømme at det ofte er overfladiskheten og dumskapen som skinner igjennom hos mange overforbrukere som irriterer meg. Altså er det mer på verdisyn-fronten at vi ikke er helt på bølgelengde.

Jeg opplever ofte folk som er så til de grader materialistiske som grunne, kjedelige og intetsigende. Og jeg skjønner ikke helt hvorfor det skulle overraske noen at det kommer enda mer idioti frem om man sier noe om overforbruk, milø etc. Idioti som "alle er så misunnelige på oss, for vi er så kuuule!"

Det gir meg flashback til tragiske jentegreier på grunnskolenivå. Det fenget ikke dengang og det fenger ikke nå. Men jeg skjønner jo at dersom man er så trangsynt at man tror den ultimate lykken for alle er de materialistiske tingene man selv tilber, så vil nok alle som ikke enten jakter på det selv eller i det minste applauderer de som gjør det, være misunnelige.

Veldig ofte virker det forresten som om det er de kjedeligste menneskene som har et vanvittig behov for å "smykke" seg med dilldall. Enten det er ekstremt mange piercinger, hanekam etc. eller det er snobbegreier. Det er ikke nødvendigvis slik det er med alle, men jeg har ofte inntrykk av at alt det ytre stæsjet skal kompensere for en heller kjedelig personlighet.

De mest spennende personene jeg har truffet har derimot ikke sett ut som om de har dette behovet for å definere seg utad gjennom stæsj, utseende osv. Ikke at de skyr ting, frisørbesøk, piercinger eller slike ting, men det er ikke det som definerer dem eller som de vektlegger ved seg selv. De trenger ikke slike effekter.

Jeg kjenner ikke den såkalte "vognmafiaen". Jeg er veldig klar over at det ofte er variasjoner innen en gruppe. Innlegget mitt handler nok først og fremst om overfladiske og materialistiske mennesker generelt, selv om jeg må innrømme at jeg selvsagt nå og da ramler over tråder som er prakteksempler på hva jeg selv oppfatter som rimelig hjernedødt og overfladisk.

Dette er jeg fullstendig enig med deg i.

Holdningene du påpeker her er ikke imponerende

Det jeg var opptatt av å belyse i denne tråden, var den noe ukritiske kritiseringen av selve forbruket, når jeg antar at mange selv har et altfor høyt forbruk.

Når man peker på andre, er det fire fingre som peker tilbake på en selv, kaste stein i glasshus, se flisen i den andres øye men ikke bjelken i sitt eget osv.osv.osv.

[Candy Darling]

Sitat:

Hvilket av disse to samfunnene ville du helst levd i: Et der du selv tjente 100 000 dollar i året, mens alle andre tjente 85 000 dollar eller et der du tjente 110 000 dollar, mens alle andre tjente 200 000 dollar?

Dette er jo et meningsløst eksempel, så lenge det eksisterer inflasjon. Hvis gjennomsnittslønnen øker, øker prisene, så i det siste samfunnet HAR du jo mye mindre kjøpekraft enn i det første. Det har ingenting med misunnelse å gjøre at jeg så klart hadde valgt det første.

Ellers synes jeg misunnelseargumentet som oftest er å skyte langt utenfor mål. Da forutsetter du at
1) jeg ønsker meg det du har og
2) jeg har ikke midler til å skaffe meg det og
3) jeg er uærlig og bruker vikarierende argumenter når jeg sier at jeg ikke vil ha det.

Det er egentlig ganske fornærmende. Spesielt det siste.

[Røverdatter]

Hva får deg egentlig til å tro at dette handler om deg og dine ting, Elin? Jeg trodde vi snakket om misunnelsesargumentet på generell basis, og visste ikke at du mente vi var misunnelige på deg.

Jeg har fått min andel fine ting siden jeg var ganske bortskjemt materielt da jeg bodde hjemme. Da jeg ble voksen begynte jeg tenke over forbruket mitt og at jeg hadde for mange ubrukelige ting. Det er min motivasjon og mitt utgangspunkt for å argumentere mot overforbruk. Det har ingenting med at jeg syns andre ikke burde ha det jeg ikke kan få.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Hva får deg egentlig til å tro at dette handler om deg og dine ting, Elin? Jeg trodde vi snakket om misunnelsesargumentet på generell basis, og visste ikke at du mente vi var misunnelige på deg.

Jeg har fått min andel fine ting siden jeg var ganske bortskjemt materielt da jeg bodde hjemme. Da jeg ble voksen begynte jeg tenke over forbruket mitt og at jeg hadde for mange ubrukelige ting. Det er min motivasjon og mitt utgangspunkt for å argumentere mot overforbruk. Det har ingenting med at jeg syns andre ikke burde ha det jeg ikke kan få.

Jeg forsto innlegget hennes at det var eksempler på der mennesker ikke klarer å skjule at de er misunnelige/later som de ikke er misunnelige, ikke at dette handler om henne og hennes ting.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Hva får deg egentlig til å tro at dette handler om deg og dine ting, Elin? Jeg trodde vi snakket om misunnelsesargumentet på generell basis, og visste ikke at du mente vi var misunnelige på deg.

Jeg har fått min andel fine ting siden jeg var ganske bortskjemt materielt da jeg bodde hjemme. Da jeg ble voksen begynte jeg tenke over forbruket mitt og at jeg hadde for mange ubrukelige ting. Det er min motivasjon og mitt utgangspunkt for å argumentere mot overforbruk. Det har ingenting med at jeg syns andre ikke burde ha det jeg ikke kan få.

Herre min hatt, nå har du virkelig misforstått dersom du tror dette dreier seg om meg. Jeg driter langt i om folk er misunnelige - og jeg bryr meg ganske lite om at noen kanskje er misunnelig på meg. Jeg konstaterer bare at ja, det finnes.

... Men om du ser hva du skrev i innlegget ditt som jeg svarte på så ser du at du mener at du synes at folk som tror at folk er misunnelige har et rart menneskesyn. Jeg ville bare statuere et eksempel på at ja, det finnes folk som er misunnelige. Noen ganske få - men ja, de finnes. Jeg ser absolutt ikke bort i fra at det finnes noen som er misunnelige på de som kan ta seg råd til en svindyr barnevogn heller.

Jeg har ikke et rart menneskesyn fordi jeg mener og tror at det finnes noen misunnelige sjeler der ute. Misunnelighet er dessverre en ganske så vanlig menneskelig egenskap, som det snakkes lite om, fordi det er ufint og lite akseptert å være misunnelig.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Du skal ikke undervurdere misunnelse. Misunnelse er i langt større grad en årsak enn vi ønsker å tilkjennegi og akseptere for oss selv, og andre. Hvem skulle noensinne få seg til å si "Ja, jeg er misunnelig - det innrømmer jeg glatt!".... Ikke så veldig mange tror jeg. Det er da mye mer behagelig og selvtilfredsstillende å skylde på alle andre ting.

Jeg må visst være veldig naiv, for jeg forstår ikke sånt. Jeg har aldri tenkt at misunnelse er årsaken til kommentarer som for eksempel om bilen din. Ikke kommet på det engang.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Herre min hatt, nå har du virkelig misforstått dersom du tror dette dreier seg om meg. Jeg driter langt i om folk er misunnelige - og jeg bryr meg ganske lite om at noen kanskje er misunnelig på meg. Jeg konstaterer bare at ja, det finnes.

Det er godt mulig jeg misforsto. Jeg ble provosert over nok en gang å se misunnelsesargumentet i en forbruksdebatt. Overforbruk er et helt reelt problem. Overforbruk skaper store globale miljøproblemer som antakelig sakte, men sikkert, vil kvele jorda vår. Det er ikke noen som sitter og finner på dette fordi de er misunnelige. Det skjer faktisk.

[safran]

Tillegg: At noen oppfatter det som misunnelse når noen stiller spørsmål ved andres forbruk - håpløst. Snevert.

[kie]

Men tenk så misunnelige miljøorganisasjonene er, da dere.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Men tenk så misunnelige miljøorganisasjonene er, da dere.

Medlemmer av miljø-organisasjoner har et genuint interesse for miljøet, og lever og ånder for jordas fremtid. All ære til dem som driver slikt arbeid - det skulle vært mange fler!

Selvfølgelig er det mange, og til og med de fleste av oss, som er opptatt av miljøet og som ser miljøfaren ved overforbruk. Argumentene for å ikke oppfordre og bidra til overforbruk er mange og gode og intensjonen til de aller, aller fleste som slenger seg ut i debatten, er gode.

...Og det finnes noen som synes overforbruk bare er teit, og at merkevogner og design, dyre biler og Per's nybygde hytte er enda teitere og enda mer unødvendig - og som ikke har noen intensjon å snakke om miljproblematikken eller farene ved overforbruk, men som sitter og skammer seg aldri så litt fordi det er flaut å innrømme at de er misunnelige fordi de rett og slett ikke har råd til et slikt forbruk.... og det innrømmer man da virkelig ikke!! Eller? Da høres det i hvert fall litt bedre ut at man skylder på at det er mye bedre å spare pengene til ungene blir større, oppfordre til bruktkjøp og fnyse litt på nesen og si "hva skal dere med det?" når nabokona stolt viser frem sine nye hagegruppe fra Skeidar til 10 000,-.....

Det er en heeelt annen diskusjon, det er jeg enig, men kom ikke å si at misunnelse ikke eksisterer, for tror man det, ja da er man rimelig blind og godtroende.

[Skilpadda]

Misunnelse finnes selvsagt, og det ville være rart om det ikke fantes misunnelse i noen av dem som kritiserer andre for å kjøpe dyre ting. Jeg tror likevel det er mer vanlig å bli irritert fordi folk bruker mange penger på ting man selv overhodet ikke kunne tenke seg, men dette kan jo også godt være kombinert med en slags misunnelse - av sorten "fy søren, tenk å ha så mye penger til overs at man kan betale så mye for noe så teit!". Enten dette teite nå er en dyr bil eller et abstrakt maleri eller noe helt annet. (Jeg har ikke det minste lyst på en bil til mange hundre tusen, så jeg misunner ikke folk som har det - men jeg er slett ikke hevet over å tenke småbittert på hva jeg kunne tenkt meg å bruke pengene på hvis jeg hadde hatt så god råd. Men jeg sier ikke det til vedkommende, altså.)

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Misunnelse finnes selvsagt, og det ville være rart om det ikke fantes misunnelse i noen av dem som kritiserer andre for å kjøpe dyre ting. Jeg tror likevel det er mer vanlig å bli irritert fordi folk bruker mange penger på ting man selv overhodet ikke kunne tenke seg, men dette kan jo også godt være kombinert med en slags misunnelse - av sorten "fy søren, tenk å ha så mye penger til overs at man kan betale så mye for noe så teit!". Enten dette teite nå er en dyr bil eller et abstrakt maleri eller noe helt annet. (Jeg har ikke det minste lyst på en bil til mange hundre tusen, så jeg misunner ikke folk som har det - men jeg er slett ikke hevet over å tenke småbittert på hva jeg kunne tenkt meg å bruke pengene på hvis jeg hadde hatt så god råd. Men jeg sier ikke det til vedkommende, altså.)

Godt sagt.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Misunnelse finnes selvsagt, og det ville være rart om det ikke fantes misunnelse i noen av dem som kritiserer andre for å kjøpe dyre ting. Jeg tror likevel det er mer vanlig å bli irritert fordi folk bruker mange penger på ting man selv overhodet ikke kunne tenke seg, men dette kan jo også godt være kombinert med en slags misunnelse - av sorten "fy søren, tenk å ha så mye penger til overs at man kan betale så mye for noe så teit!". Enten dette teite nå er en dyr bil eller et abstrakt maleri eller noe helt annet. (Jeg har ikke det minste lyst på en bil til mange hundre tusen, så jeg misunner ikke folk som har det - men jeg er slett ikke hevet over å tenke småbittert på hva jeg kunne tenkt meg å bruke pengene på hvis jeg hadde hatt så god råd. Men jeg sier ikke det til vedkommende, altså.)

Dette innlegget liker jeg! I grunnen er det vel dette jeg vil frem til, og Skilpadda trekker heller ikke frem teite argumenter som at de som har høyt/høyere forbruk ofte blir gjeldsslaver, må selge gård og grunn, mens de tvinner de blonde lokkene og tygger tyggis, og at den eneste måte man kan sette pris på at man anskaffer seg noe (som da selvsagt er et produkt som er politisk korrekt - f.eks. bøker) er ved sparing eller ved bruktkjøp.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Dette innlegget liker jeg! I grunnen er det vel dette jeg vil frem til, og Skilpadda trekker heller ikke frem teite argumenter som at de som har høyt/høyere forbruk ofte blir gjeldsslaver, må selge gård og grunn, mens de tvinner de blonde lokkene og tygger tyggis, og at den eneste måte man kan sette pris på at man anskaffer seg noe (som da selvsagt er et produkt som er politisk korrekt - f.eks. bøker) er ved sparing eller ved bruktkjøp.

Som du tolker. Er det virkelig så viktig for deg å tviholde på din egen tolkning fremfor å lese det folk skriver, altså?

Verden må virkelig være et fælt sted for deg å være når du insisterer på å tolke så til de grader feil og negativt.

Jeg snakker om at overforbruk også kan være et problem i forkant av økonomiske problemer. Er det virkelig en bombe?

Jeg snakket om at jeg fikk "tvinne blond lokk og blåse tyggisboble"-vibber av det lettvinte argumentet med at "alle som ikke berømmer meg er bare misunnelige". Jeg svarte på hvorfor jeg ikke like lett kobler overfladiskhet med å kjøpe (og lese, selvsagt) bøker, som jeg ville ha gjort det med et sinnsykt høyt forbruk i forhold til "stæsj". Jeg snakker om at JEG setter mer pris på ting når de ikke kjøpes ved første innfall, men når man faktisk kan glede seg litt til det. En verdi jeg viderefører til barna mine. De får også lov til å glede seg til ting.

Bruktkjøp har jeg vært inne på her som en ting jeg setter pris på ved at andre bruker mer penger enn meg. At jeg synes det er flott at folk som har et høyere forbruk enn meg ikke bare lar tingene ligge og bli ødelagt, men faktisk selger eller gir bort.

Du tviholder på en slags offerrolle, virker det som. Og kommer med diverse idiotiske påstander om hva andre her mener. Klipper og limer til den store gullmedalje, nekter å se sammenhengen eller noe som helst annet enn det du kan presse inn i din egen forutinntatte tolkning. Kaller det foredrag og gud vet hva.

Det hadde vært langt mer interessant å diskutere om du kunne trekke til deg tærne og drite i martyropplegget ditt.

Og ja. Nå skriver jeg til deg. Det virker kanskje personfokusert som bare det, men jeg mener at det er hakket mer ærlig enn de småstikkene og halvkvedete "sannhetene" du serverer jevnt over her.

Dette ligner virkelig ikke deg slik jeg har lært deg å kjenne. Jeg vet at du kan bedre enn dette, så det hadde vært fint å se det på et mer anstendig nivå når du diskuterer. Dette er deg ikke verdig. Skjerp deg.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Det er en heeelt annen diskusjon, det er jeg enig, men kom ikke å si at misunnelse ikke eksisterer, for tror man det, ja da er man rimelig blind og godtroende.

Jeg skjønner virkelig ikke de sprangene tankene dine tydeligvis tar når du leser andres innlegg i denne tråden. Ingen her har vel sagt at misunnelse ikke eksisterer?

Og siden du tydeligvis vet at den og den innerst inne er misunnelig, men ikke sier det til noen...Når ble du tankeleser?

Jeg synes det er helt på trynet å møte ekstremt gode poeng fra sine "kritikere" med en lettvint "alle er så misunnelige på meg"-greie. Jeg beklager, men da ser jeg både tyggisbobler og tvinning av blonde lokker. For så urteit blir det.

Min motvilje bunner dessverre ikke mest i miljøhensyn, selv om jeg skulle ha likt å ha kunnet sagt det og synes miljøargumentene er gode og noe jeg er enig i. Men selve motviljen kommer av den mentaliteten jeg ofte synes jeg ser ligge bak overforbruk. For meg så virker det så til de grader overfladisk, egoistisk og kunnskapsløst. Og ja. Siden jeg setter pris på innsikt og sånt hos medmennesker så gjør det for meg en forskjell om folk f.eks. behandler ting pent, selger eller gir bort etterpå osv. Selv om det kanskje er nøyaktig samme innkjøp.

Når det gjelder folk som bruker store deler av sin fritid på å jakte på nye, dyre gjenstander så finnes jeg ikke misunnelig. Det handler ikke om at jeg er et edlere menneske eller noe sånt, men at jeg ikke kan fordra handleturer og styr. Gi meg derimot et større gavekort på Amazon.com.... :drømme:

Det jeg derimot kan forstå, er gleden over å skulle kjøpe noe man har spart til og prosessen med å velge mellom forskjellige produkter. Men for meg er jo dette at man må vente litt, spare litt osv. halve gleden. Så da kan jeg på en måte forstå en del av det som er fint med å kjøpe ting. For all del. Men jeg tror man går glipp av noe når det går inflasjon i det.

Men misunnelse?
Nope.

Kanskje fordi jeg føler meg veldig rik på det som betyr noe for meg? Jeg er tilfreds med eget liv og bruker kreftene mine på å forbedre det fremfor å skule så mye til sidemannen. Jeg vet jo også at en del av de som flotter seg med forbruk egentlig ikke har råd til det og kan vel ikke akkurat si at jeg misunner dem den smellen som kan komme den dagen livet forandrer seg. Jeg vet om flere tilfeller der det for et par år siden var sydenturer, husbygging, nye biler, det siste og nyeste innen alt osv. og hvor det nå er uførhet, samlivsbrudd, søvnvansker, kreditorer, tvangssalg og en utmattende sjonglering med regninger som alle er like viktige. Jeg misunner ikke i det hele tatt.

Men jeg gleder meg på vegne av de som nå faktisk klarer å finne glede i andre ting enn kjøpefesten. Det har vært mange morsomme spleisemiddager, mye humor, kreative julegaver og fine samtaler. Ting det omtrent ikke var rom for før. Selv med den belastningen dårlig råd gir så må jeg innrømme at jeg ser på f.eks. en av de jeg kjenner best og ser at hun aldri har virket lykkeligere. Om noen år vil økonomien være på rett kjøl igjen og hun vil sitte der med en rimelig god ballast i forhold til hva som virkelig betyr noe. En del av kjøpefestvennene forsvant jo så fort hun ikke hadde råd til å være med på moroa lenger. Istedet har hun venner som virkelig er der og setter pris på henne.

Faktisk må jeg innrømme at hun selv har blitt veldig mye mer likandes, empatisk og morsom å være sammen med enn da alt bare handlet om shopping, utseende, klær, frisør osv. Jeg er utrolig glad på hennes vegne og gleder meg med henne for hvert skritt hun kommer nærmere å få økonomien på bena igjen også.

Verken nå eller da har det falt meg inn å skulle være misunnelig. Om jeg ønsker meg noe så bretter jeg heller opp ermene og jobber mot målet selv.